Kebab og shawarma var en gang en sjeldenhet i Norge – i dag er de fast innslag på norske gatekjøkken. Historien om hvordan kebaben fikk fotfeste, fra Hotel Vikings kebabrett i 1965 til dagens gatemat.
Kort fortalt
- Kebab i Norge
- Regnes som først servert kommersielt i 1965 på Hotel Viking i Oslo; ble vanlig gatekjøkkenmat fra omkring 1980 (Ida Tolgensbakks forskning, gjengitt av Utrop)
- Ordets opprinnelse
- «Kebab» kommer via tyrkisk fra arabisk, og betegner tynnskåret kjøtt stekt på spidd (Store norske leksikon)
- Innvandrere fra Tyrkia i Norge
- 16 370 innvandrere og 7 980 norskfødte med tyrkiske foreldre per 1. januar 2026 (SSB)
Innhold i artikkelen (4)
En stille revolusjon i norske gater
Gå ned en hvilken som helst norsk gate en fredag eller lørdag kveld, og det er stor sjanse for å se kø foran en kebabrestaurant. Kebab regnes som en av de typiske gatekjøkkenrettene i Norge, på linje med kylling og pita, ifølge Store norske leksikons oppslag om gatekjøkken.
Ordet «kebab» kommer via tyrkisk fra arabisk, og er en tyrkisk spesialitet av tynnskåret kjøtt og grønnsaker stekt på spidd, ifølge Store norske leksikon. Den loddrette, roterende varianten som er vanligst i norske gatekjøkken i dag – døner kebab – ble tatt i bruk senest på midten av 1800-tallet i Det osmanske riket, ifølge Wikipedias gjennomgang av kildene. Kjøttet skjæres av i tynne strimler etter hvert som det blir stekt, og legges i brød med salat, løk og saus.
Fra innvandring til etablering
De første norske omtalene av kebab er langt eldre enn gatekjøkkenet. Forfatteren Jonas Lie skrev om «shish-kebab» etter en reise i Tyrkia på 1930-tallet, og den første oppskriften i en norsk kokebok sto i Aschehougs kokebok i 1963. I august 1965 meldte Dagbladet at kjøkkensjef Mohammed Dawod el Kachif på Hotel Viking skulle servere «chich kebab» som en eksklusiv rett – regnet som Norges første kommersielle kebabrett, ifølge kebabhistoriker Ida Tolgensbakks forskning, gjengitt av Utrop.
Det tok likevel nesten to tiår før kebaben ble gatemat for folk flest: gatekjøkken-kebaben har vært et fast innslag i Oslos bybilde siden omkring 1980, drevet fram av innvandring fra blant annet Tyrkia og andre land i Midtøsten og Sør-Asia, ifølge Ida Tolgensbakks forskning. Etter hvert fant kebaben nye grupper av faste kunder – studenter satte pris på lav pris, ungdom på tempoet, og barnefamilier på at det var en rask middagsløsning på en hverdagskveld.
Fra klassisk til kreativ kebab
Mens den klassiske kebaben fortsatt er en favoritt for mange, tilbyr norske restauranter i dag flere varianter. Noen serverer kebab av ulikt kjøttslag, som kylling, lam eller storfe. Andre har vegetariske versjoner med grønnsaker og tofu. Også shawarma, kebabens levantinske slektning, har blitt vanlig på norske gatekjøkken.
Sosiale medier har gjort det enklere for restauranter å eksperimentere og vise fram nye varianter, og enkelte kebabrestauranter i Norge har blitt lokale institusjoner – kjent for sin egen saus, sitt kjøtt eller sin måte å tilberede brødet på.
Kebab som kulturell møteplass
Kebab er for mange blitt mer enn bare mat: et fast innslag i sosiale rutiner. Fredagskvelden er for mange en tur til kebabrestauranten – stedet ungdom møtes etter fest, kolleger samles etter en lang arbeidsdag, og familier tyr til når ingen orker å lage middag.
Mange kebabrestauranter i Norge drives av innvandrere fra Midtøsten – en måte å skape et levebrød, og for enkelte også en måte å dele mat og kultur med nabolaget. Det er ikke uvanlig at eieren blir kjent ved navn av folk i nærområdet.
Emner
