Tradisjonell vs moderne jazz: Slik improviserer musikerne

Musikken som ble født av frihet

Improvisasjon er en av de mest sentrale delene av jazz. Når musikerne spiller, skaper de noe nytt innenfor gitte rammer, og samspillet mellom dem gjør hver framføring unik. I denne guiden får du en innføring i jazzens historie fra New Orleans til moderne stilarter, og du får tips om hvordan du selv kan begynne å improvisere.

Jazz oppsto i New Orleans, ifølge Store norske leksikon. Sjangeren har røtter i afrikansk-amerikansk musikk, blues og europeisk musikktradisjon, ifølge Lille norske leksikon. Norge har internasjonalt anerkjente jazzmusikere, og Arild Andersen var en av de første norske utøverne som etablerte seg i den store internasjonale sammenhengen. Uansett om du er nybegynner eller allerede spiller, kan du lære deg å improvisere innenfor jazz.

Fra New Orleans til hele verden

Den første berømte musikeren i New Orleans var kornettisten Buddy Bolden. Senere ble Louis Armstrong en av de mest kjente utøverne av New Orleans-jazz. Ifølge Store norske leksikon reiste mange musikere nordover omkring 1920, og Chicago ble etter hvert et jazzsentrum.

Jazzen spredte seg tidlig til Europa, der svarte militærorkester spilte i Frankrike mot slutten av den første verdenskrig, ifølge Store norske leksikon. Grammofonplater og turneer bidro til økt kjennskap, og mange musikere slo seg ned i England og Frankrike. Noen reiste videre til Asia. I 1930-åra vokste det fram store orkestre, ledet av blant andre Duke Ellington. Count Basies orkester fra Kansas City spilte en sterkt bluesinspirert stil og la vekt på det solistiske. Tenorsaksofonisten Lester Young i Basies orkester fikk stor betydning for den videre utviklingen, ikke minst for den kommende bebop-stilen.

Improvisasjon er ikke tilfeldig spilling

Mange tror at improvisasjon betyr at musikerne bare spiller hva som faller dem inn. Det stemmer ikke. Improvisasjon i jazz handler om å kjenne strukturene så godt at man kan variere og skape noe nytt i øyeblikket. En jazzmusiker må ha god kontroll over akkordprogresjoner og skalaer for å kunne improvisere fritt.

Når musikerne improviserer, følger de en felles struktur. Basisten og trommeslageren holder rytmen, mens piano eller gitar legger harmonisk grunnlag. Horn og andre soloinstrumenter improviserer melodiske linjer innenfor disse rammene. Resultatet kan høres spontant ut, men bygger på tett samspill og musikalsk kommunikasjon.

Tradisjonell jazz: Dixie og swing

Tidlig New Orleans-jazz brukte en typisk besetning med trompet til melodiføring, trombone til utfylling i lavt register og klarinett til utsmykning, ifølge Store norske leksikon. Rytmeseksjonen bestod av banjo, tuba og trommer, etter hvert ofte piano eller gitar og kontrabass. Stilen hadde sin første storhetstid i 1920-årene og fikk ny popularitet omkring 1940, ifølge Store norske leksikon.

I 1930-åra vokste det fram store orkestre i New York, ledet av blant andre Duke Ellington.

Jazzens utbredelse

Jazz har spredt seg fra USA til hele verden og utviklet seg i mange ulike retninger.

Bebop-revolusjonen: Da jazz ble kunst

Bebop oppsto omkring 1940, skapt av en yngre generasjon afrikansk-amerikanske musikere, ifølge Store norske leksikon. Charlie Parker og Dizzy Gillespie ble sentrale stilskapere. Stilen var raskere og mer kompleks enn tidligere jazz, og musikken var først og fremst til å lytte til, ikke danse til.

Bebop var en reaksjon mot den kommersielle swingjazzen. Mange musikere ønsket å bli anerkjent som kunstnere heller enn underholdere, ifølge Store norske leksikon. Stilen ble utformet på jam-sessions, særlig på Minton's Playhouse i Harlem, og la grunnlaget for det meste av det som senere skjedde i jazzutviklingen.

Hvordan musikerne improviserer: Teknikkene

For å improvisere i jazz må man kjenne skalaer og akkordprogresjoner. Skalaene fungerer som et ordforråd, og musikeren velger de som passer til akkordene i stykket. Dette gir musikken den karakteristiske lyden av spenning og harmoni.

Akkordtoner og rytmiske motiv er viktige verktøy. Musikeren lander på hovedtonene i akkorden for å markere strukturen, og bruker små melodiske idéer som gjentas og varieres. Samspillet mellom musikerne skaper en musikalsk samtale.

Bruk av pauser og stillhet er også sentralt. En erfaren musiker vet at det man ikke spiller, kan være like viktig som det man spiller. Miles Davis hadde for eksempel en tilbakeholden stil med lange pauser mellom frasene.

Modal jazz og Miles Davis: En ny retning

Miles Davis var en pioner innen modaljazz og ga ut albumet Kind of Blue, der John Coltrane medvirket i 1959.

John Coltrane utvidet rammene for jazzimprovisasjon med sine intense soli, som ofte ble kalt «sheets of sound». Fra 1960 ledet han egne grupper, oftest i kvartettformat, med sentrale medspillere som pianisten McCoy Tyner og trommeslageren Elvin Jones, ifølge Store norske leksikon.

Fusion og rockjazz: Grenser blir oppløst

I 1963 ble Herbie Hancock med i Miles Davis' andre kvintett, et ensemble som står som en milepæl i jazzhistorien, ifølge Store norske leksikon. På 1970- og 1980-tallet ble han ofte forbundet med elektriske tangentinstrumenter, og hans bruk av Rhodes-pianoet i bandet Head Hunters ble definerende for lyden av fusjonen mellom jazz og funk på 1970-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Også Wayne Shorter var sentral i utviklingen av fusjonsjazz på 1970- og 1980-tallet. Han spilte i Miles Davis Quintet og var medlem av Weather Report, og albumet Native Dancer fra 1974 regnes som et viktig bidrag til 1970-tallets fusjonsjazz med elementer fra brasiliansk og latinamerikansk musikk, ifølge Store norske leksikon.

Fem misforståelser om jazz og improvisasjon

Her er noen vanlige misforståelser om jazz som det kan være greit å avlive før du begynner.

• Jazz er kaotisk og uten struktur: Feil. Jazz har sterke harmoniske rammer, og musikerne følger en felles progresjon.
• Du må være naturtalent for å improvisere: Feil. Det handler om å øve på å lytte, lære skalaer og bygge opp et repertoar.
• Jazz er bare for gamle mennesker: Feil. Sjangeren er levende, og nye generasjoner musikere tar den videre.
• Du trenger dyre instrumenter: Nei. Et instrument i mellomprisklassen holder fint. Det viktigste er å øve.
• Improvisasjon handler bare om å være spontan: Delvis. Det handler mer om å kjenne musikken så godt at spontanitet blir mulig.
• Jazz er bare amerikansk: Nei. Jazz er en global sjanger med utøvere fra hele verden, inkludert Skandinavia.

Jazz i dag

Jazz utvikles fortsatt i mange retninger, og musikere over hele verden eksperimenterer med nye uttrykk og sjangermøter.

Så du vil lære deg jazzimprovisasjon?

Du trenger ikke å vente på inspirasjon for å begynne med jazz. Hvis du allerede spiller et instrument, er halvparten av jobben gjort. Piano er et godt valg fordi det viser akkordstrukturen visuelt, men det viktigste er at du velger et instrument du har lyst til å spille på.

Begynn med å lytte til klassiske album. Ifølge Store norske leksikon er Miles Davis' Kind of Blue et godt utgangspunkt. Lytt aktivt og merk hvordan musikerne spiller sammen. Deretter kan du søke etter en lærer som kan vise deg skalaer, akkordprogresjoner og hvordan du finner din egen stil. Jazz læres over tid, så ikke forvent perfeksjon fra første dag.

Dine konkrete neste steg

Søk etter jazzundervisning i ditt område, og spør om en prøvetime. Fortell læreren hva du er interessert i — for eksempel bebop, modal jazz eller fusion — så kan dere finne en retning sammen. Sett av tid til å lytte til musikk hver dag, og øv deg på å gjenkjenne struktur og samspill. Etter en periode med jevnlig undervisning og praksis vil du kunne improvisere enkle melodier over enkle progresjoner.