Norsk landbruk møter klimaet — utfordringer og tilpasning

Et landbruk under press

Det norske landbruket har alltid arbeidet med naturens premisser — kort vekstsesong, variert topografi og krevende klima. Sommeren 2018 opplevde store deler av Sør-Norge den verste tørken på flere tiår. Etter tørkesommeren ble det utbetalt over 1,2 milliarder kroner i avlingsskadeerstatning til norske bønder, ifølge Norges Bondelags gjennomgang av Landbruksdirektoratets tall — nesten 15 000 søknader ble sendt inn.

Ifølge kunnskapsgrunnlaget «Klima i Norge» fra Miljødirektoratet og Norsk klimaservicesenter kan Norge få varmere og våtere vintre, hetere og mer tørkeutsatte somre og hyppigere kraftig nedbør mot slutten av århundret dersom klimagassutslippene holder seg høye. Anslagene er usikre og avhenger av hvor mye verden klarer å kutte utslippene, men peker samstemt mot et mer ustabilt klima for et landbruk som allerede opererer med knappe marginer.

Konkrete klimaeffekter på norsk mat

Klimaendringene treffer norsk landbruk på mange fronter. Noen er allerede merkbare, andre vil forsterkes de kommende tiårene:

• Økt tørkerisiko om sommeren — særlig på Østlandet og Jæren
• Mer ekstremnedbør og flomrisiko — skader avlinger og infrastruktur
• Nye plantesykdommer og skadedyr som trives i varmere klima (eks. bladlus, Fusarium)
• Endret fenologi — planter blomstrer og modnes til andre tider enn tradisjonelt
• Risiko for vinterflom og isbrann på eng og åkrer
• Økt forekomst av blågrønnalger i innsjøer brukt til vanning og husdyrvann
• Endret beitegrunnlag for husdyr i fjellet — snødekke og vegetasjonsdynamikk endres

Noen muligheter i kaos — nye vekster og lenger sesong

Klimaendringene bringer ikke bare trusler for norsk landbruk. Ifølge klimaforsker Reidun Gangstø Skaland ved Meteorologisk institutts klimatjenesteavdeling kan vekstsesongen i Norge bli 1–2 måneder lengre innen 2050, og opptil 2–3 måneder lengre innen 2100 dersom utslippene holder seg høye. Det kan gi høyere kornavlinger, flere grasslåtter per sesong og bedre vilkår for proteinvekster som åkerbønner og erter.

NIBIO prøver samtidig ut nye arter på kornarealer — quinoa, bokhvete, søtlupin, soyabønner, kikerter og linser — som en del av arbeidet med et mer plantebasert kosthold. Prosjektet er fortsatt i utprøvingsfasen, og artene inngår ikke i ordinær norsk produksjon ennå.

Tall om norsk landbruk og klimapåvirkning

Disse nøkkeltallene gir perspektiv på norsk landbruks sårbarhet og størrelse.

Hva gjøres — tilpasning i praksis

I 2019 inngikk regjeringen en klimaavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med mål om å redusere utslipp og øke opptak av karbon med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Avtalen er en intensjonsavtale og ikke rettslig bindende, og Landbruksdirektoratet publiserer løpende regnskap for utviklingen.

Blant tiltakene er forbudet mot nydyrking av myr, innført gjennom endringen i forskrift om nydyrking av 2. juni 2020 — dyrking av myr frigjør klimagasser fra nedbrutt torv, og hovedregelen er nå forbud med mindre kommunen gir dispensasjon. Bønder kan kartlegge og redusere utslippene på egen gård med klimakalkulatoren fra Landbrukets Klimaselskap, et gratis verktøy som nærmer seg 10 000 brukere.

På fôrsiden har Mattilsynet godkjent metanhemmeren Bovaer (3-NOP) til bruk i fôr til melke- og avlskyr, etter at EU godkjente stoffet på grunnlag av EFSAs vurdering. Internasjonale studier viser en metanreduksjon på om lag 20–30 prosent hos melkekyr ved anbefalt dosering, og deler av husdyrnæringen samarbeider om lignende tiltak gjennom fellesprosjektet MetanHUB.

Matsikkerhet — Norges sårbarhet

Norge har lite dyrkbar jord: bare om lag 3 prosent av landarealet er jordbruksareal, ifølge SSB. Selvforsyningsgraden — andelen av matforbruket som dekkes av norsk produksjon — var etter NIBIOs beregninger 41,3 prosent i 2024 målt ukorrigert, og om lag 35 prosent når importert kraftfôr trekkes fra. Norge er dermed avhengig av import av korn, grønnsaker og frukt, og klimaendringer i de store eksportlandene kan slå ut i norsk mattilgang.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 og pandemi-erfaringene fra 2020–2022 har matberedskap fått økt politisk oppmerksomhet. Norges Bondelag tar til orde for å kutte utslipp uten å redusere norsk jordbruksareal eller husdyrhold, mens regjeringen har satt mål om høyere selvforsyningsgrad — se gjennomgangen av norsk matberedskap for status på beredskapstiltakene.

Fremtiden for norsk mat

Hvor mye norsk landbruk må omstille seg, og hvor raskt, er en pågående politisk diskusjon. Bondeorganisasjonene ønsker mer forutsigbarhet og investeringsstøtte til klimatilpasning, og viser til at klimaavtalen fra 2019 skal nås uten å svekke norsk matproduksjon. Andre tiltak som trekkes fram er droneteknologi og presisjonslandbruk, som kan gjøre gjødsling og vanning mer treffsikker.

Hva som blir det faktiske utfallet avhenger av hvor raskt globale utslipp kuttes, og av hvilke virkemidler som prioriteres i de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og bondeorganisasjonene.