En gjennomgang av hvorfor fuglebestanden i Norge endrer seg, hvilke arter som blir færre, og hva du kan gjøre for å hjelpe fuglene.
Innhold i artikkelen (6)
Norges fugler står under press
Norges fuglebestander er under press. Rødlista for 2021 viser at en betydelig andel av de norske fugleartene er truet, og både sjøfugl og arter i kulturlandskapet er blant de hardest rammede. Årsakene er sammensatte, men habitattap, endringer i jordbruket og klimaendringer går igjen som de mest dokumenterte driverne. Denne artikkelen ser på hva som faktisk er dokumentert om utviklingen, hvilke arter som er hardest rammet, og hva du selv kan gjøre.
Tall og trender
93 av 234 vurderte fuglearter på det norske fastlandet sto på Artsdatabankens rødliste for 2021 – 40 prosent av artene, hvorav 62 er vurdert som truet og tre er regionalt utdødd. Nedgangen er tydeligst i kulturlandskapet: ifølge Norsk Ornitologisk Forening har rundt 40 prosent av fuglene i norsk jordbrukslandskap forsvunnet siden 2000, og vipe er nesten borte som hekkefugl – ni av ti individer er borte siden 2008 alene. Sjøfuglene er enda hardere rammet: krykkje er vurdert som sterkt truet (EN), med en bestandsnedgang på 50–80 prosent over de tre siste generasjonene og en nedgang på rundt 75 prosent i kolonier ved Barentshavet mellom 1989 og 2013. Lunde er også vurdert som sterkt truet, og på Røst i Nordland er bestanden redusert med rundt 84 prosent.
Habitattap er hovedfienden
Habitattap er den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren for rødlistede arter i Norge: ifølge Artsdatabankens oversikt over påvirkningsfaktorer er ni av ti trua arter negativt påvirket av arealendringer, som nedbygging, skogbruk eller nedlagt jordbruksdrift. For fugler betyr dette i praksis at hekkeplasser, næringsområder og hvileplasser forsvinner når myrer dreneres, gammelskog hogges eller kulturlandskap gror igjen eller bygges ned. Forurensning og påvirkning fra andre arter kommer på henholdsvis andre- og tredjeplass blant påvirkningsfaktorene.
Hvilke fuglearter er mest truet?
Kongeørnen ble i mange tiår skutt, forgiftet og fikk reirene plyndret, slik at bestanden var lav utover store deler av 1900-tallet. Arten ble totalfredet i 1968, og bestanden har siden stabilisert seg, ifølge Store norske leksikon, som viser til et anslag på 1207–1537 hekkende par i 2015. Sjøfuglene sliter derimot fortsatt: krykkje og lunde er begge vurdert som sterkt truet (EN) på rødlista, med bestandsnedganger på 50–80 prosent over de tre siste generasjonene. Snøugle er vurdert som kritisk truet (CR) – det er i gjennomsnitt færre enn 50 reproduserende individer i Norge årlig, ifølge Artsdatabanken. I jordbrukslandskapet er vipe blant artene med kraftigst tilbakegang, med rundt ni av ti individer borte siden 2008, ifølge BirdLife Norge.
Klimaendringenes rolle
Klimaendringer kan skape en mismatch mellom fuglenes hekketidspunkt og når maten er tilgjengelig. Et kjent eksempel er svarthvit fluesnapper, som er avhengig av målerlarver på løvtrær tidlig i sesongen: når bjørka løvsprenger tidligere på grunn av et varmere klima, kommer fuglene til dekket bord for sent. Studier fra Nederland og England har vist bestandsnedganger på opptil 90 prosent i områder med tidligst larvetopp, ifølge BirdLife Norge. Norsk hekkefuglovervåking har foreløpig ikke påvist en tilsvarende signifikant trend for arten i Norge, men mekanismen gjelder generelt for langdistansetrekkere som er avhengige av presis timing mellom ankomst og næringstilgang.
Hva kan du gjøre?
Du trenger ikke være ornitolog for å bidra. Om vinteren kan du gjøre fuglene mindre sårbare ved å mate dem med solsikkefrø, havre, meisboller og frukt på et fast fôringssted, ifølge BirdLife Norge. Utekatter tar mellom 6 og 7 millioner fugler i Norge årlig, ifølge en rapport fra Norsk Ornitologisk Forening; en bjelle eller et synlig, fargerikt halsbånd på katten reduserer fangsten. Å plante stedegne busker og trær som gir bær og frø, la deler av hagen gro noe villere, og unngå plantevernmidler er andre tiltak som gir fuglene bedre levevilkår. Du kan også støtte arbeidet til BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening), som driver den nasjonale overvåkingen av hekkefugl og sjøfugl i Norge.
Emner
