Kebab er blitt en vanlig del av det norske matbildet. Les om tyrkiske røtter, veien til norske gatekjøkken og hvordan matkulturen har endret seg.
Kort fortalt
- Opprinnelse
- Kebab er en tyrkisk spesialitet av tynnskåret lamme- eller fårekjøtt og grønnsaker stekt på spidd ifølge Store norske leksikon.
- Historie i Norge
- Fra 1970-årene kom gatekjøkken med større utvalg i varmmat, og senere kom kebab, shawarma og falafel ifølge Store norske leksikon.
- Serveringsbransjen
- I 2020 var det 12 473 virksomheter innenfor overnatting og servering i Norge ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Fra tyrkiske røtter til norske gatekjøkken
Kebab er blitt en vanlig del av det norske matbildet. Fra 1980-tallet har det blitt stadig vanligere å spise på restaurant og kafé i Norge ifølge Store norske leksikon. Gatekjøkken selger blant annet kebab, pita og hamburger som typiske retter ifølge Store norske leksikon.
Denne artikkelen ser på kebabs tyrkiske bakgrunn og hvordan retten har funnet sin plass i Norge.
Kebab — en tyrkisk spesialitet
Kebab er en tyrkisk spesialitet som består av tynnskåret lamme- eller fårekjøtt og grønnsaker stekt på spidd, såkalt shish kebab, ifølge Store norske leksikon. Tyrkisk mat har sine røtter i nomadelivet, og både yoghurt og kebab skyldes påvirkning fra Sentral-Asia ifølge Store norske leksikon.
Ordet «kebab» kommer fra arabisk kabāb, delvis via tyrkisk kebap, men den videre opprinnelsen er usikker ifølge Store norske leksikon. En kjent variant er iskender kebab, som består av tynne kebabskiver lagt oppå oppskårne pitabrød og tilsatt yoghurt med hvitløk, og som gjerne serveres med ris eller bulgur og salat ifølge Store norske leksikon.
Kjøtt er for svært mange dyrt, og derfor inneholder hverdagsmaten ofte bare små mengder av denne råvaren. Den populære retten shish kebab er kjøtt og grønnsaker stekt på spidd ifølge Store norske leksikon.
Kebab møter Norge
Fra 1970-årene kom gatekjøkken med større utvalg i varmmat, i første omgang grillpølser, hamburgere og pizza. Senere kom kebab, shawarma og falafel ifølge Store norske leksikon.
Fra slutten av 1900-tallet har både turisme og innvandring ført til større mangfold i det norske kjøkkenet, og retter som pizza, kebab og sushi har blitt vanlige ifølge Store norske leksikon. Pizza- og kjøpesenterrestauranter er mest besøkt, fulgt av fastfoodsteder og etniske spisesteder ifølge Store norske leksikon.
Kebab i Norge
Kebab selges i Norge gjennom gatekjøkken og kebabsjapper, som regnes som varianter av gatekjøkken ifølge Store norske leksikon.
I dag er Norge et multikulturelt land når det gjelder mat, og tradisjonelle norske retter lever side om side med mat fra hele verden ifølge Store norske leksikon.
Gatekjøkken tilbyr typisk håndmat som hamburger og pølser, i tillegg til tallerkenretter som kylling, biffsnadder, pita og kebab ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Utviklingen i norsk serveringsbransje og gatekjøkkenkultur viser hvordan matvanene har endret seg:
- I 2020 registrerte Statistisk sentralbyrå 12 473 virksomheter innenfor overnatting og servering i Norge. Bransjen sysselsatte 97 000 personer og omsatte for 70 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon.
- Tidlig på 1980-tallet fantes det 200 pølseboder i Norge ifølge Store norske leksikon.
- Andelen av husholdningsbudsjettet brukt på mat sank fra rundt 40 prosent på 1950-tallet til omtrent 10–12 prosent på 2020-tallet ifølge Store norske leksikon.
En mat som binder mennesker sammen
Kebab representerer hvordan mat kan krysse grenser og bli en naturlig del av norsk gatekjøkkenkultur. På et gatekjøkken tilberedes maten på stedet og leveres gjennom en luke ut til gate eller fortau, eller inn til et enkelt innredet oppholdsrom for gjester ifølge Store norske leksikon.
Emner
