Norsk matberedskap og selvforsyningsgrad — status 2025

En nasjon som mater seg selv — eller gjør den?

Norge har mye natur og lite matjord. Om lag tre prosent av landets areal er dyrket mark, ifølge SSBs fakta om jordbruk — ingen EU-land har en lavere andel dyrket mark enn Norge. Det geografiske og klimatiske utgangspunktet setter naturlige grenser for hva Norge kan produsere av mat, og gjør landet avhengig av import for å dekke befolkningens ernæringsbehov.

Selvforsyningsgraden — andelen av matforbruket, målt i kalorier, som dekkes av norsk produksjon — var 40,7 prosent i 2025 (foreløpige tall), ifølge NIBIOs statistikk over selvforsyningsgrad. Korrigert for importert kraftfôr til husdyr var andelen 35,7 prosent, opp fra 34,6 prosent i 2024. Tallene omfatter ikke fisk og sjømat, som Norge eksporterer det meste av. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, som skapte globale forstyrrelser i kornmarkedet, har matberedskap fått større plass på den politiske dagsordenen.

Hva Norge produserer — og hva som importeres

Norsk landbruk dekker det meste av det innenlandske forbruket av enkelte varegrupper — særlig melk, kjøtt og egg — men er avhengig av import på andre. Tallene under er selvforsyningsgrad for 2025, ifølge Landbruksdirektoratets oversikt over norsk landbruk i tall, med unntak av grønnsaker, som er andelen av det norske markedet som var norskprodusert i 2025, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønts grøntstatistikk 2025:

• Melk og meieriprodukter: nærmere 98 % selvforsyningsgrad, smør 99 % og ost om lag 83 %
• Kjøtt (samlet): 97 % selvforsyningsgrad
• Egg: 96 % selvforsyningsgrad
• Poteter: 77 % selvforsyningsgrad
• Korn og mel: 26 % av det totale forbruket ble dekket av norsk korn i 2025 — matmelmøllene brukte bare 34 % norsk matkorn
• Grønnsaker: norsk produksjon dekket 53 % av det norske markedet i 2025 — se rangeringen av norske grønnsaker
• Bær: 17 % selvforsyningsgrad. Frukt: 7 % selvforsyningsgrad — se guiden til å dyrke frukt og bær i norsk hage
• Norge er ikke kjent for å ha hatt noen betydelig egen sukkerproduksjon — klimaet har aldri gjort sukkerbetedyrking lønnsomt her, ifølge Store norske leksikon, og sukkerforbruket dekkes av import

Totalberedskapen: hva utvalgene har funnet

Totalberedskapskommisjonen leverte sin rapport, NOU 2023:17 «Nå er det alvor», til regjeringen i juni 2023. Om matforsyning konkluderte kommisjonen med at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden, og anbefalte blant annet en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse av norsk matforsyning, styrket overvåking av internasjonale mat- og fôrmarkeder, og at Norge går fra «just in time» til «just in case» i beredskapsarbeidet. Kommisjonen anbefalte at et fremtidig beredskapslager for korn burde dekke forbruket i et halvt år — mer enn de tre månedene regjeringen senere la til grunn for det faktiske kornlageret.

Regjeringens oppfølging kom i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig, som blant annet varsler en risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse av norsk matforsyning som ett av flere tiltak for styrket forsyningssikkerhet.

Strukturelle utfordringer i norsk landbruk

Det norske landbruket er preget av en langvarig strukturendring: antall jordbruksbedrifter i Norge ble redusert fra rett under 200 000 i 1959 til om lag 51 000 i 2007 — tre av fire bruk lagt ned i løpet av snaut 50 år, ifølge SSB. Gjenværende bruk er dermed blitt vesentlig større i snitt, en utvikling som har fortsatt siden.

Klimaendringer legger et nytt press på norsk matproduksjon, med mer ekstrem nedbør, flom og tørke som utfordrer avlingsresultatene. Norsk husdyrfôr er samtidig avhengig av importerte proteinråvarer: soya utgjør 5,8 prosent av kraftfôret i Norge, og import av raps har de siste årene tatt en stadig større andel av proteinråvarene i fôret enn soya, ifølge Animalia.

Tiltak for økt selvforsyning og beredskap

Stortinget vedtok 18. april 2024, etter forslag i Meld. St. 11 (2023–2024) og Innst. 258 S (2023–2024), å be regjeringen arbeide etter et mål om 50 prosent selvforsyningsgrad, korrigert for import av fôr, innen 2030 — mot 35,7 prosent i 2025.

Staten bygger samtidig opp et nasjonalt beredskapslager for matkorn. Landbruksdirektoratet har inngått 25-årige kontrakter med kornbransjen om lagring av statens korn i flere runder — først for 2024–2025 og 2026–2027 (30 000 tonn hver periode), deretter for 2028–2029 (22 500 tonn) — slik at lageret når 82 500 tonn matkorn innen 2029, tilsvarende om lag tre måneders forbruk til bakerier, industri og husholdninger.

På forskningssiden peker NIBIO på at Norge har uutnyttet potensial for å dyrke egen planteprotein: ved full utnyttelse kan belgvekster som åkerbønne og erter gi rundt 20 000 tonn protein årlig, som kan redusere behovet for importert fôrprotein. I 2020 ble om lag 48 000 dekar dyrket med slike vekster her i landet.

Egenberedskap i husholdningen

Siden mai 2024 anbefaler DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke, mot tre dager tidligere — blant annet med nok mat til en uke for alle i husstanden og om lag 20 liter drikkevann per person. Endringen kom fordi kommuner og nødetater i en krise må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp, ifølge byggern.no, som omtalte de nye rådene. Fra uke 44 høsten 2024 sendte DSB brosjyren med de oppdaterte rådene i posten til rundt 2,2 millioner husstander i Norge, ifølge Aftenposten.

Å nå Stortingets mål om 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 er ambisiøst gitt Norges geografiske og klimatiske forutsetninger, og Norges Bondelag har pekt på økt norsk kornproduksjon som en nøkkel for å komme dit. Virkemidlene er samtidig omdiskutert: bak Stortingets vedtak lå det uenighet om bruken av importvern som hovedverktøy for å sikre norsk matproduksjon, der enkelte medlemmer i næringskomiteen mente sterkere tollvern svekker Norges forhandlingsposisjon i andre handelsavtaler, mens flertallet så importvern som et nødvendig virkemiddel for økt selvforsyning, ifølge næringskomiteens innstilling.