WTO regulerer internasjonal handel gjennom handelsavtaler. Slik fungerer organisasjonen, og slik berører den Norge og norske bedrifter.
Innhold i artikkelen (5)
Hva er WTO?
Verdenshandelsorganisasjonen, forkortet WTO, ble etablert 1. januar 1995 som resultat av Uruguay-runden (1986–94). Den er etterfølger til GATT (Generalavtalen om tolltariffer og handel) fra 1947. WTO har i dag 166 medlemsland. Organisasjonen er en arena for forhandlinger om handelsregler mellom land, med mål om at handelen skal flyte jevnt og forutsigbart.
WTO er ikke en verdensdiktator som påtvinger regler, men et forum der medlemslandene forhandler seg fram til felles regler. Organisasjonen administrerer handelsavtaler og løser handelskonflikter når de oppstår. Norge har vært medlem siden organisasjonen ble opprettet i 1995, og har dermed de samme rettighetene og pliktene som andre medlemmer.

Tall og trender
WTO har i dag 166 medlemsland, sist utvidet 30. august 2024. Tidligere forhandlingsrunder har hatt stor effekt: industrilandenes tollsatser på industrivarer falt gradvis til under 4 prosent innen midten av 1990-tallet.
Slik fungerer handelsavtaler
Handelsavtaler er avtaler mellom land som senker toll og fjerner handelshindringer. WTO koordinerer forhandlingene mellom medlemmene. Det viktigste prinsippet er bestevilkårsprinsippet (most-favoured-nation): gir et medlem en handelsfordel til ett land, må som hovedregel den samme fordelen gis til alle WTO-medlemmer.
Direkte påvirkning på lommeboken din
Tollsatsene er en sentral del av det WTO-medlemmene forhandler om. Hvert medlem fastsetter sine egne tollsatser, men reduksjoner forhandles i multilaterale runder, og reglene skal være bundet og offentlig kjent, slik at bedrifter kan stole på at vilkårene ikke endres vilkårlig.
Norges lave tollsatser på mange eksportvarer kommer ikke bare fra WTO-medlemskapet, men også fra landets egne frihandelsavtaler: Norge har 34 bilaterale frihandelsavtaler med 45 land, hvorav 32 er inngått gjennom EFTA-samarbeidet.
Nærmere enn du tror
Gjennom WTO-medlemskapet får norske eksportbedrifter forutsigbare vilkår i andre lands markeder. For en liten, eksportavhengig økonomi er det et viktig rammeverk.
Oppstår det uenighet om hvordan reglene skal forstås, kan saken bringes inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme i stedet for at landene tyr til ensidige mottiltak. Systemet har imidlertid en svakhet: WTOs ankeorgan har ikke kunnet behandle nye anker siden det siste sittende medlemmets mandat løp ut 30. november 2020.






