Keltiske alver og feer har røtter i irsk og walisisk mytologi, med forestillinger om en annen verden som Avalon og overnaturlige vesener.
Kort fortalt
- Avalon
- Avalon er et mytisk land i keltisk middelalderdiktning som kong Arthur kom til etter sin død, ifølge Store norske leksikon.
- Eiketreet
- I keltisk mytologi var eiketreet hellig for gudene Dagda og Taranis, ifølge Store norske leksikon.
- Gundestrupkjelen
- Gundestrupkjelen antas vanligvis å være et keltisk arbeid fra siste århundre fvt., ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Sidhe: Luftens folke
I irsk mytologi omtales Tuatha Dé Danann som en rase med overnaturlige evner. Ifølge Wikipedia om feer ble de i eldre tider ansett som guddommer, mens nyere folketradisjon kaller dem feer. Etter nederlag skal de ha trukket seg tilbake til sídhe, fehaugene, hvor de fortsatt lever i folketroen. Ifølge Store norske leksikon om feer ble betegnelsen i keltisk sagnverden brukt om skjønne kvinner fra en annen verden. Ifølge Store norske leksikon om Avalon er Avalon et mytisk land i keltisk middelalderdiktning som svarer til de saliges øyer i gælisk mytologi.
Opprinnelse i keltisk sagnverden
Ifølge Store norske leksikon om feer var feer i folketro og eventyr gudinner som bestemte et barns fremtidige skjebne ved fødselen. I keltisk mytologi var eiketreet hellig for den øverste guden Dagda og tordenguden Taranis, ifølge Store norske leksikon om eik. Dagda ble blant annet sett på som en druide, og eiketreet var derfor spesielt viktig for druidene. På Gundestrupkjelen, som ifølge Store norske leksikon vanligvis antas å være et keltisk arbeid fra siste århundre fvt., har man ment å kunne identifisere enkelte figurer med skikkelser og symboler fra keltisk mytologi, blant annet guden Cernunnos.
Uttreden i Norden
Ifølge Store norske leksikon om feer ble forestillingen om slike vesener i løpet av 1600- og 1700-tallet utbredt i Norden ved oversettelser fra fransk eventyrdiktning.
Karakter og kraft
I den mytologiske syklusen i irsk tradisjon blir Tuatha Dé Danann ifølge Wikipedia om keltisk mytologi skildret som konger, druider, barder, krigere, helter, helbredere og håndverkere med overnaturlige evner. Blant de fremtredende skikkelsene nevnes The Dagda, The Morrígan, Lugh, Nuada, Aengus, Brigid, Manannán og Dian Cecht.
Keltisk folketro og natur
Ifølge Store norske leksikon om eik ble misteltein som vokste på eiketreet sett på som et tegn på at en gud hadde berørt treet med et lynnedslag, og planten var viktig for druidene. Mange keltiske myter ble ifølge Wikipedia om keltisk mytologi først nedtegnet av kristne munker, men da uten mesteparten av den opprinnelige religiøse betydningen.
Feer i eventyrdiktning
Ifølge Store norske leksikon om feer ble betegnelsen videre brukt i fransk eventyrdiktning, for eksempel av Charles Perrault, om overnaturlige vesener i det hele, slik det også brukes i romansk folketradisjon.
Emner
