Norge produserte 7 062 tonn jordbær i 2025. Sesongen strekker seg fra juni til september, og tollfrie importkvoter for fersk og fryst jordbær supplerer norsk avling.

Kort fortalt

Norsk produksjon 2025
7 062 tonn jordbær på 8 186 dekar, avling 863 kg per dekar (SSB)
Norsk sesong
Juni–september, avhengig av sort og dyrkingsmetode (Opplysningskontoret for frukt og grønt)
Tollfri kvote, fersk jordbær
300 tonn fra EU og 60 tonn fra Storbritannia, gyldig 9. juni–9. september, fordelt ved auksjon (Landbruksdirektoratet)
Tollfri kvote, fryst jordbær
2 200 tonn fra EU, 440 tonn fra Storbritannia og 2 050 tonn fra alle land, gyldig 1. juli–30. juni (Landbruksdirektoratet)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Norsk jordbær hele sommeren
  2. Status norsk bærproduksjon 2025
  3. Tunneldyrking og nye dyrkingsmetoder
  4. Sorter og dyrkingsmetoder
  5. Kort holdbarhet og lokal etterspørsel
  6. Sesongforlengelse videre

Norsk jordbær hele sommeren

Norsk jordbær var lenge et rent sommerprodukt, med import resten av året. I dag strekker norsk sesong seg lenger takket være en kombinasjon av friland og tunneldyrking, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. Plasttunneler beskytter plantene mot vær og forlenger sesongen utover den korte perioden friland alene gir.

Norsk bærdyrking moderniseres med nye teknikker og klimatilpassede sorter
Norsk bærdyrking moderniseres med nye teknikker og klimatilpassede sorter

Status norsk bærproduksjon 2025

I 2025 ble det høstet 7 062 tonn jordbær i Norge, på et areal på 8 186 dekar — en gjennomsnittsavling på 863 kilo per dekar, ifølge SSBs hagebruksstatistikk. Norsk produksjon suppleres av tollfrie importkvoter: for fersk jordbær er det en kvote på 300 tonn fra EU og 60 tonn fra Storbritannia i sesongen 9. juni til 9. september, fordelt ved auksjon. For fryst jordbær, som brukes av foredlingsindustrien, gjelder større kvoter — 2 200 tonn fra EU, 440 tonn fra Storbritannia og 2 050 tonn fra øvrige land i kvoteåret 1. juli til 30. juni, ifølge Landbruksdirektoratet. Søkere om kvote på fryst jordbær må selv ha kjøpt eller foredlet norsk jordbær.

Annonse

Tunneldyrking og nye dyrkingsmetoder

Tunneldyrking, der plantene settes i bordhøyde i vekstmedium under plast, gir bedre kontroll på vær og lengre sesong enn tradisjonell frilandsdyrking, ifølge NIBIO. I Nord-Norge har prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge» økt antall produsenter fra 6 i 2017 til mellom 18 og 20 i 2019, og antall planter fra rundt 7 000 til 75 000 i samme periode, ifølge NIBIO. Metoden bruker innkjøpte, produksjonsklare planter fra Nederland, og krever tett oppfølging av vanning og gjødsling gjennom dagen.

NIBIO har også testet remonterende sorter, som blomstrer flere ganger i sesongen og gjør at samme planter kan brukes over lengre tid. Prosjektet fant at de remonterende sortene ga bedre økonomi, men at det finnes få slike sorter og lite tilgjengelig plantemateriale i Europa, og at smaken ikke er like god som hos tradisjonelle sorter.

Sorter og dyrkingsmetoder

Korona har historisk vært den viktigste norske sorten, kjent for stor størrelse og aromatisk smak. Nyere sorter som Sonata er i vekst på grunn av søtsmak og holdbarhet. Rumba modnes 5–7 dager før Korona og egner seg til både friland og tunnel, mens sorter som Florence og Malwina modnes senere og forlenger sesongen med opptil tre uker, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Annonse

Kort holdbarhet og lokal etterspørsel

Jordbær har svært kort holdbarhet og egner seg dårlig til lagring utover noen få dager uten frysing, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det gjør fersk norsk jordbær forskjellig fra importerte bær som har vært flere dager underveis. Foredlingsindustrien som bruker jordbær til syltetøy, saft og andre produkter, er avhengig av de tollfrie kvotene for fryst jordbær nevnt over når norsk råvare ikke dekker behovet.

Sesongforlengelse videre

Forlenget sesong avhenger av fortsatt tunneldyrking og videreutvikling av sorter tilpasset norske forhold. NIBIO peker på at bordhøyde-dyrking i tunnel har størst potensial for å øke norsk produksjon om høsten, mens tidlig innhøsting i tunnel kan gi modne bær tidligere enn på friland, ifølge NIBIO. Kombinasjonen av friland og tunnel gir en lengre og mer stabil leveranse av norsk jordbær enn det friland alene kan gi.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor landbruk & mat. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →