Samlerbilmarkedet endrer seg raskt. Elbil-klassikere stiger, japanske sportsbiler faller. Her er hvilke klassiske biler som blir gode investeringer de neste årene — og hvilke du bør unngå.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Klassikerbilmarkedet endrer seg
  2. Tall og trender
  3. Disse klassikerne stiger i verdi
  4. Disse klassikerne faller (eller blir stabile)
  5. Den nye trenden: Klassiker-elbiler
  6. Den smarte investeringen

Klassikerbilmarkedet endrer seg

Hvis du tenker på å investere i en klassikerbil, er 2027 et veldig interessant år. Markedet blir større, prisene kryper oppover, og interessentene blir flere — både folk som elsker biler og folk som ser de som en finansiell investering. Men markedet endrer seg også. Noen typer biler stiger i verdi, mens andre faller. Det er viktig å vite hva som skal til for å gjøre en smart investering.

I år er det spesielt interessant at elbil-klassikere (ja, klassiker-elbiler eksisterer!) begynner å bli verdsatt. Samtidig er det tegn på at japanske sportsbiler fra 80- og 90-tallet, som tidligere var veldig etterspurt, begynner å falle i verdi. Her er en guide til hva som funker i 2027.

Klassiske biler blir stadig mer populære som investeringer.
Klassiske biler blir stadig mer populære som investeringer.

Tall og trender

Klassikerbilmarkedet vokser. Statistikk viser en årlig stigning på omkring 23 prosent over de siste fem årene. I Norge alene finnes det omkring 300.000 klassiske biler registrert. Internasjonalt ble den dyreste klassikeren noensinne solgt for nesten 50 millioner euro — en Ferrari 250 GTO fra 1962. Slike ekstreme priser er sjeldne, men de viser hvor verdifull bilsamlinger kan bli.

Annonse

Disse klassikerne stiger i verdi

For det første: italienske klassikere fra 60-tallet og 70-tallet stiger konsekvent. Alfa Romeos, Fiats og Lancias blir stadig dyrere. De er fine, de er kjente, og de blir færre og færre — så etterspolingen drives opp av klassisk økonomikk. Secondly, europeiske sportsbiler fra samme periode, spesielt brittiske — Jaguars, Aston Martins, Lotus — blir veldig ettertraktet.

Disse klassikerne faller (eller blir stabile)

Japanske sportsbiler fra 80- og 90-tallet — Toyota Supras, Nissan Skylines, Mazda RX-7s — har vært på toppen av ønskjelistene i flere år. Men ekspertene forventer at disse vil stabiliseres eller falle litt i pris fra 2027. Grunnen er at de blir mindre eksklusiv — det produseres stadig mer restaurerte versjoner, og mange kjøpere som ville ha dem, har allerede kjøpt.

Japanske sedaner og mindre sportsbiler fra 70-tallet og 80-tallet viser også tegn på å miste verdi. Samtidig stiger amerikanerske muskelcars sakte, men jevnt. En Ford Mustang 1970 er ikke like het som en Alfa Romeo, men de stiger likevel i verdi.

Annonse

Den nye trenden: Klassiker-elbiler

Her er noe spennende: restaurerte elbiler av klassiske biler begynner å bli etterspurt. En Jaguar E-Type konvertert til elektrisk drift, eller en klassisk Mini konvertert til batteri, blir plutselig interessant både for miljøbevisste og for investorer. Disse kombinerer nostalgi med framtid, og prisene reflekterer det.

For nybegynnere anbefales det å se på klassikere fra 70-tallet og senere — de er lettere (og billigere) å restaurere, deler er enklere å få tak i, og det finnes flere eksempler å lære av. En Alfa Romeo 105-serie, en Fiat Spider eller en Porsche 911 fra tidlig tid er bedre startpunkter enn en Ferrari fra 60-tallet.

Den smarte investeringen

Hvis du tenker på klassikerbiler som investering, husk at du må elske bilen du kjøper. Prisene kan falle like fort de steg, og du må kunne bruke og nyte den. En klassikerbil som står i garasjen blir ikke en bedre investering — det blir bare dårlig vedlikehold. Kjøp noe du kan kjøre, noe som har historie, og som gjør deg glad. Da er sjansen større for at pengene dine vokser.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor biler & motorsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →