Kompostbeholdere: slik velger du riktig type og størrelse

Hvilken kompostbeholder trenger du?

Hjemmekompostering gjør matrester og hageavfall om til jordforbedring. Ifølge Naturvernforbundets håndbok Ren jord kan en husholdning redusere avfallsmengden med 50–100 kilo per person i året, og den som gjør jobben godt, sitter igjen med 30–40 kilo ferdig kompost.

Det viktigste valget er ikke merke eller pris, men type. Hva du skal kompostere, avgjør hvilken beholder du trenger: håndboken slår fast at kjøkkenavfall må komposteres i en lukket og isolert beholder, fordi særlig kjøtt- og fiskeavfall trekker til seg rotter, fugler og fluer i en åpen kompost. Hageavfall kan derimot ligge i en enkel binge eller en haug.

Denne guiden går gjennom de vanligste løsningene, hvor stor beholder du trenger, hva du bør se etter når du kjøper, og hvilke regler som gjelder hvis du vil kompostere matavfall i stedet for å levere det til kommunen.

Varmkompost, hagekompost og bokashi

Varmkompost er en kompost der temperaturen i store deler av massen er over 50–55 °C, ifølge Store norske leksikon. Ved slike temperaturer blir massen gradvis hygienisert, slik at ugressfrø og en del plantesykdommer dør. Over 60 °C kan næringsstoffer gå tapt. I en isolert beholder stiger temperaturen til 50–70 grader, og Naturvernforbundet skriver at varmen fra nedbrytningen holder prosessen i gang også om vinteren, så lenge det jevnlig kommer nytt avfall. Det er denne typen beholder kommuner som Asker og Ål krever når du skal kompostere matavfall hele året.

Hagekompost kalles gjerne kaldkompost. Ifølge Ren jord fryser den om vinteren, og ugressfrø og plantesykdommer kan overleve i en vanlig hagekompost. En lukket, men uisolert beholder kan brukes til grønnsaksavfall om sommeren, men egner seg ikke for kjøtt og fisk, fordi den lave temperaturen gir stor fare for at spyfluelarver klekkes. De fleste hageeiere trenger derfor en egen binge til hageavfall i tillegg til den isolerte beholderen, og hagekomposten egner seg også til ettermodning av kjøkkenkomposten.

Bokashi er ikke kompostering i vanlig forstand, men gjæring uten luft. Matavfallet legges i en tett bøtte og strøs med en blanding av kli eller sagflis, melasse og mikroorganismer. Etter 14 dager graves massen ned i jorda eller legges i en kompost, og etter tre til fire uker i jorda kan du plante i den, ifølge veiledningen fra New Plymouth District Council. Mattilsynet opplyser at reglene for hjemmekompost også gjelder bokashi.

Markkompostering foregår i uisolerte kasser ved lavere temperatur, der meitemark spiser matavfallet. Naturvernforbundet beskriver metoden som mer krevende enn en isolert binge, særlig i et kaldt klima.

Hvor stor beholder trenger du?

Tommelfingerregelen i Ren jord er 30–60 liter per person for en isolert beholder. Beholdere mindre enn 100 liter er ikke egnet, og de fleste klarer seg med en vanlig beholder på rundt 200 liter. Er beholderen for stor, blir det mye masse å holde varm om vinteren; er den for liten, må den tømmes oftere. Har husholdningen mye matavfall, anbefaler håndboken to vanlige beholdere, eller én med to kamre, framfor én stor: da kan den ene stå og ettermodne mens den andre fylles. Modellene på Stavanger kommunes liste over godkjente varmkompostbeholdere spenner fra 125 til 500 liter. Regn med å tømme beholderen én til tre ganger i året, ifølge håndboken.

Dette bør du se etter når du kjøper

Naturvernforbundet lister opp hva som bør vurderes: dokumentasjon på at beholderen fungerer, tetting mot skadedyr, lufting og isolasjon, kapasitet, hvor lett den er å tømme, materialvalg og pris. Beholderen må ha lufteåpninger i bunnen og gjerne innvendige ventilasjonskanaler, og den bør være så fluetett som mulig. Sprekker og åpninger bredere enn fem millimeter slipper inn mus, og metallnetting i bunnen hindrer at mus og rotter gnager seg inn. Håndboken fraråder plastbeholdere i PVC, beholdere med polyuretan som isolasjon og trekasser av trykkimpregnert materiale. En snarvei er Svanemerket: merkeordningens krav sier at beholdere for helårsbruk må gjennom en ytelsestest over tre måneder ved temperaturer ned til −3 °C, og at særlig miljøskadelige kjemikalier ikke kan brukes i produksjonen.

Kommunens krav og godkjente modeller

Kommunene skal sørge for separat innsamling av matavfall, men plikten gjelder ikke for matavfall og hageavfall som komposteres der det oppstår, skriver Miljødirektoratet. Hjemmekomposteringen må da skje på en miljømessig forsvarlig måte og ikke føre til forsøpling. Direktoratet fraråder å legge bionedbrytbare poser og emballasje i hjemmekomposten, fordi de kan være vanskelige å bryte ned under norske forhold.

Hver kommune bestemmer selv hvordan ordningen praktiseres. I Asker må du inngå en kontrakt om hjemmekompostering, bruke en godkjent binge og godta rutinemessige inspeksjoner. Bingen skal ha varmkompostering opptil 70 grader, være isolert og tett og fungere hele året, og Asker kommune godkjenner bokashi på lik linje med varmkompost. Til gjengjeld får du redusert renovasjonsgebyr når du ikke bruker kommunens matavfallsbeholder, men kommunen gir ikke tilskudd til utstyret.

Andre kommuner stiller flere vilkår. I avtaleskjemaet til Ål kommune må husstanden ha gått på kurs i heimekompostering, alt egnet organisk avfall skal komposteres i godkjent isolert binge eller bokashi, og rabatten på renovasjonsgebyret er oppgitt til 20 prosent.

Stavanger kommune publiserer en liste over godkjente beholdere. Den omfatter blant annet Biolan kompostbinge på 220 og 500 liter, Kompostbjørn på 235 liter, GreenLine Master på 375 liter, Aerobin på 200 og 400 liter og Jorakompost i metall med to kamre, i tillegg til flere bokashisett. Sjekk alltid listen og vilkårene i din egen kommune før du kjøper, slik at beholderen gir rett til gebyrreduksjon.

Slik får du komposten til å fungere

Det vanligste problemet er for lite strø. Ren jord anbefaler 1 del tørt strø til 3 deler matavfall, noe som gir omtrent det forholdet mellom karbon og nitrogen mikroorganismene trenger, 25–30 deler karbon per del nitrogen. Godt strø er oppkvernet kvist, tørket hageavfall eller halm, og bark, barnåler og revet kartong kan også brukes. Komposten skal være fuktig, men ikke kliss våt, og den må røres jevnlig så luft kommer til.

Ikke alt hører hjemme i komposten. Mattilsynet fraråder hunde- og katteavføring, selvdøde dyr og slakteavfall fra jakt, bleier, syke planter, snusposer og planter fra fremmedartslisten. Mattilsynet anbefaler også lukkede beholdere for kjøkkenavfall for å holde mus og rotter unna. Håndboken legger til at aske fra peisen og innholdet i støvsugerposer ikke skal i komposten.

Kjøkkenavfall kan bli til råkompost på noen få måneder, men ifølge Naturvernforbundet må den ettermodne i en åpen haug eller binge før den er klar til bruk. Kompost som legges til ettermodning om høsten, er som regel ferdig til våren.

Den ferdige komposten er til eget bruk. Mattilsynet presiserer at privat kompost og bokashi kan brukes i egen hage og til mat for egen husholdning, men ikke selges, gis bort eller brukes på mat som selges eller gis til andre.