Istiden carved Norges ansikt

To og en halv kilometer is

For bare 20.000 år siden var Norge dekket av is opptil 2,5 kilometer tykk. Det virker uforstellig – og det er det. Men følgene av denne tiden er like rundt oss: i fjellformene, i dalene, i fjordene vi navegerer med båt og kayak i dag.

Den siste istiden – Weichsel – endte for omkring 11.700 år siden, og prosessen med å «tine opp» landet fortsetter fremdeles. Landet heves ennå omkring ni millimeter per år på grunn av «isostatic rebound» – jorden springer tilbake etter å ha blitt presset ned under isen.

Tall og trender

Isglasialer som slipstein

Bjørn Andersen, seniorgeolog ved Norges geologiske undersøkelse, forklarer at istiden var som en massiv slipstein som bevegde seg over landet. Gletsjerne skrapte bergarten ned til flere hundrekilometer dybde – og skapte det som vi i dag kaller «U-daler», de karakteristiske breide dalene med flatt bunnen og bratte vegger. Når isen trakk seg tilbake, fylte havet inn i disse dalene og oppsto fjordene som gjør Norge så spektakulært.

"Gletsjerne er ikke stille – de er aggressive erosjonsmaskiner som omformer landskapet over tusenvis av år."

Fjordene som gåte

Norske fjorder er blant de dypeste i verden – noen når ned til 1.200 meter eller mer. Dette er ikke naturlig, men resultat av istiden. Gletsjere som strekket seg ut til sjøen, skrapte det undersjøiske landskapet ned til enorme dybder. Når isen smeltet, fylte sjøvann inn i disse gigantiske hulene.

Dette forklarer også hvorfor fjordene er så smale og dype sammenlignet med andre verdens fjorder. De er «tegnet» av gletsjere som var ekstra kraftige og aggressive – og som var på jobb i tusenvis av år.

Morener som forteller historier

Langs hele Norges kyst finner man «morener» – steinansamlinger som gletsjerne rakk med seg. Disse består av alt fra finstøv til store steinblokker, og de markerer hvor gletsjere engang strekket seg. Gjennom å studere morenene, kan geologer rekonstruere hvor gletsjerne var og hvor raskt de trakk seg tilbake.

I Sør-Norge finner man også «drumlin» – langstrakte bakker dannet under isen og påvirket av dens bevegelse. Disse ses best fra luften og danner mønstre som viser isglatsiærens «strømning» over landskapet.

Istiden lever videre

Istiden er ikke historie – den er del av vårt daglige landskap. Hver gang du sjøkanter en fjord, vandrer i en U-dal eller ser en morenebakke, betrakter du istiden. Landskapet er et monumentalt vitnesbyrd om kreftene som har formet Jorden.

Og prosessen fortsetter. Den isostatic rebound betyr at Norge fortsatt «springer opp» – landet blir høyere, nye øyer dukker opp, og fjordenes karakteristikk endres sakte. I geologisk tid er vi fortsatt midt i den lange prosessen med å komme seg etter istiden.