Fakta om fugler i Norge: arter, trekk, hekking og regler

Fugler i Norge: hva artikkelen gir svar på

Fugler er varmblodige virveldyr som har to bein og legger egg, og kroppen er dekket av fjær, ifølge Store norske leksikon. De fleste kan fly, og mange arter er trekkfugler som flytter lange avstander hvert år, slik Store norske leksikon beskriver det. Fuglene finnes på alle kontinenter og havområder, og de har tilpasset seg ekstreme leveområder som saltsjøer, isbreer og ørkener, opplyser Lille norske leksikon.

Artikkelen tar for seg hvor mange arter som er sett i Norge, hvordan fuglene hekker og trekker, og hvordan de tilpasser seg årstidene. Den forklarer også hva som er kjent om rødlistede arter og fremmede arter, og hva lovverket sier om jakt og aktsomhet. Til slutt følger praktiske råd for voksne, foreldre og lærere.

Fugler er lette å følge med på fordi de er synlige og ofte lar seg observere fra egen hage, fra skolegården eller på tur. Det gjør dem til et godt utgangspunkt for å lære barn om natur, årstider og hensyn til dyrelivet.

Hvor mange fuglearter er påvist i Norge?

Det finnes rundt 10 000 fuglearter i verden, og ifølge Lille norske leksikon er 500 av dem sett i Norge. Tallet omfatter altså alle arter som er observert i landet, også de som bare har vært innom som sjeldne gjester.

Det er forskjell på arter som er observert og arter som hekker her fast.

Størrelsene varierer mye. Knoppsvanen er tyngst i Norge, og norske fugler kan veie opptil 16 kilo, mens fuglekongen er Norges minste fugl og veier bare 5 gram, opplyser Lille norske leksikon. Havørnen har det største vingespennet, på opptil 265 centimeter, opplyser Lille norske leksikon.

Også flyhastigheten er svært ulik. Småfugler flyr i 30–40 kilometer i timen, svaler kan nå 100–200 kilometer i timen, og en vandrefalk i stup kan komme opp i 400 kilometer i timen, opplyser Lille norske leksikon.

Hekking: når og hvor fuglene legger egg

Forplantningen hos fugler kalles hekking, og det er hunnen som legger eggene. De fleste fuglene her i landet hekker om våren, og lys og temperatur ser ut til å være avgjørende for når forplantningen settes i gang, opplyser Store norske leksikon. Enkelte andefugler etablerer seg i par allerede fra oktober.

De fleste norske fuglearter har bare ett ungekull hvert år. To eller flere kull forekommer hos enkelte spurvefugler og duer, og tyrkerdua og svartstrupen kan fullføre fire eller fem kull i perioden mars–oktober, opplyser Store norske leksikon.

Bydua er et godt eksempel på en art med mange kull. Hos bydua legger hunnen ett eller to egg åtte til 12 dager etter paringen, eggene klekkes om lag 18 dager senere, og ungene forlater reiret fire til seks uker etter klekking, opplyser Folkehelseinstituttet. Bydua har vanligvis tre til fire kull i året, og eggleggingen kan starte så tidlig som februar–mars.

Måkene viser hvor ulikt fugler kan bygge. Ifølge Folkehelseinstituttet varierer hekkemåten med arten: noen måker hekker som enkeltpar spredt i terrenget, mens andre samles i kolonier som kan telle opptil flere tusen par. Reiret kan ligge på hustak, bakken eller fjell, og fiskemåka kan også bygge i trær.

Måkene legger som regel eggene fra midten av april til ut i juni, opplyser Folkehelseinstituttet. Vanligvis legges tre egg, rugetiden er om lag fire uker, og ungene er flyvedyktige etter 4 til 6 uker, opplyser Folkehelseinstituttet.

Trekkfugler, standfugler og streifere

Trekkfugler er fugler som vandrer mellom hekkeområder og overvintringsområder, mens fugler som lever fast i et område kalles standfugler, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon. Mange fugler trekker sørover om høsten fordi de ikke tåler det kalde klimaet om vinteren.

Dietten henger tett sammen med trekket. Hvis dietten varierer sterkt gjennom året, slik den gjør for insektetere, er fuglene ofte trekkfugler, opplyser Store norske leksikon. Bydua er et eksempel på det motsatte: den er hovedsakelig stasjonær, men kan foreta en del streif- og næringstokt, opplyser Folkehelseinstituttet.

Trekkfuglene deles inn i værfugler og instinktfugler. Værfuglene kommer ofte tidlig på våren og trekker bort sent på høsten, og trekkavstandene er relativt korte, for eksempel til landene rundt Nordsjøen. Hos rødstrupe og svarttrost overvintrer bare noen av fuglene i Norge, mens resten trekker bort, forklarer Store norske leksikon.

For instinktfuglene er ofte daglengde det som utløser trekkinstinktet. De kommer sent om våren og trekker tidlig sørover, og storspove og gjøk kan dra allerede i juni–juli. Dårlig vær og matmangel etter ankomst kan gi stor dødelighet, opplyser Store norske leksikon.

Rødnebbterna trekker aller lengst: i august–september kan den fly fra blant annet Svalbard til farvann ved Antarktis, en strekning på opptil 17 000 km hver vei, to ganger i året, opplyser Store norske leksikon. Næringstrekk oppstår når matmangel tvinger fuglene til å flytte midlertidig, for eksempel hos tårnseileren.

Fugler omkommer ved å fly mot fyrlykter, inn i gassflammer på oljeplattformer og mot vindmøller, og de er utsatt for nettfangst, jakt, oljesøl og miljøgifter, opplyser Store norske leksikon. Hvordan vårtrekket forløper i Norge, er beskrevet i Vårtrekk i Norge: Slik kommer fuglene tilbake.

Slik tilpasser fugler seg klima og årstider

Nebbet er ofte tilpasset dietten. Insektetere har ofte spisse nebb, frøetere tykkere nebb, og rovfugler har kraftige nebb med en krok i enden, opplyser Store norske leksikon. Arter som kan spise mye forskjellig kalles generalister, og arter med en begrenset diett kalles spesialister.

Ulike fuglearter lever av alt fra gress, frø og nektar til insekter, fisk og andre dyr, slik Store norske leksikon beskriver det. Noen fugler er altetere, og noen spiser bare fisk, slik Lille norske leksikon beskriver det. Måkene er et eksempel på altetere: de trives like godt med fisk, krabber og skjell som med brødrester, og de lærer fort å stjele mat fra cafébord og søppeldunker, opplyser Folkehelseinstituttet.

Hukommelse er også en tilpasning. Ifølge Store norske leksikon regnes kråkefugler som svært intelligente, og det har de gjort lenge, mens enkelte meisearter kan huske tusenvis av gjemmesteder der de har lagt fra seg mat.

Fuglene har altså to hovedstrategier mot årstidene: å reise bort eller å bli og bruke mat og skjul mer effektivt.

Fugler på rødlista

Kildene som er gjennomgått her gir ikke tall for hvor mange fuglearter som er vurdert som truet, og slike tall er ikke gjengitt. Les mer om status for truede arter i Truede arter i Norge: status, årsaker og bevaringstiltak.

Et konkret eksempel finnes blant måkene. Folkehelseinstituttet opplyser at flere av måkeartene er regnet som truet og satt på rødlista, og nevner fiskemåke, gråmåke, hettemåke og krykkje. Det viser at arter som er vanlige i bybildet, likevel kan gå tilbake på landsbasis.

Dette er et viktig poeng for den som vil forstå fuglenes situasjon. At man ser mange måker på en søppelfylling eller i en havn, sier lite om hvordan hele bestanden har det. Naturmangfoldloven setter som mål at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder, opplyser naturmangfoldloven § 5.

Hvorfor bestander endrer seg, er behandlet i Hvorfor forsvinner Norges fugler?.

Fremmede fuglearter og fremmedartslista

Ifølge Artsdatabanken er en art fremmed når mennesker har hjulpet den til et område der den ikke hører naturlig hjemme. Det gjelder også arter som er fremmede i et naboland og ikke forekommer naturlig i Norge, opplyser Artsdatabanken. Loven definerer en fremmed organisme som en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, opplyser naturmangfoldloven § 3.

Fremmedartslista inneholder risikovurderinger av over 2300 fremmede arter og er først og fremst et kunnskapsgrunnlag for forvaltningen, opplyser Artsdatabanken. Den må ikke forveksles med forbudslista, som er en liste over arter det er forbudt å innføre, selge eller bruke, og som Klima- og miljødepartementet har ansvaret for. Fra 1. januar 2021 inneholdt forbudslista 30 arter av karplanter og amerikansk hummer, opplyser Artsdatabanken.

Et fuglerelatert eksempel på en art med menneskelig opphav er bydua. Den stammer fra rømte tamduer, som igjen er etterkommere av klippeduer, opplyser Folkehelseinstituttet.

Når Artsdatabanken vurderer økologisk effekt, ser den på hvor sterkt arten påvirker andre arter og naturtyper negativt, opplyser Artsdatabanken.

Fredning, jakt og regler for fugler

Naturmangfoldloven definerer vilt som naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, og dyr omfatter også fugler, opplyser naturmangfoldloven § 3. Fugler er altså omfattet av både viltlovens og naturmangfoldlovens regler.

Etter viltloven § 9 fastsetter Kongen hvilke arter som kan jaktes, og direktoratet fastsetter jakttiden for hver art og hvilke områder jakten kan foregå i. Jakttiden kan variere mellom landsdeler og settes ulikt for hann og hunn og for eldre og yngre individer. Loven sier også at det ikke bør fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for arten.

Jakt og fangst er ikke tillatt fra og med 24. desember til og med 31. desember, og heller ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag, opplyser viltloven § 10. Direktoratet kan uten hensyn til regler om fredning og jakttider gi fellingstillatelse på sjøfugl og and til bruk som menneskeføde der dette er vanlig, opplyser viltloven § 15.

Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov, opplyser viltloven § 7.

Alle har dessuten en generell aktsomhetsplikt. Etter naturmangfoldloven § 6 skal enhver opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.

Fugler, smitte og helse: fugleinfluensa, lopper og møkk

Fugler kan også påvirke menneskers helse, og det er nyttig å vite hva som er reelt og hva som er overdrevet. Fugleinfluensa er en dyresykdom på nasjonal liste 1, og Mattilsynet opplyser at mistanke eller påvisning hos tamme fugler må varsles umiddelbart på telefon 22 40 00 00. Den som finner syke eller døde ville fugler og mistenker fugleinfluensa, kan melde fra til Mattilsynet gjennom et eget skjema på samme side.

Folkehelseinstituttet skriver at måker kan bli rammet av fugleinfluensa, og at det sommeren 2023 førte til massedød blant måker i Nord-Norge. Ifølge Folkehelseinstituttets skadedyrhåndbok smitter viruset som rammer fugler vanskelig over til mennesker, men det er likevel viktig å være forsiktig med døde fugler og bruke egnet beskyttelsesutstyr. Praktisk betyr det at man bør være forsiktig med døde fugler og bruke egnet beskyttelsesutstyr.

Et annet kjent plagsomt forhold gjelder reirene. Helsenorge oppgir at fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima, for eksempel i fuglekasser, hule trestammer og under takstein, og at det ikke er farlig å bli bitt. Bitt er mest vanlig fra slutten av mars til begynnelsen av juni, men mange opplever også bitt om høsten. Ifølge samme kilde bør årets nye reir fjernes 2–3 uker etter at ungene har forlatt reiret, fordi det da er minst lopper. Her gjelder det å huske reglene om reir og egg som ellers beskytter fuglene, så reir skal ikke fjernes mens de er i bruk.

Møkk og fôring har også en helseside. Folkehelseinstituttet oppgir at fuglemøkk kan inneholde sykdomsfremkallende organismer som Salmonella og Campylobacter, opplyser skadedyrhåndboken om måker. Regelmessig rengjøring av fuglebrett og annet fôringsutstyr kan redusere smittepresset, og det gjelder særlig når det gjøres utendørs med hansker, ifølge skadedyrhåndboken om bydue. Ifølge skadedyrhåndboken om bydue er fôringsautomater, frøposer og annet fôr som henges opp, å foretrekke framfor fuglebrett. Slik kommer fuglene mindre tett på hverandre ved matplassen.

Praktiske råd: slik lærer du mer og hjelper fuglene

Statens vegvesen og entreprenøren Skanska lyttet etter fuglesang tidlig om morgenen for å finne reir før trefelling på Ramstadsletta, og i det prosjektet ble fristen satt til 15. juli for at ungene skulle rekke å komme seg på vingene, opplyser Statens vegvesen. Fristen gjelder det prosjektet, ikke alle trefellinger. Samme logikk kan brukes ved hagearbeid: sjekk busker og trær for reir før klipping om våren og sommeren.

Reir kan bli en kilde til lopper. Fuglelopper finnes i reir i fuglekasser, hule trestammer og under takstein, og det er mest vanlig å bli bitt om våren, opplyser Helsenorge. Det anbefales å fjerne årets nye reir 2–3 uker etter at ungene er fløyet, for da er det minst lopper. Fjorårets gamle reir kan fjernes utenom hekkesesongen, opplyser Folkehelseinstituttet.

Fôring bør gjøres med omtanke. Ifølge Folkehelseinstituttet kan smittepresset reduseres ved å rengjøre fuglebrett og annet fôringsutstyr jevnlig. Instituttet mener fuglebrett helst bør byttes ut med fôringsautomater, frøposer eller annet fôr som henges opp. Rengjøring utendørs og med hansker reduserer smitterisikoen.

Fugleinfluensa er en grunn til å være forsiktig med døde fugler. Måker ble rammet av fugleinfluensa med massedød i Nord-Norge sommeren 2023, og døde fugler bør håndteres med egnet beskyttelsesutstyr, opplyser Folkehelseinstituttet. Har du funnet syke eller døde ville fugler og mistenker fugleinfluensa, kan du melde fra via Mattilsynet. Mattilsynet har også en side for å registrere hobbyhold av fugl.

Måkeegg bør ikke spises uten at man kjenner rådene. Mattilsynet advarer mot å spise måkeegg på grunn av høye verdier av dioksin og dioksinlignende PCB, og barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise dem i det hele tatt, opplyser Folkehelseinstituttet.

Lærere og foreldre kan komme i gang med enkle steg:

• Velg et fast sted, for eksempel skolegården eller en hage, og noter hvilke arter som dukker opp.
• Lytt etter sang tidlig om morgenen, siden fuglene synger om våren for å markere revir.
• Sammenlign hvilke arter som er der om våren, sommeren og vinteren, og diskuter hvem som trekker og hvem som blir.
• Les mer i Fuglekikking for nybegynnere i Norge: slik kommer du i gang.