Hvalsafari: Norge, Azorene og Grønland — sesonger, arter og pris

Hvalsafari i Norge, Azorene og Grønland — hva du faktisk kan forvente

Hvaler og delfiner finnes i alle verdens hav, og det regnes med rundt 80 nålevende hvalarter fordelt på ni familier, ifølge Store norske leksikon. Norge, Azorene og Grønland er tre av de mest tilgjengelige stedene i Nord-Atlanteren for å oppleve dem fra båt, men artene, sesongene og hva slags opplevelse du får, er svært forskjellige fra sted til sted.

Felles for alle tre destinasjonene er at hvalene følger maten, ikke kalenderen: i Norge er det sildas vandringer som avgjør hvor og når hvalene dukker opp, i Grønland åpner og lukker isen sesongen for de ulike artene, og på Azorene gjør de dype havområdene nær kysten at spermhval kan sees året rundt.

Grønland: Diskobukten, isfjell og grønlandshval om vinteren

Diskobukten på Grønlands vestkyst er et av de viktigste områdene i verden for grønlandshval. Mellom 500 og 1 000 dyr svømmer inn i bukten fra januar, og arten er tallrik i og ved bukten fra januar til mai, med en bestand i Vest-Grønland anslått til rundt 1 500 voksne individer, ifølge Visit Greenland. Det betyr at grønlandshvalen stort sett er borte igjen før den vanlige turistsesongen med båtturer fra Ilulissat starter om sommeren.

Om sommeren, når Diskobukten er lettest tilgjengelig for turistbåter, er det i stedet knølhval, finnhval og vågehval som dominerer synet — om sommeren kan hvalene nesten bli flere enn isfjellene i bukta, ifølge Visit Greenland. Hvalross forbindes ofte med Diskobukten, men arten holder seg i hovedsak til grunne banker vest for Diskoøya og ved Store Hellefiskebanke nær Sisimiut, ikke i selve bukten, og oppholder seg der fra høst til vår — om sommeren er den stort sett fraværende, ifølge NAMMCO, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen.

Azorene: Spermhval hele året, bardehval om våren

Azorene ligger rundt 1 500 km vest for det portugisiske fastlandet, med en flytid fra Lisboa på rundt to til to og en halv time, ifølge Azores.com. Øygruppen ligger nær dype havområder, noe som gjør at spermhval kan observeres året rundt og regnes som områdets kjenneart, ifølge Visit Azores og Futurismo.

De store bardehvalene — blåhval, finnhval og seihval — er på gjennomtrekk mellom vinterkvarter nær ekvator og sommerens beiteområder ved Grønland, Island og Norge, og passerer Azorene hovedsakelig fra mars til juni, ifølge Futurismo. Enkelte blåhval kan i tillegg sees nær øya Faial store deler av året, ifølge Visit Azores.

Hvor mange arter finnes egentlig?

Verdens hvaler og delfiner deles i bardehvaler og tannhvaler, og det regnes med rundt 80 nålevende arter fordelt på ni familier, ifølge Store norske leksikon. Delfinfamilien er den klart største gruppen med 36 arter, ifølge samme kilde. Hvor mange av dem som faktisk lar seg se fra en turistbåt, avhenger helt av sesong og sted.

Sesong: Når hvalene faktisk er der

I Norge er det to helt forskjellige sesonger på to forskjellige steder. Ved Andenes i Vesterålen er spermhval til stede mesteparten av året, med hovedsesong fra mai til midt i september, i det næringsrike Bleiksdjupet like utenfor havna, ifølge Whalesafari AS. Lenger nord, i fjordene ved Skjervøy og Kvænangen, er det spekkhoggere og knølhval som følger sildestimene inn i fjordene, i en sesong som normalt varer fra november til utgangen av januar, ifølge Havforskningsinstituttet. Knølhvalen selv trekker mot Nord-Norge-kysten for å beite på sild fra oktober–november, ifølge Store norske leksikon.

I Grønland er sesongen nesten speilvendt av det man skulle tro: grønlandshvalen er tallrik i Diskobukten fra januar til mai, mens den vanlige turistsesongen med båtturer fra Ilulissat går om sommeren, når det heller er knølhval, finnhval og vågehval som viser seg, ifølge Visit Greenland. På Azorene er spermhval synlig hele året, mens blåhval, finnhval og seihval hovedsakelig passerer fra mars til juni, ifølge Futurismo.

Norge: To hvalsafari-sesonger på samme kyst

Norge har ikke én hvalsesong, men to, på to forskjellige steder. Ved Andenes i Vesterålen kombinerer Whalesafari AS turer med forskning på spermhval i Bleiksdjupet, et næringsrikt dyp like utenfor havna, med hovedsesong fra mai til midt i september, ifølge Whalesafari AS.

Lenger nord og senere på året, fra november til utgangen av januar, trekker store sildestimer inn i fjordene ved Skjervøy og Kvænangen i Troms, fulgt av spekkhoggere og knølhval på jakt etter mat, ifølge Havforskningsinstituttet. Forskerne har pekt på at sildas overvintringsmønster kan endre seg over tid, noe som gjør at akkurat hvilke fjorder som blir gode observasjonssteder et gitt år, kan variere.

Utstyr: Lag på lag, og beskyttelse mot saltvann

Uansett destinasjon og årstid er det kaldt og fuktig på åpent hav. Lag-på-lag-prinsippet gjelder: ullundertøy, et varmt mellomlag og en vind- og vanntett ytterjakke, i tillegg til lue, hansker og varme sokker. Det gjelder også om sommeren i Grønland og Nord-Norge, og selv på Azorene kan vind og sjøsprut gjøre det kaldere enn lufttemperaturen skulle tilsi.

Kameraer og telefoner utsettes for saltvannssprut, så en vanntett bag eller pose er fornuftig. Et teleobjektiv gjør det lettere å fange hval på avstand, men moderne mobiltelefoner med god zoom kan også gi brukbare bilder når lyset er godt. Er du utsatt for sjøsyke, er reisesyketabletter verdt å ha med — turene går ofte i åpent farvann.

Slik foregår en typisk hvalsafari

De fleste operatører følger et lignende mønster: fremmøte ved kaia, en sikkerhetsgjennomgang før avgang, og deretter utseiling til området der hval er observert den siste tiden — gjerne basert på tips fra fiskere, andre båter eller egne spottere om bord. Hvor lang tid det tar før første observasjon, og hvor mange møter en tur gir, varierer med sesong, vær og hvor mye mat som er tilgjengelig i området der og da.

Ingen operatør kan garantere hvalsyn, og løfter om garantert observasjon bør møtes med skepsis. Hvaler bruker mesteparten av tiden under vann, så du får som regel bare et kort glimt av rygg, hale eller blås før dyret dykker igjen — noe som gjør god tålmodighet vel så viktig som godt kamerautstyr.

Hvale- og delfinarter du kan møte

Hvor mange arter du faktisk kan møte, avhenger av hvilken destinasjon og sesong du velger. Her er de artene som går igjen på hvalsafari i Norge, Azorene og Grønland:

• Blåhval: Verdens største dyr, opptil 32 meter langt og inntil 190 tonn tungt i den sørlige halvkule; individer i Nord-Atlanteren blir vanligvis 27–28 meter og opptil 150 tonn, ifølge snl.no. Sjelden å se, men uforglemmelig.
• Spermhval: Kan dykke ned mot 3 000 meters dyp i jakt på blekksprut, med dykk på opptil 90 minutter. Kjennetegnes av et stort, butt hode og et pustebås som sitter fremme på venstre side, ifølge snl.no.
• Knølhval: Kjent for å slå med luffene og hoppe helt ut av vannet. Trekker mot Nord-Norge-kysten fra oktober–november for å beite på sild, og regnes som en av de mest fotogene hvalartene, ifølge snl.no.
• Finnhval: Klodens nest største dyreart etter blåhvalen, og en av de raskeste hvalene med en toppfart på rundt 15 knop, ifølge snl.no.
• Delfiner: Delfinfamilien er den klart største hvalgruppen med 36 arter, sosiale og nysgjerrige, og ofte de første som kommer nær en båt, ifølge snl.no.

Hva som faktisk avgjør prisen: logistikk, ikke selve båtturen

Prisnivået for en hvalsafari varierer mye mellom operatører og sesong, og de fleste oppgir aktuelle priser direkte på egne nettsider — det er tryggere å sjekke der enn å stole på gamle tall. Det som derimot er forutsigbart, er hvor mye logistikken rundt turen koster.

En tur til Grønland krever normalt flere mellomlandinger, for eksempel via Reykjavik og Nuuk, før du når frem til vestkysten, mens Azorene har flyruter fra flere europeiske byer og en flytid fra Lisboa på rundt to til to og en halv time, ifølge Azores.com. En hvalsafari i Nord-Norge krever verken interkontinental flyreise eller visum for nordmenn, og kan kombineres med en helgetur til Tromsø, Skjervøy eller Andenes.

Regelverket: dette sier loven om avstand under hvalsafari

I Norge regulerer forskrift om utøvelse av hvalsafari hvor nær en båt eller en person i vannet kan gå et fartøy i fiske eller faststående fiskeredskap som steng — dette henger sammen med at hvalene i Nord-Norge følger fiskeflåten og sildestimene, slik at avstand til fiskeriaktivitet i praksis også betyr avstand til der hvalene beiter.

Miljø- og etiske hensyn: Er hvalsafari dårlig for hvalene?

Fartøy som driver hvalsafari, skal etter forskrift om utøvelse av hvalsafari § 4 holde minst 0,2 nautiske mil (370 meter) avstand til et fartøy i fiske, en steng eller faststående redskap, mens det er forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 0,4 nautiske mil (740 meter). Reglene skal blant annet hindre at hvalsafari kommer i konflikt med fisket der hvalene selv beiter.

Utover dette kan båttrafikk forstyrre hvalers naturlige atferd, migrasjon og kommunikasjon, siden mange arter er avhengige av lyd for å orientere seg og finne hverandre under vann. Ansvarlige operatører reduserer fart og støy når hval er i nærheten, og seriøse operatører er tydelige på egne retningslinjer for avstand. World Cetacean Alliance er et internasjonalt anerkjent nettverk for ansvarlig hvalturisme — men det gjelder bare dersom den enkelte operatøren faktisk er tilsluttet, så sjekk det direkte på operatørens nettside.

Slik blir du klar til turen — konkrete neste steg

Valg av destinasjon bør styres av hva slags opplevelse som er viktigst. Å se store bardehvaler som blåhval og finnhval på gjennomtrekk peker mot Azorene om våren. Sjansen for grønlandshval og isfjell i tillegg peker mot Grønland. En kortreist tur uten interkontinental flyreise peker mot Nord-Norge — enten spermhval ved Andenes om sommeren, eller spekkhoggere og knølhval ved Skjervøy om vinteren.

Book direkte med en navngitt operatør, les deres egne vilkår for refusjon eller ny tur ved uteblitte observasjoner, og sjekk værmelding og sesong før du reiser. Pakk i lag, beskytt elektronikk mot saltvann, og ha reisesyketabletter tilgjengelig — resten avgjøres av vær, sesong og hvor mye mat som finnes i havet akkurat den dagen.