Klimatilpasning i norske kommuner: flomsikring og byplanlegging

Klimaendringer treffer norske kommuner hardt

Klimaendringene bidrar til hyppigere og større flommer i Norge, og klimaprognosene sier at det forventes større variasjoner i tilsig og flommer fra år til år, samt endret tidspunkt, størrelse og varighet av flommer, ifølge Store norske leksikon. Samtidig øker havnivået og kraftig nedbør sjansen for sammenfallende værhendelser, og enkelte steder kan det regne 100–200 millimeter på ett døgn, ifølge Store norske leksikon.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har et overordna ansvar innen forebygging av flom og skred, mens Miljødirektoratet er koordinerende etat for klimatilpasning, ifølge Store norske leksikon. Etaten er ledet av Kjetil Lund fra 2018 og hadde per 2025 cirka 800 ansatte, ifølge Store norske leksikon. Arbeidet med klimatilpasning involverer også Meteorologisk institutt, fylkene og kommunene, ifølge Store norske leksikon.

Lærdom fra store flomsituasjoner

Norge har en lang flomhistorie. Den største flomulykken i historisk tid er Storofsen i juli 1789, mens den største skadeflommen på 1900-tallet var «Vesleofsen» i 1995, ifølge Store norske leksikon.

• Storofsen i juli 1789: Rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen, med trolig nær 5000 kubikkmeter per sekund i nedre Glomma og 68 omkomne, ifølge Store norske leksikon
• Vesleofsen i 1995: En 200–300-årsflom over Østlandet med største vannføring cirka 4000 m³/s 5. juni; én person omkom og skadebeløpene lå på rundt 1,8 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon

Kostnader ved klimatilpasning og flomskader

En optimal klimatilpasning innebærer at de totale kostnadene av skade og forebygging for samfunnet over tid blir så lave som mulig, ifølge Store norske leksikon. Dette betyr at forebyggende investeringer kan redusere samlede kostnader sammenlignet med å kun håndtere skader etter hendelser.

Grønn infrastruktur som klimatilpasning

Naturbaserte løsninger, også omtalt som blå-grønn infrastruktur, er et sentralt tiltak i klimatilpasningen. Av statlige planretningslinjer følger det at kommunene skal vurdere slike løsninger i sin arealforvaltning, og at dersom det velges grå tekniske løsninger skal dette særskilt begrunnes, ifølge Store norske leksikon. Restaurering av leveområder og naturbaserte løsninger bidrar også til viktige klimatilpasninger, ifølge Store norske leksikon.

Eksempler på klimatilpasning er å dimensjonere infrastruktur for mer ekstrem nedbør og vind, å forebygge eller redusere risiko ved flom, rassikring og springflo, ifølge Store norske leksikon. I Norge ligger ansvaret for klimatilpasning hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave som blir berørt, for eksempel en kommune, ifølge Store norske leksikon.

Regulering og planlov: Statens verktøy

Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for forvaltning og bruk av arealer i Norge, og den er sektorovergripende, ifølge Store norske leksikon. Dersom arealplanene ikke er oppdatert i samsvar med kommunens ønske om arealbruk, kan det nedlegges midlertidig byggeforbud i påvente av nye planer, ifølge Store norske leksikon.

Det er utarbeidet flomsonekart for en rekke områder i Norge som viser oversvømmelsesområder ved ulike flomstørrelser, og egne aktsomhetskart skal redusere faren for at hus og infrastruktur etableres i risikoområder, ifølge Store norske leksikon. Klimaendringer medfører mer ekstremvær som kan gi økt risiko for flomskader, og det er utarbeidet temakart med klimapåslag for framtidige flommer, ifølge Store norske leksikon.

Veien videre: fra reaktiv til proaktiv tilpasning

Bedre klimatilpasning er et av hovedmålene i klimapolitikken, og Parisavtalen slår fast at klimatilpasning er en global utfordring som alle medlemsland må bidra til, ifølge Store norske leksikon.

Regnflommer vil bli flere og større i alle landsdeler, og størst økning i 200-årsflom forventes i Nordland, på Vestlandet og i Sørøst-Norge, ifølge Store norske leksikon. Klimaloven pålegger regjeringen å avgi en årlig rapport til Stortinget om arbeidet med klimatilpasning, ifølge Store norske leksikon.