Jazz i Norge: fra Karin Krog til Jan Garbarek og nyere talenter

Improvisasjon som kan endres i øyeblikket

Jazz er en musikksjanger der improvisasjon står sentralt. For å kunne improvisere på høyt nivå, må du kjenne jazz-historien, de harmoniske reglene og musikerne omkring deg. Du må kunne standardlåter, høre hva andre musikere gjør og reagere i sanntid. Når du behersker disse ferdighetene, oppstår magien – hver konsert blir en unik opplevelse.

Fra midten av 1960-årene oppnådde norske jazzmusikere betydelig internasjonal fremgang, ifølge Store norske leksikon. De første var sangeren Karin Krog, saksofonisten Jan Garbarek, gitaristen Terje Rypdal, kontrabassisten Arild Andersen og trommeslageren Jon Christensen. I dag finnes det et miljø av jazzmusikere over hele landet, med klubber og festivaler hvor musikk skapes i sanntid.

Hvor det hele begynte – røttene som holder seg

De første norske jazzorkestrene oppstod omkring 1920, samtidig på en rekke steder i landet, ifølge Store norske leksikon. De spilte rytmisk dansemusikk inspirert av grammofonplater og gjestende utenlandske orkestre. Mot slutten av 1920-årene ble radioen en inspirasjonskilde, særlig gjennom sendinger fra Storbritannia, ifølge Store norske leksikon.

I USA utviklet jazz seg raskt. Omkring 1920 reiste mange New Orleans-musikere nordover, og Chicago ble et jazzsentrum, ifølge Store norske leksikon. Louis Armstrong og Earl Hines var blant de første store solistene, og Bessie Smith var en betydningsfull bluessanger, ifølge Store norske leksikon. I New York oppstod de første viktige større jazzorkestrene under Fletcher Henderson og Duke Ellington, ifølge Store norske leksikon.

1930-årene blir vanligvis karakterisert som swing-epoken, preget av store orkestre, ifølge Store norske leksikon. Senere kom bebop med komplisert harmoni og raskt tempo, der pionerer som Charlie Parker, Dizzy Gillespie og Thelonious Monk brøt ny grunn, ifølge Store norske leksikon. Mot slutten av 1940-årene og inn i 1950-årene kom cool jazz som en reaksjon mot bebopen, med musikere som Miles Davis, Stan Getz og Chet Baker, ifølge Store norske leksikon. Jazz har hele tiden balansert tradisjon og innovasjon, noe som gjør sjangeren levende.

Slik fungerer improvisasjon – det er ikke kaos, det er håndverk

Når en jazzmusiker improviserer, høres det kanskje tilfeldig ut for en uvant lytter, men det er det motsatte. En god improviser kjenner melodier og harmoniske mønstre så grundig at de kan brukes nesten ubevisst. Improvisasjonen bygger på en harmonisk struktur som hele bandet deler, ofte en kjent jazzstandard. Pianisten eller gitaristen markerer harmonien, slagverkeren holder tempoet, og bassisten skaper et fundament.

Soloisten begynner å spille på denne rammen og velger bevisst hvert notat. En god improviser hører hva de andre gjør og reagerer. Hvis bassisten gjør en uventet bevegelse, kan solisten gripe det og bygge videre. Improvisasjon er både kunstnerisk frihet og musikalsk dialog – du og bandet skaper noe sammen som aldri før har eksistert.

Norske jazzpionerer som endret musikken

Karin Krog er en norsk vokalist, viden anerkjent som en av Norges ledende jazzsangere, ifølge Store norske leksikon. Hun har satt tekst til en rekke komposisjoner og komponert egne låter, og hun har sunget med fremtredende jazzmusikere som Dexter Gordon, Archie Shepp og John Surman. Repertoaret hennes favner blues, jazz-standardlåter, moderne jazz og barnemusikk. Hun begynte å synge jazz i tenårene, vakte oppsikt under en jam i Penguin-klubben i 1955, og ble engasjert av Kjell Karlsens KAHENA-sekstett i 1955–1956, ifølge Store norske leksikon. Hun hadde radiodebut i mars 1956, og året etter ble hun engasjert på restaurant Humlen der hun spilte sammen med blant andre Mikkel Flagstad og Einar Iversen, ifølge Store norske leksikon. I 1959 oppnådde hun førsteplass ved Verdensrevyens musikeravstemning, og ved den første jazzfestivalen i Molde i 1961 sang hun med Kjell Karlsens kvartett, ifølge Store norske leksikon. Fra 1964 etablerte hun seg som yrkesmusiker med internasjonale engasjementer, blant annet i Warszawa og Praha i 1966, Hamburg og Berlin i 1967, og i USA med Don Ellis og Clare Fischer i 1970 og 1971, ifølge Store norske leksikon. Hun ble svært populær i Japan på starten av 1970-tallet, og vant i 1971 prisen for årets vokaljazzplate i Japan med Some Other Spring sammen med Dexter Gordon, ifølge Store norske leksikon.

Jan Garbarek er en norsk musiker og komponist, primært kjent som tenor- og sopransaksofonist, ifølge Store norske leksikon. Han har vært en sentral utøver innen norsk og internasjonal jazz siden 1970-tallet og har også arbeidet med folkemusikk og samtidsmusikk. Han er kjent for sin særegne tonekvalitet, som blant annet har vært med på å forme det som kalles «ECM-lyden». Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere og vant førstepris både som solist og orkesterleder, ifølge Norsk biografisk leksikon. Han ble etter hvert med i bandet til Karin Krog og deltok på hennes utgivelse Jazz Moments, innspilt i 1966, ifølge Store norske leksikon. I 1970 innledet han et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og plateselskapet ECM, og utga samme år Afric Pepperbird, ifølge Store norske leksikon. Gjennom ECM samarbeidet han med musikere som Keith Jarrett, og album som Belonging fra 1974 og My Song fra 1978 er blant de mest kjente, ifølge Store norske leksikon.

Terje Rypdal er en norsk gitarist og komponist som er blant Norges mest internasjonalt anerkjente gitarister, ifølge Store norske leksikon. Hans musikk har beveget seg mellom moderne jazz, rock, fusion og samtidsmusikk, og han har vært tett knyttet til det tyske plateselskapet ECM. Rypdals stil som komponist og gitarist har satt stor preg på moderne jazz nasjonalt og internasjonalt. Han vokste opp i en musikalsk familie, tok piano og trompet som barn, og ble utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo der han studerte komposisjon under Finn Mortensen, ifølge Store norske leksikon. Han ble først kjent som gitarist i rockegruppen The Vanguards i perioden 1961 til 1967, før han beveget seg over til jazz, ifølge Norsk biografisk leksikon. Sammen med Jan Garbarek deltok han på innspillingen Afric Pepperbird i 1970, og siden midten av 1970-årene har han vært anerkjent internasjonalt, ifølge Store norske leksikon. Han ble kåret til årets jazzgitarist av European Jazz Federation i 1975, og har utgitt album som Odyssey fra 1975 og Conspiracy i 2020, ifølge Store norske leksikon. Som komponist har han blant annet skrevet fem symfonier, orkesterverket Lirumlarum og operaen Orfeus vender seg og ser på Eurydike, ifølge Store norske leksikon.

Norske jazzfestivaler

Moldejazz arrangerte i 2024 rundt 120 konserter for nesten 60 000 besøkende i løpet av seks festivaldager, ifølge Store norske leksikon. Kongsberg Jazzfestival deler hvert år ut DNB-prisen til en markant norsk jazzartist, ifølge Store norske leksikon.

Hvor finner du norsk jazz i virkeligheten

Moldejazz er en årlig musikkfestival i Molde dedikert til jazz. Den ble etablert i 1961 av Storyville Jazz Club, Norges eldste jazzklubb, og er verdens nest eldste jazzfestival i kontinuerlig drift etter Monterey Jazz Festival i California, ifølge Store norske leksikon. Festivalen arrangeres i juli og hadde status som knutepunktfestival i årene 1999 til 2017, ifølge Store norske leksikon.

Kongsberg Jazzfestival ble etablert i 1964 og er en av Norges eldste jazzfestivaler, ifølge Store norske leksikon. Festivalen arrangeres i juli og har vært organisert som stiftelse siden 1991, ifølge Store norske leksikon. Blant artister som har opptrådt er Radka Toneff, Chick Corea, Diana Krall, Pat Metheny og Stevie Wonder, ifølge Store norske leksikon.

I tillegg finnes festivaler som Nattjazzen under Festspillene i Bergen fra 1973 og Vossa-jazz fra 1974, ifølge Store norske leksikon. Rundt 1960 fantes det mer enn 30 aktive jazzklubber i Norge, og Norsk Jazzforbund ble startet i 1953, ifølge Store norske leksikon. Det er også enkelt å finne jazz på nettet, både gjennom strømmetjenester og podkaster.

Om improvisasjon i jazz

Improvisasjon handler om å balansere forberedelse og nærvær. Musikeren må kjenne materialet godt nok til å kunne fravike det i øyeblikket, og samtidig lytte aktivt på de andre på scenen. Det er denne dialogen mellom plan og intuisjon som gjør hver jazzkonsert unik.

Så vil du bli en god jazzmusiker – dette trengs

For å bli en god jazzmusiker trenger du et instrument og grunnleggende teknisk dyktighet. Det viktigste er å finne en lærer som kan jazz, fordi jazz-undervisning i stor grad handler om å høre, improvisere og samspille med andre.

Du må også bli kjent med historien. Hør musikere fra hele jazz-historien – Louis Armstrong, Duke Ellington, Billie Holiday, Charlie Parker, Miles Davis og Dizzy Gillespie er sentrale navn, ifølge Store norske leksikon. Hør også norske musikere som Karin Krog, Jan Garbarek og Terje Rypdal. Denne musikken danner referanserammen din. Når du senere improviserer, trekker du ubevisst på det du har hørt.

Tredje steg er å spille med andre så ofte som mulig. Jazz er dialog. Du må oppleve hvordan det føles når noen i bandet endrer retning, og lære å reagere øyeblikkelig. Dette lærer du bare ved å spille sammen med andre musikere.

Jazz som jobb – inntekter og muligheter i Norge

En jazzmusiker kan tjene penger på live-opptredener, undervisning og plateinnspillinger. Klubbkonserter og festivaler er den klassiske inntektskilden, mens mange musikere også gir privatundervisning eller underviser ved musikkonservatorier.

Plateinnspillinger er en annen mulighet. Norske og internasjonale plateselskap gir ut jazz, og musikere kan motta tantiemer fra streaming og salg. Samtidig kan det være kostbart å produsere album.

Det finnes også stipendier og tilskudd tilgjengelig for jazzmusikere. En etablert musiker kan søke støtte til turneer, innspilling eller opphold. Kort sagt: hvis du er dyktig og dedikert, finnes det flere måter å leve av jazz i Norge, men det krever talent, hardt arbeid og evne til å markedsføre deg selv.

Ulike jazzsjangre du bør kjenne til

Jazz er ikke én sjanger, men en familie av stilarter som alle bruker improvisasjon på ulike måter. Her er en oversikt over de viktigste.

• Tradisjonell jazz: Fokus på melodi og kollektiv improvisasjon. De første norske orkestrene rundt 1920 spilte rytmisk dansemusikk inspirert av tidlig jazz, ifølge Store norske leksikon.
• Swing: Store orkestre preget 1930-årene. Duke Ellington og Count Basie var sentrale orkesterledere, ifølge Store norske leksikon.
• Bebop: Raskt tempo og komplisert harmoni. Charlie Parker, Dizzy Gillespie og Thelonious Monk var pionerer, ifølge Store norske leksikon.
• Cool jazz: Roligere tilnærming som vokste fram mot slutten av 1940-årene. Miles Davis, Stan Getz og Chet Baker var sentrale, ifølge Store norske leksikon.
• Fusion: Jazz møter rock og elektronikk. Terje Rypdals musikk beveger seg mellom moderne jazz, rock og fusion, ifølge Store norske leksikon.
• Free jazz: Eksperimentell retning med friere form. Jan Garbarek var sterkt inspirert av frijazz på slutten av 1960-årene, ifølge Store norske leksikon.

Norske jazzklubber og festivalhistorie

To av Norges største festivaler så dagens lys i løpet av 1960-årenes første halvdel: Moldejazz i 1961 og Kongsberg Jazzfestival i 1964, ifølge Store norske leksikon.

Improvisasjon som kreativ drivkraft

For yngre musikere er improvisasjon en måte å finne sin egen stemme på. Ved å mestre tradisjonen og samtidig våge å fravike den, kan man bygge videre på det som kom før og skape noe nytt.

Hva venter for norsk jazz framover

Norsk jazz er i endring. Yngre musikere blander jazz med andre sjangere på måter som ville overrasket tidligere generasjoner. Produsenter bruker elektronikk og sampling, men dette er ikke første gang jazz endres. Jazz har alltid absorbert det som skjer omkring seg.

En annen trend er økt fokus på komponist- og bandlederrollen. Musikere som Knut Reiersrud skriver originalkomposisjoner og leder egne band, ifølge Store norske leksikon. Reiersrud har samarbeidet med jazzbandet In The Country og gitt ut album som Norwegian Woods og Trail of Souls, ifølge Store norske leksikon. Han har også spilt sammen med tradisjonsmusikere fra Gambia og innspilt album i Nepal, ifølge Store norske leksikon. Denne tilnærmingen gjør norsk jazz mer variert.

Jazz er nå en selvfølgelig del av norsk musikkultur. Sjangeren har gått fra å være ny og omdiskutert til å bli en anerkjent kunstform med etablerte festivaler og et levende miljø over hele landet.

Hvordan kommer du i gang – konkrete neste steg

Hvis du vil høre norsk jazz live, kjøp en billett til en konsert eller festival i din by. Moldejazz i juli og Kongsberg Jazzfestival i juli er to av de største, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Du trenger ikke kjenne noe til musikken fra før – bare møte opp og lytt.

Hvis du selv er musiker og vil lære jazz, finn en lærer. Jazzlinjer ved musikkonservatorier og private lærere finnes over hele landet. Det viktigste er å finne noen som kan jazz og som kan lære deg å høre, improvisere og samspille.

Lytt aktivt på norske jazzmusikere. Hør Karin Krog, Jan Garbarek og Terje Rypdal, men også nyere musikere som Knut Reiersrud. Hør musikere du ikke kjenner – det er slik du utvikler smak. Jo mer du hører, jo bedre vil du forstå. Jazz er en samtale, og du er invitert inn i den.