Miljøeffekten av kjøttfritt kosthold — hva sier forskningen?

Kosthold og klimaavtrykk

Matproduksjon står for om lag 26 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge den store livsløpsanalysen til Joseph Poore og Thomas Nemecek, publisert i Science i 2018. Av matens utslipp kommer om lag 60 prosent fra husdyrproduksjon — kjøtt, meieri og egg — ifølge samme studie. Forskerne konkluderte med at en overgang til plantebasert kosthold er blant de mest virkningsfulle enkelttiltakene en person kan gjøre for klimaet.

Men bildet er ikke svart-hvitt. Ikke alt kjøtt er likt, ikke alle plantebaserte alternativer er miljøvennlige, og norsk storfekjøttproduksjon har andre forutsetninger enn storfeproduksjon basert på importert kraftfôr. La oss se på tallene.

CO2e per kg mat: hva sier dataene?

Livsløpsanalyser (LCA) av matproduksjon viser store forskjeller mellom proteinkildene. Storfekjøtt fra renrasede kjøttferaser gir i gjennomsnitt om lag 60 kg CO2-ekvivalenter per kilo produkt, mot rundt 1 kg for erter, ifølge Our World in Datas gjennomgang av datasettet til Poore og Nemecek. Plantebaserte proteinkilder som bønner og linser ligger gjennomgående mye lavere enn kjøtt og meieriprodukter.

Landareal og vannforbruk

Kjøttproduksjon er ikke bare energi- og utslippsintensiv — den krever også mye land. For å produsere 100 gram protein fra storfekjøtt kreves det om lag 164 kvadratmeter land, mot 2,2 kvadratmeter for tofu, ifølge Our World in Datas data fra Poore og Nemecek-studien. Om lag tre firedeler — 75 prosent — av verdens jordbruksareal brukes til å fø husdyr, men kjøtt og meieri gir bare 18 prosent av verdens kalorier og 37 prosent av proteinet, ifølge Our World in Data.

Vannforbruket er tilsvarende skjevfordelt. Et kilo storfekjøtt krever i gjennomsnitt om lag 15 400 liter vann å produsere — til fôrproduksjon, drikking og stell — ifølge Water Footprint Networks globale beregning. Et kilo hvete krever til sammenligning rundt 1 340 liter, ifølge samme forskningsmiljø. I tørrlandsklimaer er dette en kritisk ressursutfordring.

Norsk storfekjøtt vs. importert: er det en forskjell?

Norsk storfekjøttproduksjon har noen trekk som skiller den fra den globale normen. Mye av norsk storfekjøtt kommer fra melkeproduksjon og fra ammekyr som i stor grad beiter på gress. Norges Bondelag oppgir at norske ungokser gir om lag 17 kg CO2-ekvivalenter per kilo slaktevekt, mens kviger og eldre kyr gir om lag 22 kg — mot et globalt gjennomsnitt på 46 kg CO2-ekvivalenter per kilo slaktevekt for besetninger som kombinerer melk- og kjøttproduksjon. Tallene kommer fra næringsorganisasjonen selv og bør leses med det i mente, men de underbygger at norsk gressbasert produksjon har et lavere avtrykk enn verdensgjennomsnittet for tilsvarende produksjonsform.

Kritikere av "norsk er bedre"-argumentet påpeker at arealbruk og metan fra drøvtyggere er reelle klimaproblemer uavhengig av produksjonsmetode. Forsvarerne peker på at norsk gressbasert produksjon støtter biologisk mangfold og holder kulturlandskapet i hevd. Uansett hvilken side som har mest rett, vil en reduksjon i totalforbruket av storfekjøtt gi klimaeffekt uansett opprinnelse.

Hva gir mest miljøgevinst i praksis?

Oxford-forskeren Joseph Poore, som ledet studien i Science, uttalte til The Guardian at "a vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth" — ifølge EcoWatchs omtale av uttalelsen. Han la til at effekten er større enn å kutte flyreiser eller kjøpe elbil.

• Størst effekt: Erstatte storfekjøtt med plantebaserte alternativer
• God effekt: Redusere kjøttforbruk generelt, særlig rødt kjøtt
• Moderat effekt: Velge kylling eller fisk fremfor rødt kjøtt
• Velg kortreist: Lokale grønnsaker fremfor flytransportert frukt og grønt
• Unngå matsvinn: Om lag en tredel av all mat som produseres i verden blir aldri spist, og matsvinn står for 8–10 prosent av globale klimagassutslipp, ifølge Mattilsynet
• Plantebasert melk: Havre-, soya- og mandelmelk gir i snitt om lag en tredjedel av klimagassutslippene til kumelk, ifølge Our World in Data

Norske kostholdsvalg og fremtidsutsikter

Nordmenn spiste i gjennomsnitt 54,9 kilo kjøtt per person i 2024, ifølge Animalias forbruksstatistikk — det laveste nivået på over 20 år, en nedgang på 8,3 prosent siden toppåret 2021. Av dette var 37,1 kilo rødt kjøtt. Helsedirektoratet anbefaler å begrense rødt og bearbeidet kjøtt til 350 gram spiseklart produkt per uke, av helsehensyn som økt risiko for tykktarmskreft og hjerte- og karsykdom. Plantebaserte alternativer som Beyond Meat har de siste årene fått større plass i norske butikkhyller.

1 prosent av nordmenn oppga at de spiste vegansk, og 4 prosent vegetarisk, mens 10 prosent rapporterte et mer plantebasert kosthold generelt, ifølge Helsedirektoratets kostholdsundersøkelse, basert på den nasjonale folkehelseundersøkelsen. Andelen var størst blant unge kvinner og i Oslo, der 20 prosent oppga et mer plantebasert kosthold, mot 10 prosent på landsbasis.