Norsk jernbane omfatter infrastruktur og togdrift med flere aktører. Her er en oversikt over banenettet, elektrifisering og hvilke selskaper som kjører tog.

Kort fortalt

Nettlengde
Norges jernbanenett var i 2017 på 4208 kilometer, ifølge Store norske leksikon.
Elektrifisering
2459 kilometer, eller 58 prosent, var elektrifisert i 2017, ifølge Store norske leksikon.
Bane NOR
Selskapet hadde i 2020 inntekter på 14,3 milliarder kroner og 3433 ansatte, ifølge Store norske leksikon.
Togoperatører
SJ har fra 2020 konsesjon på Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk jernbane i endring
  2. Elektrisk og dieseldrift
  3. Tall og trender
  4. Drift og trafikkstyring
  5. Elektrifisering av jernbanen
  6. Bane NOR og jernbanenettet

Norsk jernbane i endring

De siste tiårene har det blitt fokus på oppgradering og utvidelse av jernbanenettet, blant annet med tanke på miljøgevinster, ifølge Store norske leksikon.

I Norge er Bane NOR ansvarlig for infrastrukturen, mens Vy står for det meste av togdriften, ifølge Store norske leksikon.

Etter Jernbanereformen i 2017 har det blitt flere selskaper som driver passasjertransport, ifølge Store norske leksikon.

De to sentrale elementene i jernbanedrift er infrastrukturen og det rullende materiellet, ifølge Store norske leksikon.

Jernbanespor og togstasjoner i Norge.
Jernbanespor og togstasjoner i Norge.

Elektrisk og dieseldrift

De fleste jernbaner har i dag elektrisk drift eller dieseldrift, ifølge Store norske leksikon.

I Norge går hovedtyngden av trafikken på de elektrifiserte strekningene, mens Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen blir drevet med dieselelektriske lokomotiver og motorvogner, ifølge Store norske leksikon.

Sveits har elektrifisert hele sitt jernbanenett, og Sverige og Italia har vært foregangsland i Europa, ifølge Store norske leksikon.

NSB lanserte i 1954/1955 «Vekk med dampen»-programmet, basert på Elektrifiseringsplanen av 1952, og de siste damplokomotivene gikk ut av drift i 1971, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Norges jernbanenett var i 2017 på 4208 kilometer, hvorav 2459 kilometer var elektrifisert, ifølge Store norske leksikon. Vy er Norges største togselskap, og etter Jernbanereformen i 2017 konkurrerer selskapet med andre aktører om passasjertrafikken, ifølge Store norske leksikon. SJ har fra 2020 konsesjon på Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen, ifølge Store norske leksikon.

Drift og trafikkstyring

Bane NOR har ansvar for drift, trafikkstyring og vedlikehold av banenettet, ifølge Store norske leksikon.

Vy står for persontransport på Bergensbanen og strekninger på Østlandet, ifølge Store norske leksikon.

Riksrevisjonen fant i 2020 at punktligheten i togtrafikken ikke hadde økt etter at Bane NOR ble etablert, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Elektrifisering av jernbanen

58 prosent av det norske jernbanenettet var elektrifisert i 2017, ifølge Store norske leksikon.

Det nyeste materiellet til intercitytrafikk og nærtrafikk i Oslo-området er elektriske motorvognsett med maksimal hastighet på 200 kilometer i timen, ifølge Store norske leksikon.

På Nordlandsbanen og Rørosbanen er det satt inn nye raske dieselelektriske motorvognsett til erstatning for eldre materiell, ifølge Store norske leksikon.

Norge legger opp til hastigheter på 200–250 kilometer i timen på nye eller oppdaterte banestrekninger, ifølge Store norske leksikon.

Bane NOR og jernbanenettet

Bane NOR ble opprettet i 2017 og har ansvar for planlegging, utbygging, drift, trafikkstyring og vedlikehold av det norske jernbanenettet, ifølge Store norske leksikon. Selskapet hadde i 2020 inntekter på 14,3 milliarder kroner og 3433 ansatte, ifølge Store norske leksikon. Bane NOR har også ansvaret for store byggeprosjekter som InterCity-nettverket på Østlandet og Follo-banen, som inkluderer Norges største jernbanetunnel, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →