Klassikere vs. verden: barnelitteratur som åpner horisontene

Når barn åpner en bok, stiger de inn i en ny verden. Nordisk barnelitteratur gir kjente omgivelser, mens oversatt litteratur åpner dører til andre kulturer og måter å leve på. Møter med fortellinger fra ulike deler av verden kan forme barns forståelse av mennesker og samfunn.

Nordiske klassikere er et godt utgangspunkt for lesing, men de utgjør bare en del av et større bilde. Utenfor Skandinavia finnes det et rikt utvalg av barnebøker som venter på å bli oppdaget. Fra europeiske eventyr til afrikanske folkesagn og amerikanske bildebøker – verden av barnelitteratur er større enn mange tror.

Her er en guide til hvordan du kan kombinere nordiske klassikere med oversatt litteratur. Du får forslag til bøker fra ulike verdensdeler, tips til hvordan du bygger en variert boksamling, og ideer til hvordan du kan bruke bøkene som utgangspunkt for samtale med barna.

Hvorfor oversatt litteratur betyr mer enn du tror

Barn som leser bare norsk litteratur, møter primært sitt eget samfunn. Det er verdifullt, men også begrenset. Når barn leser oversatte bøker, møter de både det kjente og det nye. De ser hvordan mennesker i andre land bor, spiser, feirer og lever. Det handler ikke om eksotisme, men om å bygge forståelse for at det finnes mange måter å leve et menneskeliv på.

Oversatt litteratur kan bidra til at barn utvikler empati og toleranse. Når en norsk leser møter karakterer fra andre kulturer, skjer det noe i møtet med fortellingen. Barn bygger mentale bånd til mennesker de ellers kanskje ikke ville møtt, og de får en forståelse av at verden er større enn det de ser fra sitt eget hjem.

Det handler også om språk og begreper. Oversatte bøker introduserer nye ord, uttrykk og kulturelle referanser som ikke finnes på norsk. Det utvider barnas ordforråd og gir dem verktøy til å forstå egne følelser og verden rundt seg. Slike gaver får man ikke gjennom faktaopplæring alene.

Nordiske klasikere – et sikkert utgangspunkt

Nordiske barnebøker utgjør et solid fundament. Astrid Lindgren, som mottok H.C. Andersen-prisen i 1958, ifølge Store norske leksikon, har skrevet bøker som har formet barndommen til mange. Tove Jansson skapte Mummiuniverset, og bøkene hennes er oversatt til mer enn 45 språk, ifølge Store norske leksikon. Slike fortellinger handler ofte om frihet, vennskap og det å være annerledes – temaer som fortsatt treffer barn.

Nordiske klassikere er ikke målet, men et startpunkt. De lærer barn hva en bok kan være, og de bygger leselyst og leseferdighet. Et barn som elsker å lese, er klar til å møte historier fra andre deler av verden. Det handler om å finne en balanse der nordiske bøker suppleres med litteratur fra andre kulturer.

Det finnes også moderne nordiske forfattere som bidrar med viktige stemmer. Gode bøker finnes på alle språk og i alle kulturer. En rik barndom kjennetegnes ikke av én tradisjon, men av møtet med mange.

Asia: fra Japan til India – filosofi møter fantasi

Asia er et stort og litterært rikt kontinent. Fra Japan til India finnes det tradisjoner for fortellinger som kombinerer filosofi og fantasi. Mange av disse historiene er oversatt til europeiske språk, og noen også til norsk.

Kina har en lang historie med eventyr og mytologiske fortellinger. Japan er kjent for både bildebøker og lengre fortellinger for barn. India har episke fortellinger som finnes i tilpassede utgaver for unge lesere. Når barn møter asiatisk litteratur, møter de ofte en annen estetikk enn den de kjenner fra nordiske bøker.

Vietnam, Indonesia og Pakistan er blant landene som også har barneboktradisjoner. Selv om ikke alt er oversatt til norsk, finnes det perler i bibliotek og bokhandlere. Asiatisk litteratur kan lære barn tålmodighet, forundring og respekt for detaljer.

Afrika: stemmer som må høres, historier som må deles

Afrika har tusenvis av språk og en rik fortellertradisjon. Ghana er et av landene med en særlig sterk barneboktradisjon. Forfatteren Meshack Asare (1945) har gjennom sine fortellinger om barns oppvekst og kultur fra hele Afrika betydd mye for ghanesisk litteratur, ifølge Store norske leksikon.

De muntlige fortellingene om edderkoppen Kweku Ananse, som lurer de andre dyrene, er sentrale i vestafrikansk kultur. Disse eventyrene finnes igjen i afroamerikansk folklore. Barneboka The Necklace of Tales (2015) av Amma Darko bygger på disse tradisjonene, ifølge Store norske leksikon.

Ama Ata Aidoo (1942–2023) var en ghanesisk forfatter som også skrev for barn, ifølge Store norske leksikon. Samlingen The Eagle and Chickens kom i 1986, ifølge Store norske leksikon. Hun var et forbilde for kvinnelige forfattere i Afrika, og verkene hennes inspirerte yngre kvinnelige afrikanske forfattere som Chimamanda Ngozi Adichie fra Nigeria. Afrikansk barnelitteratur er mangfoldig og fortjener å bli lest av et større publikum.

Oversatt litteratur i Norge

Oversatt barneboklitteratur utgjør en viktig del av bokmarkedet. Bøker fra andre språkområder gir norske barn tilgang til fortellinger de ellers ikke ville møtt.

Amerika – fra USA til latinamerika: eventyr og realisme

Maurice Sendak er en av de mest markante bildebokskaperne. Ifølge Store norske leksikon kom boka Where the Wild Things Are i 1963, og den norske oversettelsen Til Huttetuenes land kom i 1970. Boka vant Caldecott-medaljen i 1964, ifølge Store norske leksikon. Sendak skrev også I nattbakeriet (1970, norsk oversettelse 2016) og Landet bakenfor (1981, norsk oversettelse 1991), som ifølge Store norske leksikon utgjør en trilogi sammen med den første boka.

Latin-Amerika har en rik, men ofte oversett, barneboktradisjon. Fortellinger fra dette området handler ofte om natur, regnskog og dyr. Når barn leser om landskap og dyr på andre siden av kloden, får de innsikt i klima og mangfold.

Bøker fra både nord og sør kan åpne for samtaler om kultur, historie og natur.

Europa utenfor Norden – fra Frankrike til Øst-Europa

Europa utenfor Norden har en lang og sterk barneboktradisjon. Antoine de Saint-Exupéry var fransk, og hans barnebok Den lille prinsen regnes som en klassiker. Boka kom i 1943 og ble utgitt på norsk første gang i 1962, ifølge Store norske leksikon.

Carlo Collodi var italiensk, og hans bok Pinocchio er sentral i europeisk barnelitteratur. Boka kom i 1883 med første norske oversettelse i 1921, ifølge Store norske leksikon.

Storbritannia har sterke barneboktradisjoner. Roald Dahl, som ble født i Wales av norske foreldre, skrev i alt 22 barnebøker, ifølge Store norske leksikon. Fra og med 1961 ga han ut barnebøker regelmessig, og de siste ti til femten årene av livet sitt var han først og fremst kjent som barnebokforfatter, ifølge Store norske leksikon.

Slik bygger du en boksamling som speilinga verden

Å bygge en mangfoldig boksamling krever ikke store penger, men det krever bevissthet. Du kan ikke bare kjøpe det som ligger fremst i butikken. Du må søke aktivt og stole på egne funn. Her er noen praktiske råd.

Snakk med bibliotekaren din. Et godt bibliotek har ofte oversatte barnebøker fra flere verdensdeler. Spør om litteratur fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Biblioteket er gratis, og det er også der du kan teste bøker før du kjøper dem.

Bruk nettbutikker og søk etter oversatt barnelitteratur. Det kan ta litt tid, men du finner bøker som ikke finnes i lokale butikker. Gamle bøker kan også være tilgjengelige i digitale arkiver.

La barnet velge. Gi barnet mulighet til å si at det vil lese om et bestemt land eller en bestemt kultur. Barn kjenner sine egne interesser. Du trenger ikke å lese alt selv før du gir det videre. Stol på anmeldelser og omtaler. Hvis barnet møter en bok som viser verden litt annerledes enn du selv ville ønsket, kan det likevel være en verdifull samtalestarter.

Oversatte barnebøker å begynne med

Her er konkrete bøker som er oversatt til norsk, eller som finnes i norske utgaver, og som passer barn i ulike aldre.

• «Den lille prinsen» (Antoine de Saint-Exupéry, Frankrike): Boka kom i 1943 og ble utgitt på norsk første gang i 1962, ifølge Store norske leksikon.
• «Pinocchio» (Carlo Collodi, Italia): En fortelling om tredukken som blir vekket til liv. Boka kom i 1883 med første norske oversettelse i 1921, ifølge Store norske leksikon.
• «Til Huttetuenes land» (Maurice Sendak, USA): Bildeboka Where the Wild Things Are kom i 1963, og den norske oversettelsen kom i 1970, ifølge Store norske leksikon.
• «I nattbakeriet» (Maurice Sendak, USA): En bildebok fra 1970, ifølge Store norske leksikon.
• «Landet bakenfor» (Maurice Sendak, USA): Den tredje boka i Sendaks trilogi, utgitt i 1981, ifølge Store norske leksikon.

Hva barn faktisk lærer av oversatt litteratur

Når barn møter litteratur fra andre kulturer, aktiverer de evnen til å sette seg inn i andres situasjon. De får trening i å forstå hva andre mennesker tenker og føler. Dette er en viktig del av sosial og emosjonell læring.

Barn lærer også nye begreper og kulturelle referanser gjennom oversatt litteratur. Når en oversettelse introduserer nye ord eller skikker, lærer barn at verden har nyanser som ikke alltid finnes på norsk. De lærer geografi, historie og kultur gjennom historie, som er mer meningsfylt enn rent fakta.

Barn som møter mangfoldig litteratur tidlig, utvikler ofte en større toleranse for ulikhet. De ser at mennesker kan være helt normale og likevel leve annerledes enn dem selv. Dette kan bidra til en livsholdning basert på nysgjerrighet heller enn frykt for det ukjente.

Mangfoldig litteratur gir bredde

Å lese bøker fra mange land og kulturer gir barn et rikere verdensbilde. Mangfold i bokhylla handler ikke om kvantitet, men om variasjon.

Dine konkrete neste steg – begynn i dag

Du trenger ikke vente med å komme i gang. Gå til biblioteket og se etter bøker fra andre deler av verden. Søk på land eller kontinenter, og se hva som finnes. Lån med deg en bildebok eller en lettlest bok og sett den på nattbordet ved siden av favorittene.

Spør bibliotekaren om hjelp til å finne oversatt barnelitteratur. De fleste bibliotekarer kjenner til utvalget og kan gi tips som passer barnets alder og interesser.

Snakk med barnet om boka. Ikke presenter den som en lekse, men som en opplevelse. Si at du har funnet en spennende fortelling, og les sammen. La verden komme til barnet gjennom historier og fantasi.

Del tips med andre foreldre. Hvis du finner en god oversatt bok, fortell om den. Mangfoldig litteratur blir vanlig når flere barn leser den. Det starter med at noen tar initiativ.