Noen komedier blir bare bedre med årene. Fem TV-klassikere som fortsatt fungerer presenteres – og hvorfor de holder når så mye annet dateres.
Kort fortalt
- Fawlty Towers
- Ble ifølge Store norske leksikon sendt på BBC i 1975 og 1979
- Seinfeld
- Gikk ifølge Store norske leksikon over ni sesonger fra 1989 til 1998
- Pris
- Writers Guild of America kåret ifølge Store norske leksikon i 2013 Seinfeld til tidenes nest beste fjernsynsserie
- Lucille Ball
- Vant fem Emmy-priser for sine TV-serier, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Hva gjør en komedie tidløs?
Komedier dateres raskere enn nesten alle andre sjangre. Hvis vitsen handler om en politisk figur fra sin tid, fungerer den ikke senere. Hvis stilen er tydelig datert, er det vanskelig å fokusere på historien. Så når en komedie holder og folk ler på samme måten lenge etter, er det verdt å forstå hvorfor.
De beste komediene handler ikke bare om situasjoner eller den daglige virkeligheten – de handler om menneskelig natur. De handler om hva som gjør mennesker til mennesker, og hvordan mennesker oppfører seg når de er nervøse, elskede, eller desperate. Det er det som ikke endres.
Artikkelen presenterer fem klassiske komedier som fortsatt gjør folk le. Noen er britisk, noen amerikanske. Men de deler alle noe: de handler om mennesker, ikke situasjoner.

Hva kjennetegner tidløs humor?
Tidløse komedier handler ofte om karakterer og hverdagslige observasjoner snarere enn tidsspesifikke hendelser.
Fem komedier som holder
1. Fawlty Towers (1975–1979) Britisk TV-farse i to sesonger som første gang ble sendt på BBC i 1975 og 1979, ifølge Store norske leksikon. John Cleese spilte den koleriske hotellverten Basil Fawlty og sto for manus og regi.
2. Seinfeld (1989–1998) Amerikansk situasjonskomedie som gikk over ni sesonger i tidsrommet 1989–1998, ifølge Store norske leksikon. Serien ble skrevet av Larry David og Jerry Seinfeld for NBC. Den blir ofte beskrevet som «serien om ingenting» og regnes ifølge Store norske leksikon som et av 1990-tallets store populærkulturelle fenomener. Jerry Seinfeld vant en Golden Globe og en Emmy for serien, ifølge Store norske leksikon.
3. I Love Lucy (1951–1960) Lucille Ball ble først og fremst kjent for TV-serien I Love Lucy (1951–1960), ifølge Store norske leksikon, der hun spilte mot sin ektemann Desi Arnaz. Hun vant fem Emmy-priser og en Golden Globe ærespris, ifølge Store norske leksikon.
4. The Office UK The Office UK er et eksempel på en mokumentar som tar form som én-kamera situasjonskomedie, ifølge Store norske leksikon.
5. Venner for livet Den amerikanske situasjonskomedien Venner for livet, kjent som Friends, gikk ifølge Store norske leksikon fra 1994 til 2004. Serien fikk stor suksess på norsk TV, ifølge Store norske leksikon. Elliott Gould spilte faren til to av hovedpersonene, ifølge Store norske leksikon.
Hvorfor holder disse seriene?
Det første er at de handler om karakter, ikke situasjon. Hvis serien sier «person X er på jobb», funker den også når personen er hjemme. Det funker fordi det handler om hvordan personen oppfører seg, ikke hvor personen er.
Det andre er timing. De klassiske komediene har mennesker som skriver vitser med riktig timing. Ikke overforklaringer – bare rask dialog og pausering på riktige plasser. Det er en kunstart som kostet å lære og som ikke læres så godt lenger.
Og det tredje er at de har håp. Selv hvis seriene handler om desperate mennesker i dårlige situasjoner, er det en underliggende tro på at menneskene er ok. Moderne komedier er ofte cyniske – alle er idioter. De klassikere sier «mennesker er rare, men de gjør sitt beste».
Om tidløs humor
Humor som treffer på menneskelig natur, kan fungere lenge etter at tidsspesifikke vitser er glemt.
Kan moderne serier bli klassikere?
Det er vanskelig å forutsi hvilke moderne serier som vil vare. Serier som fokuserer på karakterer og hverdagslige observasjoner, kan ha større sjanse til å forbli relevante.
Kanskje er det ikke så viktig. Hver generasjon får sine egne klassikere. Man kan fortsatt glede seg over eldre serier samtidig som nye skapes. Og hvis de er skrevet med forståelse for menneskelig natur, vil fremtiden kanskje le av dem.






