Reality-TV har gått fra observerende dokumentar til et globalt sjangerfenomen. Se hvordan formatene, TV-vanene og reglene for å beskytte deltakere har utviklet seg — fra Big Brother og Robinsonekspedisjonen til dagens strømmehverdag.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (5)
Fra dokumentar til globalt sjangerfenomen
Reality-TV er en TV-sjanger som blander fiksjon og fakta – en konstruert virkelighet der som regel vanlige mennesker, ikke skuespillere, fremstiller versjoner av seg selv, ifølge Store norske leksikons oppslag om reality-TV. Sjangeren har røtter i dokumentarfilmen, med den amerikanske serien An American Family (1971–1973) som en tidlig forløper. Det underholdningsorienterte formatet tok av på 1990-tallet, med MTV-serien The Real World (1992) som et av de første eksemplene.
To formater utløste den globale reality-bølgen for alvor: Big Brother, som hadde premiere i Nederland i 1999 og eies av produksjonsselskapet Endemol, og Robinsonekspedisjonen (Expedition Robinson), som hadde premiere i Sverige i 1997 og ble skapt av den britiske TV-produsenten Charlie Parsons. Robinsonekspedisjonen var den første realityserien på norsk TV, sendt på TV3 i 1999–2004 og 2007–2013 og senere på TV 2 i 2015–2016. Big Brother kom til TVNorge i 2001, og finalen samlet over én million seere.
Slik ser nordmenn TV i dag
Nordmenn mellom 10 og 79 år så i gjennomsnitt 1 time og 32 minutter TV og nettvideo per dag i 2025, fire minutter mindre enn året før, ifølge Kantars årsrapport om TV- og videokonsum. Direktesendt TV utgjorde 60 prosent av seingen (55 minutter daglig), mens strømmetjenester som NRK TV, TV 2 Play og Discovery+ stod for 25 prosent (23 minutter) og tidsforskutt seing for 15 prosent. Fortsatt skjer 84 prosent av all seing på TV-skjermen hjemme, ikke på mobil eller nettbrett.
Interaktiv underholdning er forsøkt – men har ikke slått gjennom i reality-TV
Interaktiv TV, der seeren selv styrer handlingen, er allerede forsøkt i fiksjon. Netflix lanserte Black Mirror: Bandersnatch 28. desember 2018 – en spillefilm der seeren tok valg som endret historiens retning. Tittelen ble likevel fjernet fra Netflix, sammen med resten av tjenestens interaktive spesialer, fordi det nye brukergrensesnittet ikke støtter den interaktive avspillingsteknologien.
Et tilsvarende gjennombrudd for interaktiv reality-TV, der seerne i sanntid stemmer frem hva som skjer i et program, er foreløpig ikke dokumentert i noe stort norsk eller internasjonalt format.
Et sjangerformat solgt over hele verden
Reality-TV-formater selges og lisensieres over landegrenser. Big Brother er solgt til over 40 land, mens Robinsonekspedisjonen er solgt til over 45 land, ifølge Store norske leksikon. Sjangerens globale gjennombrudd kom fra to små europeiske land – Nederland og Sverige – ikke fra USA, som ellers har dominert TV-eksporten.
I Norge eies flere av de store realitykanalene av Warner Bros. Discovery Norway, som blant annet driver TVNorge, MAX, VOX og Discovery Channel. Selskapet viderefører driften til forgjengeren Discovery Networks Norway, som hadde vært etablert i Norge siden 2013, etter fusjonen med WarnerMedia i 2022. Norge har også hatt sin egen rekke av kjente formater, omtalt i oversikten over reality-seriene som endret TV-landskapet.
Strengere krav til å beskytte deltakerne
Realityformater har fått kritikk for hvordan de ivaretar deltakerne, særlig etter flere selvmord blant tidligere britiske realitydeltakere. Det britiske medietilsynet Ofcom endret i 2021 kringkastingsregelverket (Broadcasting Code) slik at kringkastere må vise «due care» – tilstrekkelig aktsomhet – for deltakere som risikerer betydelig skade av å delta, omtalt av The Conversation.
I Norge stiller markedsføringsloven § 28 krav om at reklame skal merkes tydelig, noe som også rammer realitydeltakere og influensere som markedsfører produkter i sosiale medier etter å ha vært med i et program. Forbrukertilsynet krever at slike innlegg merkes tydelig med ord som «reklame» eller «annonse», og har ilagt flere influensere bøter for brudd.
Emner
