Helseproblemer etter katteras: rasen din og typiske lidelser

Genetisk helse i katteraser

Raseavl hos katter har eksistert i mye kortere tid enn hos hunder, men konsentrert avl på relativt få grunnleggere har likevel ført til at genetiske sykdommer er utbredt i mange populære raser. I motsetning til villkatter, som nyter fordelen av bred genetisk variasjon, er rasekatter mer sårbare for arvelige lidelser.

Den gode nyheten er at DNA-testing nå er tilgjengelig for mange av de vanligste genetiske sykdommene, og seriøse oppdrettere bruker aktivt disse testene for å redusere forekomsten. Som kjøper av en rasekatt bør du alltid be om dokumentasjon for relevante helsetester.

Maine Coon: HCM og muskelsvinn

Maine Coon er en av Norges mest populære katteraser, og en av de mest berørte av hypertrofisk kardiomyopati (HCM) – en alvorlig hjertelidelse der hjertemuskelen fortykkes. HCM kan føre til hjertesvikt og plutselig død, og oppdages ofte ikke før katten er voksen.

DNA-test for HCM (mutasjonen A31P i MYBPC3-genet) er tilgjengelig og bør etterspørres for begge foreldre ved kjøp av Maine Coon-kattunge. En negativ test garanterer ikke at katten er fri for HCM, siden testen bare fanger opp denne ene mutasjonen og andre, ukjente varianter kan gi samme sykdom, ifølge NC State University Veterinary Hospitals genetikktjeneste – regelmessig ultralyd av hjertet anbefales derfor for voksne Maine Coon-katter.

Spinal muskelatrofi (SMA) er en annen genetisk lidelse i Maine Coon som fører til muskelsvekkelse i bakbena, med typisk debut ved 3–4 måneders alder. Tilstanden er verken smertefull eller dødelig, og katter kan leve et godt liv innendørs, ifølge helseprogrammet for SMA hos Pawpeds. DNA-test er tilgjengelig, og rasen bør ikke avles uten testing.

Maine Coon har også en påvist høyere forekomst av hofteleddsdysplasi enn man skulle tro ut fra rasens størrelse alene – i et amerikansk registermateriale med over 2700 katter hadde 24,9 prosent tegn til hofteleddsdysplasi, ifølge en studie i Journal of Feline Medicine and Surgery. I tillegg er pyruvat kinase-mangel – en arvelig blodsykdom som gir hemolytisk anemi – påvist i rasen, og DNA-test anbefales for avlskatter, ifølge en genetisk studie av pyruvat kinase-mangel hos katt.

• HCM: hjertemuskelsykdom (MYBPC3/A31P-mutasjonen), DNA-test tilgjengelig
• SMA: arvelig muskelsvekkelse i bakbena, DNA-test tilgjengelig, verken smertefull eller dødelig
• Pyruvat kinase-mangel: arvelig blodsykdom (hemolytisk anemi), DNA-test anbefales
• Hofteleddsdysplasi: påvist hos rundt en firedel av rasen i registerdata
• Regelmessig hjerte-ultralyd anbefales for voksne katter

Perserkatt og brakycefale raser

Persere og Exotic Shorthair er brakycefale raser – avlet frem med flatt ansikt, noe som kan gi luftveisproblemer, innsnevrede nesebor, tåreflod og feilstilte tenner, ifølge International Cat Cares gjennomgang av brakycefali hos persere. Polycystisk nyresykdom (PKD) er en arvelig lidelse der nyrecyster gradvis ødelegger nyrevevet, og den forekommer hyppigst hos persere av alle raser, ifølge Cornell Feline Health Center.

PKD-testing anbefales sterkt i seriøs perserkattavl, og katter som bærer genet bør ikke brukes i avl. Be alltid om PKD-attest for begge foreldre før kjøp av perserkattunge.

Den flate ansiktsformen hos ekstreme persere gir i tillegg feilstilte tenner og økt risiko for hornhinnebetennelse og hornhinnesekvester fordi øynene ikke lukkes helt, ifølge International Cat Care. Velg oppdrettere som avler for et moderat, tradisjonelt ansikt fremfor et ekstremt flatt (ultrakort) ansikt.

Norsk Skogkatt og Nordic-raser

Norsk Skogkatt er en naturlig rase med lang historie i norsk natur, men er likevel disponert for hypertrofisk kardiomyopati (HCM) og glykogenlagringssykdom type IV (GSD IV) – en sjelden, men dødelig metabolsk sykdom. Det finnes DNA-test for GSD IV (GBE1-genet), og avlskatter skal testes med mindre begge foreldrene er dokumentert fri, ifølge FIFes helseprogram for rasen, forvaltet og beskrevet av det svenske kattforbundet SVERAK.

For HCM finnes det derimot ingen DNA-test i Norsk Skogkatt ennå, siden ingen sykdomsgivende mutasjon er påvist i rasen – regelmessig hjerteultralyd er i stedet det anbefalte oppfølgingsverktøyet, ifølge gjennomgangen av HCM-risiko og screening hos norske Maine Coon- og Skogkatt-oppdrettere. Sammenlignet med mange andre rasekatter er Norsk Skogkatt generelt robust, men oppdrettere bør likevel alltid teste for GSD IV, ettersom sykdommen er dødelig og oftest rammer unge katter.

Ragdoll, Birmaner og blodtyper

Ragdoll og Birmaner har relativt få rasespesifikke helseproblemer, men begge rasene har høy forekomst av blodtype B, noe som gjør blodtypeinkompatibilitet mellom mor og kattunger (neonatal isoerytrolyse) til en kjent risiko, ifølge Governing Council of the Cat Fancys oversikt over blodtyper hos katt. Katter av blodtype B har naturlige antistoffer mot blodtype A, og disse antistoffene går over i morsmelken – dier en kattunge med blodtype A hos en mor med blodtype B, ødelegger antistoffene kattungens røde blodceller, ifølge International Cat Care. Blodtyping av avlskatter er derfor sterkt anbefalt i begge raser.

Birman-katter har naturlig høyere nivåer av kreatinin og urea i blodet enn andre raser, noe som kan feiltolkes som kronisk nyresykdom dersom man bruker referanseverdier laget for katter generelt. I en studie hadde 40 prosent av friske Birman-katter forhøyet kreatinin, men bare 20 prosent forhøyet SDMA, som regnes som en mer pålitelig nyremarkør hos denne rasen, ifølge en studie i Journal of Feline Medicine and Surgery. Ragdoll er disponert for HCM på grunn av en mutasjon i MYBPC3-genet, og katter med to kopier av mutasjonen utvikler ofte en mer alvorlig sykdomsform – DNA-test og veterinæroppfølging anbefales ved avl, ifølge NC State University Veterinary Hospitals genetikktjeneste.

• Blodtypetesting: essensielt for å unngå neonatal isoerytrolyse
• HCM: DNA-test anbefalt for Ragdoll-avlskatter (MYBPC3-mutasjon)
• Birman-katter: naturlig forhøyet kreatinin/urea, kan feiltolkes som nyresykdom
• Ragdolls floppiness: ikke en sykdom, men et rasekjennetegn
• Øyenfarge: blå hos begge raser – ingen helserisiko

Sfinx: hjerterisiko og hudhelse

Sfinxkatten (hårløs) er avlet frem i Canada og er populær for sitt unike utseende og affeksjonerte temperament. Rasen er sterkt disponert for hypertrofisk kardiomyopati (HCM), og regelmessig hjerte-ultralyd er anbefalt fra tidlig alder. Sfinx har også økt forekomst av arvelig myopati og paroksysmal dyskinesi (en bevegelsesforstyrrelse), ifølge International Cat Cares rasebeskrivelse av Sfinx.

Sfinxens hårløse hud trenger regelmessig rengjøring, da talg samler seg uten pels til å absorbere det. Ørene må rengjøres hyppig. Rasen bør ikke holdes utendørs uten tilsyn på grunn av kuldeintoleranse og solbrennrisiko.