Relasjoner, kjønn & likestillingPublisert: 10. august 20256 min lesing

Når den ene snakker og den andre tier

Kommunikasjonsstiler i nære relasjoner

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Ulike kommunikasjonsstiler skaper både utfordringer og muligheter i parforhold.

Ulike kommunikasjonsstiler skaper både utfordringer og muligheter i parforhold.

Mange parforhold preges av ulike kommunikasjonsstiler. En snakker for å tenke, den andre tenker før hun/han snakker. Hvordan håndterer du disse ulikhetene konstruktivt?

Annonse

En klassisk konflikt i så mange hjem

Gitte og Thomas hadde vært sammen i åtte år da de innså problemet. Gitte er den talende typen – hun snakker for å tenke, og hun trenger å dele tanker og følelser umiddelbart. Thomas derimot er stille. Han liker å tenke grundig før han sier noe, og lange stille perioder får ham ikke til å føle seg ukomfortabel. Da de møttes, var denne ulikheten fascinerende. I dag er den nesten en daglig konflikt. Gitte føler seg isolert, Thomas føler seg overveldende. Hva er det som skjer, og hvordan kan man håndtere det?

Psykologien bak «snakker» og «tausinger»

Det er faktisk grunnfestet i vår biologi og personlighet. Noen mennesker prosesserer verden gjennom tale – de tenker høyt og forbedrer idéene sine mens de snakker. Andre prosesserer innover – de trenger stilhet for å reflektere og finne ord som passer deres tanker. Psykologer kaller ofte dette for ekstroverte versus introverte prosesserer, selv om det ikke er helt det samme som å være ekstrovert eller introvert som sådan. Begge tilnærminger er helt normale og sunne. Problemet oppstår når den ene ikke forstår eller respekterer den andres stil. Den talende kan bli frustrert over stillheten – og tolke den som likegyldighet eller uenighet. Den stille kan bli overveldet av mengden av ord og føle seg presset til å svare før han eller hun er klar. Over tid kan dette skape en dårlig sirkel.

Tall og trender

Forskning viser at kommunikasjonsstil er en av de viktigste faktorene i parrelasjoners lykke eller ulykke. Mange par går i parterapi ikke fordi de ikke elsker hverandre, men fordi de ikke forstår hverandres kommunikasjonsstil.

Par som opplever misforståelser på grunn av ulike kommunikasjonsstil: 68 %
Parforhold som forbedres etter å ha lært om egne kommunikasjonsmønstre: 82 %
Mennesker som regner seg selv som «tause»: 35–40 %
Annonse

"Start med å bli nysgjerrig"

Kjente relasjonsterapeut Dr. Sofie Andersen forklarer det slik: "Mange par ser på sin partners kommunikasjonsstil som et problem som må fikses. Men egentlig er det bare en ulikhet som må forstås og respekteres." Hun anbefaler at par som kämperer med dette begynner med å bli nysgjerrig på hverandres behov. Hvorfor snakker Gitte så mye? Kanskje fordi hun ble oppdratt i en familie hvor stille betød at folk drakk selv med problemene sine. Hvorfor er Thomas stille? Kanskje fordi han ble oppmuntret til å «tenke før han snakker» hele oppveksten. Disse mønstrene er ikke feil – de er bare mønstre.

"Mange par opplever at ulike kommunikasjonsstiler blir større og større problem over tid. Men hvis man kan skjønne hva som driver partner sin, og være villig til å møte dem halvveis, blir det ofte mye bedre."

— Dr. Sofie Andersen, parterapeut, Bergen

Slik kan dere handle sammen

Her er noen konkrete tiltak som har hjulpet mange par. For det første: sett av tid for «snakke-tid». Hvis Thomas vet at han og Gitte skal snakke i 20 minutter hver kveld, kan han forberede seg og føle at hans behov for stille blir respektert resten av dagen. For det andre: lær å anerkjenne den andres stil. Når Gitte snakker, kan Thomas si noe som: "Jeg lytter. Jeg bare tenker saktere enn deg." Når Thomas tier, kan Gitte spørre: "Har du behov for stille nå? Det er greit." For det tredje: eksperimenter med andre måter å kommunisere på. Kanskje skriver dere til hverandre noen ganger, eller spaserer mens dere snakker. For det fjerde: søk hjelp hvis dere trenger det. En parterapeut kan hjelpe dere med å forstå hverandres mønstre og finne vei frem.

Fra konflikt til styrke

Gitte og Thomas jobbet med å forstå hverandres kommunikasjonsstil. I dag sier de at det som var deres største konflikt, har blitt en av deres største styrker. Gitte hjelper Thomas til å åpne seg mer, og Thomas hjelper Gitte til å lytte og reflektere. De har ikke blitt helt like – og det trenger de heller ikke. De har bare lært å verdsette ulikheten. Hvis du og partneren din erkjenner at dere har ulike kommunikasjonsstiler, er det ikke nødvendigvis dårlig. Det kan være starten på en dypere forståelse og et sterkere forhold.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Når den ene snakker og den andre tier» om?

Mange parforhold preges av ulike kommunikasjonsstiler. En snakker for å tenke, den andre tenker før hun/han snakker. Hvordan håndterer du disse ulikhetene konstruktivt?

Hva bør du vite om en klassisk konflikt i så mange hjem?

Gitte og Thomas hadde vært sammen i åtte år da de innså problemet. Gitte er den talende typen – hun snakker for å tenke, og hun trenger å dele tanker og følelser umiddelbart. Thomas derimot er stille. Han liker å tenke grundig før han sier noe, og lange stille perioder får ham ikke til å føle seg ukomfortabel. Da de møttes, var denne ulikheten fascinerende. I dag er den nesten en daglig konflikt. Gitte føler seg isolert, Thomas føler seg overveldende. Hva er det som skjer, og hvordan kan man håndtere det?

Hva bør du vite om psykologien bak «snakker» og «tausinger»?

Det er faktisk grunnfestet i vår biologi og personlighet. Noen mennesker prosesserer verden gjennom tale – de tenker høyt og forbedrer idéene sine mens de snakker. Andre prosesserer innover – de trenger stilhet for å reflektere og finne ord som passer deres tanker. Psykologer kaller ofte dette for ekstroverte versus introverte prosesserer, selv om det ikke er helt det samme som å være ekstrovert eller introvert som sådan. Begge tilnærminger er helt normale og sunne. Problemet oppstår når den ene ikke forstår eller respekterer den andres stil. Den talende kan bli frustrert over stillheten – og tolke den som likegyldighet eller uenighet. Den stille kan bli overveldet av mengden av ord og føle seg presset til å svare før han eller hun er klar. Over tid kan dette skape en dårlig sirkel.

Hva bør du vite om tall og trender?

Forskning viser at kommunikasjonsstil er en av de viktigste faktorene i parrelasjoners lykke eller ulykke. Mange par går i parterapi ikke fordi de ikke elsker hverandre, men fordi de ikke forstår hverandres kommunikasjonsstil.

Hva bør du vite om "Start med å bli nysgjerrig"?

Kjente relasjonsterapeut Dr. Sofie Andersen forklarer det slik: "Mange par ser på sin partners kommunikasjonsstil som et problem som må fikses. Men egentlig er det bare en ulikhet som må forstås og respekteres." Hun anbefaler at par som kämperer med dette begynner med å bli nysgjerrig på hverandres behov. Hvorfor snakker Gitte så mye? Kanskje fordi hun ble oppdratt i en familie hvor stille betød at folk drakk selv med problemene sine. Hvorfor er Thomas stille? Kanskje fordi han ble oppmuntret til å «tenke før han snakker» hele oppveksten. Disse mønstrene er ikke feil – de er bare mønstre.

Hva bør du vite om slik kan dere handle sammen?

Her er noen konkrete tiltak som har hjulpet mange par. For det første: sett av tid for «snakke-tid». Hvis Thomas vet at han og Gitte skal snakke i 20 minutter hver kveld, kan han forberede seg og føle at hans behov for stille blir respektert resten av dagen. For det andre: lær å anerkjenne den andres stil. Når Gitte snakker, kan Thomas si noe som: "Jeg lytter. Jeg bare tenker saktere enn deg." Når Thomas tier, kan Gitte spørre: "Har du behov for stille nå? Det er greit." For det tredje: eksperimenter med andre måter å kommunisere på. Kanskje skriver dere til hverandre noen ganger, eller spaserer mens dere snakker. For det fjerde: søk hjelp hvis dere trenger det. En parterapeut kan hjelpe dere med å forstå hverandres mønstre og finne vei frem.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker relasjoner, kjønn & likestilling. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.