Jordens historie: de viktigste geologiske epokene

Jorden er ufattelig gammel — men hva betyr det?

Jorden er rundt 4,54 milliarder år gammel. Tallet er så stort at det knapt gir mening: strekkes tiden ut som en 100 meter lang løpebane, utgjør menneskehetens tilstedeværelse mindre enn en millimeter av streken. Geologer deler jordens historie inn i fire eoner — hadeikum, arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum — fra den glovarme fødselen til verden slik den kjennes i dag, ifølge Det internasjonale stratigrafikommisjonets kronostratigrafiske tabell.

Hver eon var preget av sine egne kjennetegn: vulkaner, is, meteorittnedslag og stadig nye livsformer.

#1: Hadeikum (4.567–4.031 millioner år siden)

Hadeikum — oppkalt etter Hades, dødsrikets gud i gresk mytologi — var jordens mest voldsomme eon. Planeten hadde nettopp formet seg av støv og steinblokker fra den unge solskiven, og overflaten var så varm at berget delvis var smeltet. Vulkanene var utallige, og det fantes ingen atmosfære slik vi kjenner den i dag.

Mot slutten av hadeikum tyder eldgamle sirkonkrystaller fra Jack Hills i Australia på at jorden allerede hadde kjølt seg nok til at flytende vann fantes, muligens som et tidlig hav, for rundt 4,4 milliarder år siden, ifølge en analyse fra University of Wisconsin-Madison. Vannet kom trolig ikke fra kometer: målinger av deuteriuminnhold viser at dagens kometer har et helt annet isotopforhold enn jordens hav, mens karbonholdige kondritt-asteroider fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter stemmer bedre, ifølge Universe Today. Selve livet lot vente på seg til neste eon.

#2: Arkeikum (4.031–2.500 millioner år siden)

Arkeikum er eonen der livet selv oppstod. De eldste sikre sporene er encellede mikroorganismer uten cellekjerne — prokaryoter — som etterlot seg spor i bergarter fra denne perioden. Rundt 2,7 milliarder år siden hadde enkelte av disse bakteriene, cyanobakterier, utviklet fotosyntese: de brukte sollys, karbondioksid og vann til å bygge organisk stoff, med oksygen som biprodukt, ifølge forskning.no.

Oksygenet ble i lang tid bundet opp i havet og i bergarter, og det tok rundt 300 millioner år før det for alvor slo ut i atmosfæren. Denne hendelsen — den store oksidasjonshendelsen, ofte kalt oksygenkatastrofen — skjedde for rundt 2,4 milliarder år siden, ved overgangen til neste eon, proterozoikum, og regnes som jordens første masseutryddelse: oksygen var giftig for de anaerobe mikroorganismene som da dominerte, ifølge forskning.no.

#3: Proterozoikum (2.500–538,8 millioner år siden)

Proterozoikum er eonen «før dyrenes tid». I løpet av denne eonen oppstod de første eukaryote organismene, altså celler med cellekjerne, og langt senere de første flercellede dyrene. Mot slutten av proterozoikum, i det som kalles Ediacara-perioden (635–538,8 millioner år siden), dukket den første kjente samlingen av komplekst flercellet dyreliv opp: Ediacara-faunaen, oppkalt etter Ediacara Hills i Australia der de første funnene ble gjort i 1947 — og som også er funnet på Digermulhalvøya i Finnmark. Dette var flate organismer uten harde skjelettdeler, enkelte opptil 50 centimeter i diameter, ifølge Store norske leksikon.

Ediacara-perioden startet etter en rekke omfattende istider, og endte da dyr med skall og andre harde kroppsdeler raskt tok over i det som kalles den kambriske eksplosjonen, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Den geologiske tidsskalaen er hierarkisk: den største enheten er eon, som deles inn i era, som igjen deles inn i periode, epoke og til slutt alder, ifølge Det internasjonale stratigrafikommisjonets kronostratigrafiske tabell. Hadeikum, arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum, som er omtalt over, er alle eoner — ikke epoker. Fanerozoikum er selv delt inn i tre era (paleozoikum, mesozoikum og kenozoikum), disse i perioder som kritt og jura, og periodene videre i epoker. Fanerozoikum startet for 538,8 millioner år siden og varer til i dag, og er eonen der det meste av det vi tenker på som «dyreliv» — fra leddyrene i den kambriske eksplosjonen til dinosaurer, fugler og pattedyr — oppstod og utviklet seg.

Fra kaos til verden — og mennesket var en tanke på slutten

Geologisk tid lærer ydmykhet. Mennesket er det aller nyeste eksperimentet på en planet som har prøvd utallige eksperimenter i mange milliarder år.

Det er en påminnelse om hvor kort menneskets historie er sammenlignet med planetens egen. Jordens 4,5 milliarder år er fylt av drama, triumfer og tragedier — og menneskeheten er så langt bare kommet noen ganske få sider inn i historien.