Insekter i Norge — fra mytologi til næringspotensial

Små skapninger – stor betydning

Insekter utgjør en svært viktig del av norsk natur. I Norge er det hittil registrert cirka 19 700 arter av insekter, ifølge Store norske leksikon. Dette utgjør om lag 44 prosent av alle kjente norske arter. De lever i de fleste habitater, fra skjærgård til fjell, skog og våtmarker, og mange er helt nødvendige for at planter skal lage frø og frukt.

De siste årene har det blitt færre bier i Norge og andre land, noe som er urovekkende fordi mange planter er avhengige av pollinering. Samtidig er våtmarker, som er leveområde for mange insektarter, blant de sterkest truede naturtypene. Bevaring av insekter handler både om å beskytte sårbare leveområder og å legge til rette for pollinering i landbruket.

Insekter i kulturhistorien

Insekter har gjennom historien blitt brukt som motiv og metafor i kulturhistorien. Sommerfuglen er motiv i flere kjente norske dikt og sanger, ifølge Store norske leksikon, men det varierer hva den symboliserer.

Også i dag fascinerer insekter med sin biologi. Forvandlingen fra larve til puppe og videre til voksen fascinerer både barn og voksne, og insekter spiller en praktisk rolle som pollinatorer og nedbrytere i økosystemet.

Fra gamle forestillinger til ny virkelighet

Insektene har alltid vært en del av menneskets omgivelser, men moderne tid har ført med seg nye trusler. Bruk av kjemiske insektmidler kan være skadelig for nytteinsekter. Pyretroider, som kom på markedet mot slutten av 1970-årene, er særlig effektive mot larvene til mange arter av sommerfugler og lammer nervesystemet til insektene, ifølge Store norske leksikon. De er sterkt skadelige for nytteinsekter og rovmidd.

Klimaendringer antas å øke problemene med skadeinsekter i Norge, ettersom et kjølig klima tradisjonelt har gitt færre slike problemer. Samtidig er våtmarker, som huser mange insektarter, truet av tørrlegging og andre inngrep. Vern av disse områdene står sentralt i naturvernarbeidet.

Bienes rolle – økonomisk og økologisk

Honningbien er det mest kjente bien i Norge. Det er rundt 4000 birøktere i landet (2017) med til sammen cirka 80 000 kuber, ifølge Store norske leksikon. I tillegg til honningproduksjon er honningbiene pollinerende insekter i landbruket. Honningbien og humlene er til sammen verdens viktigste pollinatorer av kultiverte planter, ifølge Store norske leksikon.

I Norge finnes det over 200 ulike biearter, ifølge Lille norske leksikon. Villbier bygger reir blant annet i jord, sand, gamle trær og husvegger. Humler er svært viktige pollinatorer, og kløverhumle er en sterkt truet art, ifølge Lille norske leksikon. Mørk jordhumle er en av de vanligste humlene i bynære strøk og har blitt avlet kommersielt til pollinering siden slutten av 1980-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Insektenes økonomi og økologi i tall

Insektenes økonomi og økologi måles i tall som burde inspirere handling. Det utgjør om lag 44 prosent av alle kjente norske arter. Over 2300 av disse er sommerfugler, og rundt 100 av dem er store og fargerike dagsommerfugler, ifølge Store norske leksikon.

Ikoniske norske insekter og lokale tradisjoner

Norge har mange karakteristiske insekter. Apollosommerfugl er en av Norges største dagsommerfugler med et vingespenn på 62–85 mm, ifølge Store norske leksikon. Den er fredet i Norge og står oppført som nær truet på Norsk rødliste for arter 2010. Kongelibellen er den største norske insektarten med en kroppslengde på inntil 83 millimeter og et vingespenn på nærmere 104 millimeter, ifølge Store norske leksikon.

Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene, med dronninger på 20–22 mm og arbeidere på 10–17 mm, ifølge Store norske leksikon. Arten ble først observert på 1950-tallet og er i dag en av de vanligste humlene i bynære strøk, ifølge Store norske leksikon. Kløverhumle er derimot en sterkt truet art i Norge, ifølge Lille norske leksikon.

Trusler fra flere fronter – og hva som driver insektdøden

Insektene møter flere trusler i dag. Bruk av kjemiske insektmidler utgjør over 20 prosent av den globale bruken av plantevernmidler, ifølge Store norske leksikon. I Norge er andelen betydelig lavere, men med økende temperaturer som følge av klimaendringer antas problemene å øke. Pyretroider er sterkt skadelige for nytteinsekter og rovmidd, og særlig effektive mot larvene til mange arter av sommerfugler.

Våtmarker er blant de sterkest truede naturtypene og huser mange insektarter. Inngrep som tørrlegging, vassdragsreguleringer og forurensninger truer disse områdene, ifølge Store norske leksikon. Flere av artene som har våtmark som levested er truet og står på den norske rødlista, særlig insekt og planter, ifølge Lille norske leksikon.

Kommersiell bruk av insekter

Honningbier og humler produseres kommersielt i Norge, ifølge Store norske leksikon. Birøkt har lange tradisjoner, og i dag finnes det rundt 4000 birøktere med til sammen cirka 80 000 kuber (2017), ifølge Store norske leksikon. Mørk jordhumle har blitt avlet kommersielt til pollinering av tomater og andre nyttevekster siden slutten av 1980-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Det finnes også muligheter for å ta vare på insekter gjennom praktisk tilrettelegging. Å plante blomster, la områder ligge uryddig og unngå unødvendig bruk av insektmidler er tiltak som kan hjelpe både villbier og andre pollinerende insekter.

Konkrete bevaringstiltak som allerede virker

Norge har en lang historie med vern av våtmarker. Fokstumyrene på Dovrefjell ble det første større våtmarksområdet som ble vernet i 1923, ifølge Store norske leksikon. Ramsar-konvensjonen ble vedtatt i 1971, og Norge ratifiserte den i 1975, ifølge Store norske leksikon. I perioden 1976–2007 ble det utarbeidet fylkesvise verneplaner for våtmarker, og en nasjonal plan for våtmarksrestaurering pekte på 15 store og mellomstore systemer aktuelle for restaurering i perioden 2014–2018, ifølge Store norske leksikon.

For den som vil bidra på privat eller profesjonell basis, finnes det enkle grep. Planting av blomster, bevaring av små vann og fuktige områder, og unngåelse av sprøyting i områder med insektliv er konkrete tiltak. I landbruket kan mekanisk ugrasbekjemping og bruk av skånsomme midler redusere skaden på nytteinsekter.

Norske insekter og deres rolle

Her er oversikt over noen av de viktigste insektaktørene i norsk natur:

• Honningbie: Sosialt insekt som lever i kuber med én dronning og om sommeren rundt 50 000 arbeidere, ifølge Store norske leksikon. Birøktere produserer honning, og biene pollinerer kulturplanter. I Norge finnes det rundt 4000 birøktere med cirka 80 000 kuber (2017), ifølge Store norske leksikon.
• Mørk jordhumle: Den største og kraftigste av jordhumlene, med dronninger på 20–22 mm, ifølge Store norske leksikon. Arten ble først observert på 1950-tallet og er i dag en av de vanligste humlene i bynære strøk, ifølge Store norske leksikon. Den har blitt avlet kommersielt til pollinering siden slutten av 1980-tallet, ifølge Store norske leksikon.
• Apollosommerfugl: En av Norges største dagsommerfugler med vingespenn på 62–85 mm. Arten er fredet i Norge og står som nær truet på rødlista fra 2010, ifølge Store norske leksikon.
• Sommerfugler: Det finnes over 2300 arter i Norge, hvorav rundt 100 er store og fargerike dagsommerfugler. Alle gjennomgår fullstendig forvandling fra larve til puppe og videre til voksen, ifølge Store norske leksikon.
• Kongelibelle: Med kroppslengde på inntil 83 mm og vingespenn på nærmere 104 mm er dette den største norske insektarten, ifølge Store norske leksikon.
• Kløverhumle: En sterkt truet art i Norge som er en svært viktig pollinator, særlig for rødkløver, ifølge Lille norske leksikon.

Forskning og fremtidsteknologi

Kartlegging og overvåking av insekter er grunnleggende for å forstå endringer i naturen. Systematikken følger Artsdatabankens inndeling, som for apollosommerfuglen ble oppdatert i 2026, ifølge Store norske leksikon.

Forskning viser også at mange insektarter er avhengige av spesifikke leveområder. Våtmarker huser et rikt dyreliv, og nesten ingen andre land i Europa har så mange ulike plante- og dyrearter i våtmarkene som Norge, ifølge Lille norske leksikon. Mer enn ti prosent av Norge er våtmark, og flere av artene som lever der er truet og står på den norske rødlista, ifølge Lille norske leksikon.

Insektenes situasjon – og potensialet som venter

Norsk natur er hjem for om lag 19 700 insektarter som utgjør 44 prosent av alle kjente norske arter, ifølge Store norske leksikon. Samtidig er mange leveområder truet; våtmarker, som huser særskilt mange arter, er blant de sterkest truede naturtypene i landet, ifølge Store norske leksikon. Bevaring av disse områdene gir økosystemtjenester som flomdemping, karbonlagring og renere vann.

Konkrete neste steg – for deg og din virksomhet

Som privatperson kan du hjelpe insekter ved å plante blomster, la deler av hagen ligge uryddig med døde greiner, og unngå unødvendig bruk av sprøyting. Små vannkilder kan også gi livsviktig fuktighet for mange arter.

For bønder og gründere finnes det muligheter knyttet til pollinering og birøkt. Honningbier og humler produseres kommersielt, og det er etablert birøkt med rundt 4000 birøktere og 80 000 kuber i Norge (2017), ifølge Store norske leksikon. Å legge til rette for villbier ved å bevare gamle trær, jordkanter og andre naturlige reirplasser er et annet konkret tiltak.