Japansk irezumi-tatovering: historie, motiver og hva du bør vite

En tatoveringstradisjon med egne regler

Irezumi er den japanske betegnelsen på tradisjonell, helhetlig tatoveringskunst, kjennetegnet ved store, sammenhengende motiver som ofte dekker rygg, armer og lår. Stilen skiller seg fra vestlig tatovering i både teknikk, motivvalg og den kulturelle historien den bærer med seg.

Denne artikkelen går gjennom hvor irezumi kommer fra, hva de vanligste motivene betyr, forskjellen på håndtatovering (tebori) og maskin, og hvilke regler som gjelder for tatoveringsstudioer i Norge.

Historie: fra Edo-tidens Japan til dagens irezumi

Tatovering som dekorativ kunstform fikk et oppsving i Japan i Edo-perioden (1603–1868). Praksisen ble særlig populær blant bybefolkningen, deriblant håndverkere og brannmenn, og motiver fra ukiyo-e-tresnitt — blant annet krigere og andre litterære helter — ble overført til tatoveringsdesignene, ifølge Nippon.com.

I 1872 innførte Meiji-regjeringen et forbud mot dekorativ tatovering, blant annet fordi praksisen ble ansett som et tegn på tilbakestående kultur overfor vestlige makter. Forbudet gjaldt til 1948, da det ble opphevet av den amerikanske okkupasjonsmakten etter andre verdenskrig (Japanese Visual Culture, Fordham University).

Gjennom forbudsperioden var det i stor grad yakuza — japansk organisert kriminalitet — som holdt tatoveringstradisjonen i live, og tatoveringen ble en del av tilhørigheten til disse miljøene. Det er en viktig årsak til at tatovering fortsatt er sterkt stigmatisert i deler av japansk samfunnsliv, selv etter at forbudet ble opphevet (Fordham University, samme kilde).

Motiver og betydningen bak dem

Koi-karpen er et av de mest brukte motivene. I østasiatisk billedtradisjon forbindes karpen med utholdenhet og lykke, og det har utviklet seg en fast billedkonvensjon der fisken avbildes bøyd oppover, ofte på vei opp en foss (Cleveland Museum of Art).

Drage og tiger opptrer ofte som et par i tradisjonelle komposisjoner. De to figurene er kinesiske kosmologiske symboler på de balanserende kreftene yin (tigeren) og yang (dragen) — tigerens brøl skaper vind, dragen skaper skyer (Cleveland Museum of Art).

Pion (botan) går igjen som motiv og omtales gjerne som «blomstenes konge». I østasiatisk kunst, japansk inkludert, symboliserer pionen velstand og status (Cleveland Museum of Art).

Hannya-masken, som forestiller en kvinne forvandlet til demon av sjalusi og sorg, er hentet fra Noh-teateret. Masken brukes i stykker som skildrer kvinner sveket av sine elskere, og er kjent for at uttrykket skifter fra sinne til sorg avhengig av hvordan den vippes (Victoria and Albert Museum).

Tebori mot maskin, og konvensjonene for helkroppsdrakt

Tebori er den tradisjonelle håndteknikken, der tatovøren fører nålene inn i huden med en håndholdt stav i stedet for en elektrisk maskin. Flere av dagens anerkjente tatovører kombinerer de to metodene — for eksempel håndnåler for skyggelegging og maskin for konturer (Pitt Rivers Museum).

En full helkroppsdrakt, som dekker armer, rygg, lår og overkropp, bygges opp over lang tid — museet oppgir at et slikt prosjekt tradisjonelt har krevd ukentlige økter i opptil fem år (samme kilde). Et sentralt konvensjonelt trekk er at motivene flyter sammen til én sammenhengende komposisjon, i motsetning til frittstående, enkeltstående motiver som er vanligere i vestlig tatovering.

Regler for tatovering i Norge

Tatoveringsvirksomhet i Norge er regulert av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, som blant annet krever at lokalene skal være godkjent av kommunen før de tas i bruk, og at nåler og blekk skal være sterile og til engangsbruk.

Siden 5. januar 2022 gjelder EUs REACH-restriksjon på tatoveringsblekk i Norge, og fargestoffene Pigment Blue 15:3 og Pigment Green 7 ble forbudt fra 5. januar 2023 etter en overgangsperiode, ifølge Miljødirektoratet. Reglene gjelder uavhengig av tatoveringsstil.

Norge har ingen lovfestet aldersgrense for å ta tatovering — det er opp til hvert enkelt studio å sette egne regler, ifølge en NRK-sak fra 2018. De samme reglene og flere detaljer om godkjenning og laserfjerning er beskrevet i artikkelen om cover-up-tatovering.

Hva bør man vite før man velger irezumi

Irezumi er en tidkrevende og kostbar prosess, ofte fordelt over mange sesjoner. Fordi motivene tradisjonelt er knyttet til bestemte betydninger og til en sammenhengende helkroppskomposisjon, anbefales det å velge en tatovør med dokumentert erfaring med stilen, og å sette av tid til at motivet kan utvikles i dialog med tatovøren før arbeidet starter.

En tatoveringsform med lange linjer

Irezumi bærer med seg en historie som spenner fra Edo-tidens byliv, via et 76 år langt forbud, til dagens studioer. Motivene er ikke tilfeldige valg, men henter betydning fra en lang billedtradisjon.

I Norge er tatoveringsvirksomhet regulert på samme måte uavhengig av stil, og de samme kravene til hygiene og godkjenning gjelder enten motivet er tradisjonelt japansk eller ikke.