Klassiske komedier: Vi har testet 5 fra 1980-tallet

Kan gårsdagens humor få oss til å humre i dag?

Det er en klassisk dilemma for komediefans: En film som fikk hele kinosalen til å le i 1985 kan virke kjemisk forvitrings i 2025. Noen humor baserer seg på tidens tegn—klær, leker, kulturelle referanser som bare gjorde sense da. Annen humor er tidløs: kroppsbevegelser, logikk, overraskelser som fungerer uavhengig av når du ser dem.

Vi bestemte oss for å teste dette vitenskapelig (vel, så vitenskapelig som en filmkritikktest kan være). Vi valgte fem av de mest berømte komediene fra 1980-tallet, samlet laget vårt, og så dem med nye øyne. Spørsmålet var enkelt: ler vi fortsatt, eller stirrer vi blankkt på skjermen og venter at noe morsomt skal skje?

Det som vi oppdaget, var mer nyansert enn et enkelt ja eller nei. Noen filmer har aldret perfekt. Andre har blitt ufrivillig morsomme på helt nye måter. Og noen—vel, noen er bare vanskelig å se gjennom i dag.

Testen: 5 filmer, 4 kategorier

Vi målte fem ting for hver film: (1) Hvor mange ganger skjer det noe som får oss til å le høyt, ikke bare smile? (2) Hvor mye av humoren stammer fra 1980-tall-spesifikke kulturelle referanser? (3) Hvor godt holdes intrigen sammen? (4) Og, kanskje viktigst, ville du anbefale denne filmen til venner i dag?

Filmer vi testet: Trading Places (1983), Ghostbusters (1984), Back to the Future (1985), Breakfast Club (1985), og Ferris Buellers Day Off (1986). Disse er ikke bare klassikere; de er blant de høyest vurderte komediene på alle lister.

Vi valgte dem fordi de representerer ulike stiler av humor: satire (Trading Places), overnaturlighet (Ghostbusters), sci-fi (Back to the Future), drama-komedie (Breakfast Club), og lifestyle-komedie (Ferris Bueller). Hvis klassisk komedie skal overleve, burde disse være blandt de beste candidatene.

Resultatene: Hvem vinner tiden?

Ghostbusters vinner test-kategorien 'mest tidløs humor.' Filmen baserer seg på overflateniveå absurditet, praktiske effekter som fortsatt ser fantastiske ut, og karakterer som hele tiden gjør fornuftige mennesker gjøre fortvilt dumme ting. Bill Murray kunne spille denne rollen i dag, og folk ville le på samme måte.

Trading Places og Back to the Future gjør det godt fordi de har sterk plotting—humoren oppstår fra karakter-handlinger, ikke fra spøkelser rundt hårete øyne eller andre 1980-specifics. De har holdninger som ikke er blitt 'for gamle.'

Breakfast Club og Ferris Bueller sliter litt mer. Ikke fordi humoren er dårlig, men fordi de er så tro med 1980-tall kultur at de virker nå som kulturhistorie-dokumenter snarere enn evig-relevante komedier. Ferris Bueller sin karisma redder filmen fra å bli helt datert, men scenen hans med datamaskinen gir en nostalgisk 'aw, remember when computers were big?' -vibrasjon snarere enn ren morsom humor.

Tall og trender

Skal du se dem? Ja, men ikke alle

Her er vårt brutalt ærlige verd: Hvis du vil introdusere klassisk 1980-komedie til noen som ikke vokste opp i 1980-tallet, start med Ghostbusters eller Trading Places. Disse holder det opp. Back to the Future er også solid, selv om humoren er litt mindre intens enn de andre.

Breakfast Club og Ferris Bueller kan fortsatt være veldig morsomme, men de er nå første og fremst kulturhistorie. De forteller deg om hvordan tenåringer, lærere, og generell ungdomskultur var på 1980-tallet. Se dem fra det perspektivet, og de er fantastiske.

Det overraskende trekk vi fant: Mange av dagens beste filmkomedianer (Tina Fey, Andy Samberg, Kristen Stewart) virker å være sterkt influert av 1980-tallet komedi-stil—de bare gjør det med moderne kulturelle referanser og bedre kamera-arbeid. Så ja, 1980-tallet komedier er fremdeles relevante, men mest som en base eller inspirasjon snarere enn ting man bør kopiere direkte.

Humoren som lever lengst

Den store lærdommen fra denne testen: Humoren som lever lengst er den som ikke er avhengig av når filmen ble gjort. Det er humoren som kommer fra mennesker som gjør dumme ting og opplever uventede konsekvenser. Det er situasjonskomikk som er logisk ('hvis denne saken skjer, så må dette følge') snarere enn cool-referanser.

1980-tallet komediene som fortsatt virker friske er de som bruker skillet mellom forventninger og virkelighet. Det skillet er tidsløst. Det kommer fra menneskelig natur, ikke fra kulturen.

Så ja, noen komedier tåler tiden. Og hvis du vil se hvilke, start med Ghostbusters og jobb deg nedover lista. Du skal finne noe som får deg til å le høyt, uavhengig av hvilket tiår vi er i.

"Komedier som overlever er de som forstår at mennesker er mennesker, uavhengig av epoken. Ghostbusters vet dette. Det er hvorfor det fortsatt er fantastisk."