Alvene i norsk mytologi og folketro

Alvene i norsk mytologi og folketro

Alver er mytologiske vesener som blant annet finnes i den norrøne mytologien, ifølge Store norske leksikon. I skaldekvad og eddadikt blir de omtalt på linje med æser og vaner, de norrøne gudene, og beskrives som avdøde mennesker eller ånder, men også som underjordiske folk, ifølge Store norske leksikon. Alvene er forbundet med død, fruktbarhet og natur, ifølge Store norske leksikon. I nordisk folketro er alver overnaturlige vesener som ofte har kontakt med mennesker og står bak både onde og gode gjerninger, ifølge Store norske leksikon. Et av hovedtrekkene ved den folkelige forestillingen er deres sterke trang og evne til å fortrylle og vinne makt over mennesker, ifølge Store norske leksikon.

Alvene i skriftlige kilder

Det meste av det som er kjent om alver i norrøn mytologi, kommer fra skaldekvad, eddadikt og Snorres Edda. I Snorres Edda fortelles det om to slags alver: lysalver og svartalver. Lysalvene er vakre som sola og bor i Alvheim, som også er tilholdssted til vanen Frøy. Svartalvene er onde og mørke som bek og bor under jorda i Svartalvheim. Snorre er uklar når han skiller mellom dverger og svartalver, og det er mulig at han mener at svartalver og dverger er det samme. Snorres skille mellom lysalver og svartalver finnes ikke i andre kilder, og delingen er heller ikke kjent i nyere folketro. Derfor er det mulig at lys- og svartalver er resultat av Snorres kristne tenkemåte, ifølge Store norske leksikon.

I det norrøne samfunnet ble det holdt spesielle alveblot. Et slikt blot blir beskrevet i Austrfararvisur i Olavssagaene, der skalden Sigvat Tordarson forteller at han ble nektet adgang til et hus hvor det ble holdt alveblot. Blotet var ledet av husfruen og lukket for andre enn ætten. Ifølge Kormáks saga ble det på 900-tallet ofret en okse til alvene på en gravhaug på Island for at en såret mann skulle bli frisk, ifølge Store norske leksikon.

Alvene i dag

Forestillingene om alver ble videreført i folketroen fram til moderne tid, ifølge Store norske leksikon.

Alvevesener i norsk folketro

I norsk folketro er ordet alver lite utbredt, men er erstattet med begreper som hulderfolk, haugfolk, vetter og underjordiske, ifølge Store norske leksikon. Huldra blir i eventyr skildret som en vakker, ung kvinne med langt, lyst hår som prøver å lokke til seg unge menn, ifølge Lille norske leksikon. Hun dukker opp i naturen, i skogen eller på fjellet. I andre kilder blir hun skildret som høy og fager, og som kan bergta unge menn, ifølge Store norske leksikon. Underjordiske er overnaturlige vesener som holder til i naturen og i nærheten av menneskene, ifølge Store norske leksikon. De hadde gjerne magiske evner og levde lenger enn vanlige mennesker, og livene deres lignet ellers mye på menneskenes med gårdsbruk, fiske, handel og familier, ifølge Store norske leksikon. Tusser er et navn for underjordiske eller vetter i norsk folketro, og ble tenkt å være små, og blå- eller gråkledde, ifølge Store norske leksikon.

Alvene i moderne tid — fra tradisjon til litteratur

Alver er kjent fra folketroen, og J.R.R. Tolkien brukte slike vesener i fantasyverket Ringenes herre, ifølge Store norske leksikon. Tolkiens Ringens herre fra 1954–1955 har hatt størst innflytelse på utviklingen av fantasy som moderne litterær form, ifølge Store norske leksikon. Fantasyfortellinger finnes i mange medier, blant annet bøker, filmer og TV-serier.

Alvene som del av kulturarven

Alvene representerer en forbindelse til naturen og det ukjente. I norsk folketro har vesener som hulderfolk, haugfolk, vetter og underjordiske vært både æret og fryktet, og folk har foretatt offerlignende handlinger helt opp i moderne tid, ifølge Store norske leksikon. Offergavene har bestått av verdsatte matvarer som smør, melk eller øl, og har vært utført på spesielle steder i naturen, som på eller ved store steiner, ifølge Store norske leksikon.

Alvene lever videre

Fra norrøn mytologi til moderne folketro fortsetter alvene å inspirere. De representerer en forbindelse til eldre tiders forestillinger om død, fruktbarhet og natur. Alvene viser hvordan mennesker gjennom generasjoner har forsøkt å forstå det uforklarlige ved verden omkring dem.