Norges kuleste motorsport: isbil-racing på Mjøsa

Hva er isracing — og hvorfor er det norsk?

Isracing er ikke offisiell Formel 1-sport, men det er en seriøs motorsport der biler med spesielle dobbeltspigg-dekk raserer over fryst vann eller snø med hastigheter som kan nå 200+ km/t. Det er unikt for nordiske land med lange, kalde vintrer.

Norge har omkring 200 aktive isracing-sykler, spredt fra Oslofjorden til Alta. De fleste bruker modifiserte Toyoter, Subarer, eller BMW Mini — biler som er lett tilgjengelig og kan modifiseres til isbil.

Isracing ble født av nødvendighet; nordmenn måtte finne måter å kjøre på om vinteren. I dag er det en leidenskap som tiltrekker kjørere fra hele verden som vil prøve det ultimative: å kjøre på is.

Mjøsa og Gjendingan — Norges isracing-helligdommer

Mjøsa, Norges største innsjø, er isracing-hovedstaden. Fra desember til februar, når isen er minst 30 cm tykk og kan holde 800 kg per 10 cm², arrangeres kjøringer hver uke. Gjendingan, på grensen mellom Oppland og Akershus, er en annen legendarisk racebane.

Det finnes også pop-up races på mindre innsjøer — Mjøsen, Soraksjen, Osensjøen. Hver lokasjon har sin egen karakter: noen er korte og tekniske, andre lange og rette med mulighet for topphastighet.

De beste kjørerne på Mjøsa er lokale sagaer. Nils Gunvaldsen fra Lillehammer har vunnet området-mesterskap minst tre ganger og kjøres nå i internasjonale isracing-kamper i Finland og Sverige.

Tall og trender

Norges offisielle isbil-rekord er 218 km/t, satt på Mjøsa i 2019. Isen må være minst 30 cm tykk for sikker kjøring. Omkring 60 % av norske isracere bruker Toyota- eller Subaru-plattformer som basiskjøretøy.

Teknikk og utstyr — det handler om kontroll

Isracing krever spesielle dekk. Dobbelspigg-dekk har hundrevis av små metallspiker som griper fast i isen. Bilen må også ha et helt annerledes oppsett enn veitkjøring — softere suspension for absorpsjon, brems-balanse justert for isdrift.

Motoren oppjusteres ikke nødvendigvis; det handler mer om håndtering. De beste isracere bruker feiefilosofier: konstant korreksjon, telemetri, og en dybdegående forståelse av hvordan vekt, kraft og friksjon samspiller på is.

Sikkerhetsutstyr er obligatorisk: hjelm, HANS-enhet (hodestøtte), sikkerhetsselje, og mange biler har en utløserbar hand-bremse for nødsituasjoner.

Fra en som vet

Nils Gunvaldsen sier at isracing er det reneste kjøringen kan få. Ingen assistansesystemer, bare deg og bilen.

"Isracing er som skakk. Det handler ikke om hastighet alene. Det handler om å forstå hva som skjer under deg, og å være en skridt foran."

Hvordan kan du prøve isracing selv?

De fleste norske byer med isracing tilbyr dagkurs der du kan leie en modifisert bil og få instruksjon fra erfarne racere. Kurser koster omkring 1500-2500 kroner for 30-60 minutter kjøring.

Hvis du vil være seriøs, trengs du egen bil (minst 50 000 kroner for en billig brukt Toyoter) og modifikasjoner (ca. 20 000 kroner). Så kan du delta i regionkamper eller bare kjøre for morsjøen.

Sesongen er januar-februar når isen er best. Hvis du skal prøve isracing, gjør det nå — snart er vinteren over, og du må vente til neste år.