Hva sier norrøn mytologi og norsk folketradisjon faktisk om insekter? Fra flua som forstyrret smeden bak Mjølner til marihønas navn etter jomfru Maria — og hva tallene viser om insektene som lever i Norge i dag.
Kort fortalt
- Insektarter i Norge
- Kjent ca. 17 700 arter, trolig rundt 23 000 totalt (Store norske leksikon)
- Andel av kjente dyrearter
- Insekter utgjør tre fjerdedeler av alle kjente dyrearter i verden (Store norske leksikon)
- Insektnedgang i Norge
- Insektbiomassen har falt med 14 % i snitt per år siden den nasjonale overvåkingen startet i 2020 (Miljødirektoratet)
- Marihønas navn
- «Marihøne» kommer av «Marias høne», etter jomfru Maria (Nibio)
Innhold i artikkelen (6)
Få spor i mytene, men noen tydelige unntak
Insekter har levd tett på mennesker i uminnelige tider, men har etterlatt overraskende få spor i norrøn mytologi og norsk folketro spesifikt. Verken oppslaget om norrøn mytologi eller folketro i Store norske leksikon nevner insekter som egen symbolgruppe.
Det finnes likevel konkrete unntak: en flue spiller en birolle i myten om hvordan Tors hammer Mjølner fikk sitt korte skaft, og navnet på en vanlig hagebille — marihøna — stammer fra en folkelig fortelling om jomfru Maria.
Denne artikkelen holder seg til det som faktisk er dokumentert: den norrøne myten der et insekt har en birolle, opphavet til et insektnavn i norsk tradisjon, og hva tallene sier om insektene som lever i Norge i dag.
Tall og trender
I Norge er det kjent bortimot 17 700 insektarter, men trolig finnes det rundt 23 000, ifølge Store norske leksikon. På verdensbasis er det beskrevet opp mot én million insektarter, som dermed utgjør tre fjerdedeler av alle kjente dyrearter, ifølge samme kilde. Den nasjonale insektovervåkingen som Norsk institutt for naturforskning gjennomfører på oppdrag fra Miljødirektoratet har funnet en årlig nedgang i insektbiomasse på i snitt 14 prosent i de fire første sesongene, og 171 av 4 339 registrerte arter er rødlistearter, ifølge Miljødirektoratet.
Insekter i norrøn mytologi — den ene dokumenterte historien
Den klareste insektrollen i norrøn mytologi finnes i historien om hvordan dvergene Brokk og Sindre smidde gaver til gudene, deriblant hammeren Mjølner. Loke hadde veddet sitt eget hode på at brødrene ikke kunne overgå en annen gave, og for å hindre dem skapte han seg om til en flue og bet Brokk i øyelokkene akkurat idet arbeidet var mest kritisk. Resultatet ble at Mjølner fikk et kortere skaft enn andre hammere, ifølge Store norske leksikon.
Loke var kjent som en hamskifter som tok flere dyreskikkelser — ved siden av flua lånte han også Frøyas falkeham for å fly inn i Jotunheimen, og en gang gjorde han seg om til en gammel trollkjerring. Episoden med flua og dvergene er hentet fra Skáldskaparmál i Snorres Edda, ifølge Store norske leksikon.
Utover denne ene fortellingen har ikke insekter noen fast plass i norrøn mytologi som gruppe. Nornene Urd, Verdande og Skuld, som i norrøn tro former menneskers og gudenes skjebne, knyttes til å riste runer i trestykker eller å spinne og kutte tråd — ikke til noen bestemt insekt- eller edderkoppmetafor, ifølge Store norske leksikon. Edderkopper er for øvrig ikke insekter i det hele tatt, ifølge Store norske leksikons artikkel om insekter.
Marihøna — det tydeligste sporet i norsk folketradisjon
Den tydeligste dokumenterte insektfolkloren i Norge er knyttet til marihøna. Navnet kommer av jomfru Maria: bønder som så bladlus ødelegge kornåkrene skal ha bedt Maria om hjelp, og en liten bille som spiste bladlusene dukket opp — «Marias høne», som ble forkortet til marihøne, ifølge Nibio.
De røde dekkvingene skal symbolisere Marias kappe, og de sju prikkene på den vanligste arten skal stå for Marias sju sorger, ifølge samme kilde. Marihøner har en fast plass i sagn og folkekultur, knyttes ofte til jomfru Maria, og regnes av mange som et lykkedyr, ifølge Store norske leksikon.
Antall prikker sier ingenting om hvor gammel en marihøne er, selv om det er en vanlig misforståelse — prikkemønsteret er et artskjennetegn, ikke en aldersmarkør, ifølge Nibio og Store norske leksikon.
Mindre myte enn antatt
Det som er dokumentert om insekter i norsk tradisjon, er smalere enn overskrifter om «insekter i mytologien» gjerne antyder: én birolle i den norrøne myten om Mjølner, og opphavet til navnet på marihøna. Verken norrøn mytologi eller folketro omtaler insekter som egen gruppe i Store norske leksikons oversiktsartikler, og flere dyr som ofte trekkes inn i slike sammenhenger — som edderkopper — er ikke insekter i det hele tatt, ifølge Store norske leksikon.
Hvorfor insektmangfoldet betyr noe
Insekter er avgjørende for pollinering av avlinger. FNs naturpanel anslår at mellom 5 og 8 prosent av verdens jordbruksproduksjon er avhengig av pollinerende insekter, med en markedsverdi tilsvarende 235–577 milliarder amerikanske dollar, ifølge Miljødirektoratet.
Samtidig viser den nasjonale insektovervåkingen en nedgang i insektmengden på 14 prosent i snitt per år i de fire første sesongene programmet har kjørt, og det er funnet rødlistearter på nesten alle undersøkte lokaliteter, ifølge samme kilde. Overvåkingen startet på Østlandet i 2020 og dekker fra 2024 hele landet.
Ved siden av den økologiske betydningen har insekter altså også satt noen få, men konkrete spor i norsk tradisjon og mytologi — fra flua som forstyrret smedene i myten om Mjølner, til marihøna som fortsatt bærer navnet til jomfru Maria.
Emner
