Hva er marginalisering? Definisjon, former og tiltak i Norge

Marginalisering i korte trekk

Marginalisering handler om at personer eller grupper blir skjøvet mot samfunnets kant, slik at de får mindre makt, mindre innflytelse og færre muligheter til å delta. Begrepet brukes i sosiologi, pedagogikk, sosialt arbeid og politikk, og det dukker ofte opp i oppgaver og debatter om ulikhet. Fordi det brukes både i faglige tekster og i dagligtale, er det lett å bruke det upresist.

Denne guiden forklarer hva begrepet betyr, hvordan det skiller seg fra utenforskap og sosial eksklusjon, og hvordan det kommer til uttrykk i arbeidsliv og skole. Den gjengir også tall fra Statistisk sentralbyrå og beskriver hva myndighetene gjør.

Definisjon i sosiologi og samfunnsfag

Ifølge Store norske leksikon betyr marginalisering å gjøre noen marginale, altså mindre viktige, eller å bli det selv. Ordet brukes også om å holde noen utenfor makt og innflytelse. Definisjonen rommer dermed både et resultat og en handling.

Dette skillet er nyttig i fagtekster. Marginalisering kan forstås som en prosess, der noen gradvis flyttes til siden, og som en tilstand, der en gruppe befinner seg i en svak posisjon. I en analyse bør du avklare hvilken av de to du snakker om, og hvem eller hva som driver prosessen: regelverk, holdninger, økonomi eller manglende tilgang.

Marginalisering er også motstykket til integrering. Ifølge Store norske leksikon regnes marginalisering eller eksklusjon gjerne som motsatsen til integrering, og den innebærer at de sosiale og symbolske båndene mellom individ og samfunn svekkes. Det kan gi svak deltakelse og manglende tilhørighet og innflytelse for dem det gjelder.

Marginalisering, utenforskap og eksklusjon: hva er forskjellen?

Begrepene brukes ofte om hverandre, men de har ulik tyngde. Store norske leksikon beskriver utenforskap som et uttrykk i dagligtale for manglende sosial tilknytning til samfunnet rundt, for eksempel når noen ikke deltar i arbeidsliv eller utdanning, eller mangler språklig eller kulturell tilknytning. Samme kilde understreker at utenforskap ikke er etablert som fagterm, men er knyttet til andre sosiologiske begreper.

Utenforskap beskriver altså situasjonen, mens marginalisering peker på at noen blir gjort marginale. Eksklusjon går enda lenger i retning av aktiv utestenging. I Store norske leksikon står det at det er et sosialt problem når noen ekskluderes eller ikke inkluderes.

Utenforskap skal heller ikke forveksles med ensomhet. Ifølge Store norske leksikon beskriver ensomhet den individuelle, psykologiske opplevelsen av å mangle og savne relasjoner, mens utenforskap brukes strukturelt og sosiologisk om manglende sosiale koblinger i samfunnet. Fattigdom er heller ikke det samme. Lav inntekt kan bidra til marginalisering, men en marginalisert person kan ha ordentlig inntekt og likevel stå uten innflytelse, og motsatt.

Det er også en vanlig feil å kalle alle som mottar en ytelse for utenforstående. NAV skriver at det gir assosiasjoner til en gruppe som aldri er i arbeid, og at det er feil, siden de fleste mottar en ytelse i en begrenset periode før de går tilbake til arbeid eller over på alderspensjon.

Former for marginalisering

Marginalisering kan deles etter hvilken arena den skjer på. Økonomisk marginalisering handler om å stå svakt i arbeidsmarkedet eller leve med lav inntekt. Sosial marginalisering handler om svake nettverk og manglende tilhørighet. Politisk marginalisering betyr å stå utenfor makt og innflytelse, slik Store norske leksikon beskriver ordet. Kulturell marginalisering handler om at språk, tradisjoner eller identitet ikke anerkjennes.

Skjønnlitteraturen viser hvordan språk kan virke begge veier. Ifølge Store norske leksikon viser Zeshan Shakars roman «Tante Ulrikkes vei» hvordan språket kan gi innpass og føre til utenforskap, gjennom to unge menn som vokser opp i samme drabantby, men får ulik tilknytning til storsamfunnet.

Digital marginalisering er en nyere form. Forbrukerrådet peker på at mange havner utenfor forbrukermarkedene når de mangler eller ikke bruker de nødvendige hjelpemidlene, for eksempel digital ID eller en ny smarttelefon for å kjøpe bussbillett, mens kontantbetaling blir mindre mulig. Mer om dette finner du i artikkelen om digitalt utenforskap blant eldre.

Hvem som rammes oftere, varierer med forholdene. Store norske leksikon forklarer at sosiale problemer ikke er tilfeldig fordelt: personer med lav utdanning og dårlig økonomi har flere registrerte problemer enn de med stor innflytelse, høy utdanning og høy inntekt. I diskusjoner om utenforskap nevnes ofte innvandrere og pensjonister som grupper som deltar mindre enn andre, slik Store norske leksikon skriver. Ofte overlapper flere forhold hos samme person.

Marginalisering i arbeidslivet

Arbeidslivet er en sentral arena fordi jobb gir inntekt, nettverk og status. Ifølge regjeringen har Norge et velfungerende arbeidsmarked der de fleste er i jobb, men et overordnet mål er likevel å få flere i arbeid. Arbeidsmarkedspolitikken skal blant annet hindre at personer blir stående varig utenfor.

Marginalisering i arbeidslivet kan se ut på flere måter: å bli stående utenfor ved rekruttering, å få midlertidige og usikre oppdrag, eller å miste jobben uten å komme tilbake. Det er også forskjeller i arbeidsmiljø. Regjeringen skriver at det er store forskjeller i arbeidsmiljøforhold mellom ulike yrkes- og næringsgrupper, selv om trendene stort sett er positive.

Tall om langvarig stønadsmottak gir et bilde av omfanget. NAV oppgir at om lag 288 000 personer i 2015 hadde mottatt ytelser i to år eller mer uten å være i arbeid i perioden, og 197 000 i fem år eller mer. NAV konkluderer med at utenforskap ikke kan sies å være økende i Norge, siden stadig færre står lenge utenfor både i antall og andel.

Som arbeidstaker eller arbeidssøker er det praktisk å kjenne til hva som kan hjelpe. Har du blitt sagt opp, kan artikkelen om oppsigelse og rettigheter være til hjelp.

Marginalisering i skole og utdanning

Skolen er der mange for første gang møter ordentlig utestenging eller inkludering. Ifølge Store norske leksikon oppfattes vold, kriminalitet og avbrutt skolegang i dag delvis som et resultat av utenforskap og sosial eksklusjon.

Det finnes forskning på tiltak for unge som faller utenfor. Helsebiblioteket har en forskningsomtale som spør hvilke helhetlige tiltak som bidrar til økt deltakelse i arbeid og utdanning. Et eget hefte tar for seg forebygging av utenforskap blant unge med flerkulturell tilknytning, og det kan også være relevant for andre barn som strever med tilhørighet.

Marginalisering blant ungdom kan få alvorlige utslag. En artikkel som Helsebiblioteket presenterer, tar opp hvilke mekanismer som trekker ungdom mot gjengmiljøer, og den er ment for fagpersonell som jobber med ungdom i risikosonen.

Økonomi spiller inn også utenfor klasserommet. Ifølge SSB driver 59 prosent av barna fra familiene med lavest inntekt med organisert idrett, mot 83 prosent blant dem i den høyeste inntektskvartilen.

For en oppgave om skole er det lurt å sjekke hvilken gruppe tallene gjelder, og om de måler frafall, gjennomføring eller ungdom utenfor både arbeid og utdanning. Det er tre ulike mål, og de blandes lett.

Tall fra SSB om levekår og lavinntekt

SSB har en egen oversikt over levekårsstatistikk som dekker blant annet boforhold, fattigdomsproblemer, livskvalitet og levekår for personer med funksjonsnedsettelse. Ifølge SSB kartlegger fattigdomsstatistikken både økonomisk romslighet og tilgang på materielle og sosiale goder. Det er nyttig, siden marginalisering sjelden bare handler om penger.

Om barn skriver SSB at andelen som vokser opp i fattigdom i Norge fortsatt er lav, men at den har økt siden tidlig på 2000-tallet. Å bedre oppvekstvilkårene for barn i lavinntektsfamilier har derfor høy politisk prioritet. Samme side sier at kunnskapen om hvilke tiltak som har størst effekt på barns utvikling, er begrenset.

Når det gjelder ensomhet, viser en SSB-artikkel fra desember 2025 at 15 prosent av befolkningen føler seg ensomme. Ensomhet er individuelt og er ikke det samme som utenforskap, men tallene kan likevel si noe om tilknytning. SSBs livskvalitetsundersøkelse fra vinteren og våren 2025 viser dessuten at unge voksne har lavere livskvalitet enn eldre, og at unge kvinner er spesielt utsatt, ifølge SSB.

Ifølge SSB har ikke-heterofile lavere livskvalitet enn heterofile, og dette gjelder uavhengig av bosted.

Konsekvenser for helse og samfunn

Marginalisering påvirker helsen. Store norske leksikon skriver at fattige har dårligere helse og høyere registrert forekomst av sosiale problemer, og at dette i Norge blant annet har gitt store forskjeller i helseproblemer mellom bydeler i Oslo. Sosiale problemer kan dessuten være både årsak til og resultat av sykdom.

Folkehelseinstituttets Folkehelserapporten presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge, og kapitlene oppdateres jevnlig. Rapporten har blant annet temautgaver om barn og unges psykiske helse og om de viktigste folkehelseutfordringene.

Konsekvensene gjelder også samfunnet. Ifølge Store norske leksikon kan utenforskap i verste fall gi anomi, altså normløshet slik den franske sosiologen Émile Durkheim beskrev det, og når hele grupper står utenfor, kan det oppstå såkalte parallelle samfunn. Store norske leksikon peker også på at sosial isolasjon kan forsterke aldersrelaterte problemer hos mange eldre.

Strever du selv med tilhørighet eller psyken, finnes det hjelp. Artikkelen om mental helse og terapi beskriver hvordan du kan finne den.

Hva norske myndigheter gjør

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for sidene om arbeidsliv på regjeringen.no, der arbeidsmarkedspolitikken er omtalt. Regjeringen oppgir at politikken skal redusere og forebygge arbeidsledighet, motvirke avgang fra arbeidslivet og hindre at personer blir stående varig utenfor. Regjeringen og partene i arbeidslivet samarbeider gjennom trepartssamarbeidet, og IA-avtalen skal redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Statsbudsjettet for 2027 er omtalt med to konkrete poster på regjeringens side: 290 millioner kroner ekstra for å få flere i jobb og 300 nye plasser til varig tilrettelagt arbeid, opplyser regjeringen.

Frivillige organisasjoner får også støtte. NAV forvalter tilskuddsordningen Frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering på vegne av departementet, med sosialt og økonomisk vanskeligstilte som målgruppe. En evaluering på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet konkluderte med at målet nås, men at ordningen ikke er utformet og forvaltet på mest hensiktsmessig måte.

Digitalisering er en egen utfordring for velferdstjenestene. NAV viser til en SINTEF-rapport der fagpersoner nevner helseutfordringer, språkutfordringer, mangel på digital kompetanse og manglende tilgang til utstyr eller innlogging som typiske barrierer.

Digital marginalisering og hverdagens tjenester

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggerne, men Nav skriver at overgangen til selvbetjening også har skapt bekymring for om alle får del i fordelene. Forskningsprosjektet Digital ekskludering, finansiert av Nav, undersøker hvilke grupper som er mer digitalt sårbare enn andre, hvilke forhold som skaper sårbarheten og hvilke barrierer de møter når de skal bruke digitale velferdstjenester med selvbetjening. Prosjektet beskriver at overgangen til selvbetjeningsløsninger har økt bekymringen for om alle innbyggere får ta del i fordelene, opplyser Nav.

Delrapporten bygger på en litteraturgjennomgang, en spørreundersøkelse og intervjuer med fagpersoner som veileder sårbare brukere, blant andre ansatte ved bibliotek, i lavterskeltilbud innen rus og psykisk helse og i kommunale innvandrertilbud. De intervjuede fagpersonene nevner helse, sosiale forhold og språk som typiske barrierer, i tillegg til at byråkratisk og digital kompetanse mangler, opplyser Nav. Manglende tilgang til datautstyr, internett eller innloggingsmuligheter som BankID, passord og kodebrikke nevnes også som hindre.

Blant de helserelaterte og sosiale barrierene er det særlig sammensatte utfordringer og livskriser som skaper vansker, ifølge Nav. For noen skyldes det lav selvtillit og mange nedturer gjennom livet, for andre brå endringer etter sykdom eller skade, og i begge tilfeller kan det bli overveldende å tenke på å logge seg inn på nav.no. Samtidig mener de intervjuede at digitale løsninger på sikt også kan gi økt myndiggjøring for flere, men at det tar tid og krever mye bistand. Mange av dem som hjelper, mangler selv spesiell kompetanse til slik veiledning, og de etterlyser både mer ressurser og trygge løsninger for å bistå uten å få tilgang til sensitiv informasjon, opplyser Nav.

Utenforskap kan også ramme som forbruker. Forbrukerrådet peker på at mange står utenfor forbrukermarkedene fordi de mangler eller ikke bruker redskapene som skal til for å få tak i varer og tjenester. Som eksempler nevner Forbrukerrådet at digital identifikasjon kreves for offentlige tjenester, at en oppdatert smarttelefon kan være nødvendig for å kjøpe bussbillett, og at muligheten til å betale med kontanter faller bort. For leseren som skriver oppgave er dette et nyttig eksempel på at marginalisering ikke bare handler om inntekt og jobb, men også om tilgang til de praktiske verktøyene som hverdagen forutsetter. Mer om temaet finnes i artikkelen om digitalt utenforskap blant eldre.

Oppsummering: slik bruker du begrepet riktig

Bruk marginalisering når du vil si at noen skyves til siden og mister makt eller innflytelse, og utenforskap når du beskriver en tilstand der noen ikke deltar. Ensomhet er en individuell opplevelse, og fattigdom er en økonomisk situasjon. Skriv hvilken arena du snakker om, og hvem som rammes.

De vanligste feilene er å bruke begrepene som synonymer, å kalle alle med en ytelse for utenforstående og å gjengi tall uten årstall eller gruppe.

Bruk statistikk fra SSB og FHI for tall, Store norske leksikon for begrepsavklaring og forskningsrapporter for tiltak. Skill tydelig mellom det kildene faktisk viser og dine egne tolkninger.