Fra Idol til Love Island: en gjennomgang av reality-formatene som påvirket TV-landskapet, med årstall og kilder.

Innhold i artikkelen (8)
  1. Når livet blir TV
  2. Idol og musikkonkurransene
  3. Love Island og kjærlighetsreality
  4. Survivor og Robinson: overlevelsesdrama
  5. Livsstilsreality: Keeping Up with the Kardashians
  6. Hvorfor elsker vi reality-TV?
  7. Tall og trender
  8. Reality-TV i leksikonet

Når livet blir TV

Reality-TV er en sjanger som blander fiksjon og fakta: vanlige mennesker, ikke skuespillere, fremstiller versjoner av seg selv, ifølge Store norske leksikon. Ideen er enkel: sett virkelige mennesker i uvanlige situasjoner og film det som skjer.

Sjangeren har røtter i dokumentarfilmen, med den amerikanske serien An American Family (1971–1973) som en tidlig forløper, og tok av for alvor fra slutten av 1990-tallet. Blant de norske formatene Store norske leksikon nevner, er 71° nord (1999) og Farmen (2001).

Denne artikkelen går gjennom noen av formatene som fikk størst betydning, og hva som er dokumentert om dem.

Fra Idol til Love Island — reality-TV serier har blitt kulturelle fenomener som millioner av…
Fra Idol til Love Island — reality-TV serier har blitt kulturelle fenomener som millioner av mennesker følger hver uke.

Idol og musikkonkurransene

Idol startet som Pop Idol i Storbritannia i 2001, og formatet ble sendt i Norge for første gang i 2003 på TV 2, ifølge Store norske leksikon. Kurt Nilsen vant den første norske sesongen i 2003.

Publikum stemte frem vinneren i stedet for at en jury eller plateselskap bestemte alene. Den første norske finalen ble sett av 1 108 000 seere, som var rekord for TV 2, ifølge samme leksikonoppslag.

Annonse

Love Island og kjærlighetsreality

Love Island er et britisk datingformat der deltakere bor sammen og pares opp. Den første versjonen gikk i to sesonger i 2005 og 2006, og formatet ble gjenopplivet på ITV2 fra 7. juni 2015, ifølge Wikipedia. Den gjenopplivede serien er opphavet til en internasjonal franchise med flere nasjonale versjoner.

Formatet er kritisert for å oppmuntre til overfladiskhet, men det har samtidig vært en av de mest omtalte realityseriene de siste årene.

Survivor og Robinson: overlevelsesdrama

Formatet startet som Expedition Robinson på svensk TV i 1997, skapt av den britiske TV-produsenten Charlie Parsons. Det er solgt til over 45 land, og i Norge gikk Robinsonekspedisjonen på TV3 i 1999–2004 og 2007–2013, og senere på TV 2 i 2015–2016, ifølge Store norske leksikon.

Den amerikanske versjonen Survivor ble første gang sendt i 2000 og bygger på det svenske programmet, ifølge History.com. Deltakerne konkurrerer om å bli igjen på øya ved å danne allianser og stemme hverandre ut.

Livsstilsreality: Keeping Up with the Kardashians

Keeping Up with the Kardashians hadde premiere på kanalen E! 14. oktober 2007 og gikk i 20 sesonger til 20. juni 2021, ifølge Wikipedia. Serien følger en familie i hverdagen, uten konkurranse eller utstemming.

Slike livsstilsserier er kritisert for å fremme overfladisk livsstil, men de viser også at sjangeren ikke bare handler om konkurranse.

Annonse

Hvorfor elsker vi reality-TV?

Hvorfor reality-TV fenger, har ingen enkel fasit. Sjangeren gir innsyn i andres liv og konflikter, den kan fungere som en pause fra hverdagen, og den gir vanlige mennesker en mulighet til å bli kjent. Husk likevel at Store norske leksikon påpeker at deltakerne spiller en versjon av seg selv, og at programmene er redigert og regissert.

Tall og trender

Idols første norske finale samlet 1 108 000 seere i 2003, og Robinson-formatet er solgt til over 45 land. Begge tallene er hentet fra Store norske leksikon (se Idol og Survivor/Robinson ovenfor).

Reality-TV i leksikonet

Store norske leksikon beskriver reality-TV som en sjanger som blander fiksjon og fakta, og viser til at formatene har lav produksjonskostnad sammenlignet med dramaserier og dekker alt fra sang og dans til baking og fysiske utfordringer, ifølge leksikonoppslaget om reality-TV.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor film & tv-serier. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →