Romfart & astronomiPublisert: 12. august 20256 min lesing

Jakten på en ny jord — de beste exoplanetene vi kjenner til

Over 5000 oppdagelser endrer synet på universet

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kunstnerisk framstilling av fjerne exoplaneter.

Kunstnerisk framstilling av fjerne exoplaneter.

Over 5000 exoplaneter er oppdaget. Vi presenterer de mest fascinerende kandidatene som kunne huse liv, fra Earth-like systemer til merkelig eksotiske verdener.

Annonse

Universet fullt av nye verdener

En av de største vitenskaplige oppdagelsene i moderne tid er at universet er fullt av planeter — milliarder og milliarder av dem. Siden den første exoplaneten ble oppdaget rundt stjernen 51 Pegasi i 1995, har astronomene identifisert over 5500 nye verdener langt bortenfor vårt solsystem. Hver enkelt av disse representerer en mulighet, en mysterium, og kanskje — bare kanskje — et mulig hjem for liv.

Disse funnene har drastisk endret vår forståelse av universet. Det som før ble betraktet som fantasi — at andre stjerner har planeter — er nå etablert virkelighet. Og med hver ny oppdagelse blir håpet om å finne liv andre steder i universet sterkere. La oss utforske noen av de mest fascinerende kandidatene.

De mest lovende jordlignende planetene

Kepler-452b, som ligger 1206 lysår unna, blir ofte kalt «Jordens tvillingsøster». Den kretser omkring en solliknende stjerne innenfor habitatsonen — det området hvor vann kan eksistere flytende på overflaten. Dette gjør den til en av de mest interessante kandidatene for potensiell liv.

Proxima Centauri b ligger rundt 4,2 lysår unna — vår nærmeste stjernelabo — og det ble bekreftet i 2020 at den har omtrentlig samme størrelse som Jorden. Selv om den orbiteerer en røde dverg (som kan være ustabil), gjør nærheten den til et håpefullt målpunkt for fremtidsforskning. Deretter har vi TRAPPIST-1e, en av syv jordlignende planeter rundt stjernen TRAPPIST-1. Den befinner seg i habitatsonen og har potensiale til å ha en atmosfære.

Tall og trender

Antallet oppdagede exoplaneter har eksplodert takket være teleskoper som Kepler og nå James Webb. Tendensen viser at små, jordlignende planeter er mer vanlige enn store gassrianter.

Oppdagede exoplaneterOver 5 500
År siden første oppdagelse30
Exoplaneter i habitatsonenOver 200
Gjennomsnittlig år for oppdagelser (2020-2025)1000+/år
Annonse

Merkelige verdener — de mest eksotiske funnene

Ikke alle exoplaneter er jordlignende. Noen oppfyller våre fantasi på helt uventede måter. K2-18b er en super-Earth som orbiteerer sitt morkhull med så kort periode at den strever mellom to stjerner — en fascinerende «dager» og «netter» av ekstrem varme. Så har vi HD 80606b, en «hete-Jupiter» som er større enn Jupiter men ligger så nær sin stjerne at temperaturen svinger med hundrevis av grader mellom dag og natt.

"For hvert år som går, oppdager vi at universet er enda mer fantastisk enn vi hadde forestilt oss. Jeg tviler ikke på at vi vil finne tegn på liv i løpet av mitt liv."

— Dr. Sara Seager, planetforsker, MIT

Neste kapittel i utforskingen

James Webb Space Telescope, som ble oppsendt i 2021, har allerede begynt å analysere atmosfærene til fjerne exoplaneter. For første gang kan vi ikke bare vite at en planet eksisterer, men også måle kjemiske sammensetninger som kunne indikere liv — som oksygen, metan eller andre «biosignaturer».

I årene som kommer vil stadig flere teleskoper bli rettet mot himlen. Nextgenerasjonsforskning vil fokusere på å finne mikrobielt liv, eller kanskje endog tegn på intelligente sivilisasjoner. Jakten på andre jordes har kun nettopp begynt.

Å søke etter liv helt der ute

Oppdagelsene av exoplaneter har gjort det klart at Jorden ikke er noe under — det er en planet blant milliarder. Hvis bare en prosent av disse planetene hadde liv, ville det bety millioner av bebodd verdener. Selv om avstanden til disse verdenen er astronomisk, gir kunnskapen at de eksisterer oss håp og demper vår menneskelige arroganse. Vi er ikke alene i universet — vi vet det nå. Spørsmålet er bare når vi skal finne bevis.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Jakten på en ny jord — de beste exoplanetene vi kjenner til» om?

Over 5000 exoplaneter er oppdaget. Vi presenterer de mest fascinerende kandidatene som kunne huse liv, fra Earth-like systemer til merkelig eksotiske verdener.

Hva bør du vite om universet fullt av nye verdener?

En av de største vitenskaplige oppdagelsene i moderne tid er at universet er fullt av planeter — milliarder og milliarder av dem. Siden den første exoplaneten ble oppdaget rundt stjernen 51 Pegasi i 1995, har astronomene identifisert over 5500 nye verdener langt bortenfor vårt solsystem. Hver enkelt av disse representerer en mulighet, en mysterium, og kanskje — bare kanskje — et mulig hjem for liv.

Hva bør du vite om de mest lovende jordlignende planetene?

Kepler-452b, som ligger 1206 lysår unna, blir ofte kalt «Jordens tvillingsøster». Den kretser omkring en solliknende stjerne innenfor habitatsonen — det området hvor vann kan eksistere flytende på overflaten. Dette gjør den til en av de mest interessante kandidatene for potensiell liv.

Hva bør du vite om tall og trender?

Antallet oppdagede exoplaneter har eksplodert takket være teleskoper som Kepler og nå James Webb. Tendensen viser at små, jordlignende planeter er mer vanlige enn store gassrianter.

Hva bør du vite om merkelige verdener — de mest eksotiske funnene?

Ikke alle exoplaneter er jordlignende. Noen oppfyller våre fantasi på helt uventede måter. K2-18b er en super-Earth som orbiteerer sitt morkhull med så kort periode at den strever mellom to stjerner — en fascinerende «dager» og «netter» av ekstrem varme. Så har vi HD 80606b, en «hete-Jupiter» som er større enn Jupiter men ligger så nær sin stjerne at temperaturen svinger med hundrevis av grader mellom dag og natt.

Hva bør du vite om neste kapittel i utforskingen?

James Webb Space Telescope, som ble oppsendt i 2021, har allerede begynt å analysere atmosfærene til fjerne exoplaneter. For første gang kan vi ikke bare vite at en planet eksisterer, men også måle kjemiske sammensetninger som kunne indikere liv — som oksygen, metan eller andre «biosignaturer».

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.