Kontantstøtte: sats, alder, regler og søknad

Hva er kontantstøtte?

Kontantstøtte er en pengestøtte til foreldre med barn mellom 13 og 19 måneder som ikke har fulltidsplass i barnehage, skriver Nav. For å ha rett må barnet være fylt ett år og ikke ha fulltidsplass i en barnehage som får offentlig tilskudd, og har barnet deltidsplass, kan du ha rett til 20, 40, 60 eller 80 prosent kontantstøtte.

Ordningen ble innført for ettåringer 1. august 1998 og har senere blitt gradvis innskrenket, skriver Store norske leksikon. Fra 1. august 2024 ble stønadsperioden kortet ned fra 11 til 7 måneder, slik at den nå dekker barn i alderen 13–19 måneder i stedet for 13–23 måneder, ifølge Store norske leksikon.

I juni 2026 mottok 12 771 personer kontantstøtte, og støtten ble utbetalt for 40,1 prosent av barna i aldersgruppen, mot 44,2 prosent i juni 2025, opplyser Navs statistikk. Det er 524 færre mottakere enn ett år tidligere, og antallet har gått kraftig ned de siste årene, men nedgangen flater nå ut, skriver Nav. Nav oppdaget i september 2025 en feil i datauttrekket som gjorde at publiserte tall for antall mottakere i 2023–2025 var for høye, ifølge Navs statistikkside, så eldre tall bør leses med forsiktighet.

Hvor lenge får du kontantstøtte? 13–19 eller 12–20 måneder

Du kan få kontantstøtte fra og med den måneden barnet fyller 13 måneder til og med den måneden barnet fyller 19 måneder, og maksimalt i 7 måneder, skriver Nav. Leser du loven, ser det annerledes ut: kontantstøtteloven § 2 sier at kontantstøtte ytes for barn «mellom 12 og 20 måneder».

Forklaringen står i § 8: kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at retten inntrer, og til og med kalendermåneden før retten faller bort, og aldri lenger enn til og med kalendermåneden barnet fyller 19 måneder. Retten inntrer når barnet er fylt 12 måneder, så første utbetalingsmåned blir måneden barnet fyller 13 måneder, og den siste blir måneden barnet fyller 19 måneder.

Har du adoptert barn, kan du få kontantstøtte i inntil 7 måneder etter at foreldrepengeperioden med 100 prosent dekningsgrad er utløpt, og støtten kan utbetales fram til barnet begynner på skolen, opplyser Nav. Har du fått engangsstønad ved adopsjon, kan du tidligst få kontantstøtte fra måneden etter at foreldrepengeperioden for adopsjon med 100 prosent dekningsgrad ville ha utløpt.

Sats og gradert støtte ved deltidsplass

Har barnet ikke fått tildelt barnehageplass, får du 100 prosent kontantstøtte, som tilsvarer 7 500 kroner i måneden, skriver Nav. Satsene fastsettes årlig av Stortinget og kan derfor bli endret, og satsene gjelder fra og med 1. august 2018, ifølge Nav.

Ved deltidsplass gir tildelt oppholdstid til og med 8 timer i uken 80 prosent (6 000 kroner), fra 9 til og med 16 timer 60 prosent (4 500 kroner), fra 17 til og med 24 timer 40 prosent (3 000 kroner) og fra 25 til og med 32 timer 20 prosent (1 500 kroner), mens 33 timer eller mer ikke gir rett til kontantstøtte, opplyser Nav. Prosentsatsene og timetrinnene står i kontantstøtteloven § 7, som bygger på skriftlig avtalt oppholdstid.

Det er tiden du har fått tildelt i barnehagen som avgjør hvor mye du får, ikke hvor mye av tiden dere faktisk bruker, understreker Nav. Har barnet fulltidsplass, men bruker den bare én dag i uken, har du derfor ikke rett til kontantstøtte.

Bosted og fem års medlemskap i folketrygden

Barnet må være bosatt i Norge, og det anses som bosatt når det har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, mens et midlertidig utenlandsopphold på opptil 3 måneder ikke avbryter bostedsforholdet, ifølge kontantstøtteloven § 2.

Støtten ytes til den som barnet bor fast hos, og støttemottakeren må være bosatt i riket og ha vært medlem i folketrygden i minst fem år; bor barnet sammen med begge foreldrene, må begge ha vært medlem i fem år, fastsetter kontantstøtteloven § 3. Femårskravet ble innført i 2017, skriver Store norske leksikon.

Trygdeperioder i et annet EØS-land skal regnes med, men du må selv skaffe dokumentasjon fra landene som har registrert periodene, opplyser Nav. Bare statsborgere fra EØS-land, eller tredjelandsborgere i familie med en EØS-borger, kan legge sammen trygdetid, men statsborgerskap har ingen betydning hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, Østerrike, Nederland eller Luxembourg.

Utenlandske arbeidstakere og familier i EØS

Er du EØS-borger eller i familie med en EØS-borger og arbeider i Norge, kan du ha rett til kontantstøtte selv om du skal være bosatt her i mindre enn 12 måneder, skriver Nav. Bor familien i et annet EØS-land, og forelderen der har arbeid eller en ytelse som sidestilles med arbeid og har rett til kontantstøtte i det landet, betaler Nav differansen mellom den norske stønaden og stønaden fra det andre landet.

Bor du med barnet i et EØS-land og den andre forelderen arbeider eller mottar trygd eller pensjon fra Norge, kan du ha rett til kontantstøtte fra Norge, også om dere er skilt, separert eller aldri har bodd sammen, opplyser Nav. Nav har endret praksis for familieytelsene etter EØS-regelverket, og for kontantstøtte gjelder endringen tilbake til 1. august 1998; har du hatt tilknytning til et annet EØS-land og tror du kan ha gått glipp av støtte, ber Nav deg ta kontakt på telefon 55 55 33 33, ifølge Nav. Utsendte arbeidstakere har derimot ikke rett, fordi de fortsatt er medlem av trygdeordningen i landet arbeidsgiveren holder til.

Hvem får pengene, og kan støtten deles?

Kontantstøtte utbetales til søkeren, og hvis foreldrene bor sammen og begge søker, utbetales støtten til moren, står det i kontantstøtteloven § 9. Paragrafen er vedtatt endret ved lov 20. juni 2025 nr. 40, men endringen er ikke satt i kraft. Bor dere sammen, skal bare én av dere søke, skriver Nav.

Bor foreldrene ikke sammen og har skriftlig avtalt delt bosted etter barneloven § 36 første ledd, kan de få halvparten hver hvis begge er enige, men delvis kontantstøtte ved deltidsplass kan ikke deles, fastsetter § 9. Begge må sende hver sin søknad og legge ved signert avtale om delt fast bosted, skriver Nav.

Du kan også ha rett til kontantstøtte for andre barn enn dine egne som bor fast hos deg, men ikke for barn i fosterhjem eller institusjon, opplyser Nav.

Slik søker du

Du kan tidligst søke kontantstøtte fra den måneden barnet fyller ett år, og du kan ikke få etterbetalt for mer enn 3 måneder før den kalendermåneden du søkte, skriver Nav. Regelen om tre måneders etterbetaling står i kontantstøtteloven § 8.

Det er enklest og raskest å søke digitalt, og da logger du inn; alternativt kan du skrive ut papirsøknaden, skjema NAV 34-00.08, fylle den ut for hånd og sende den i posten uten å logge inn, opplyser Nav.

Er du eller barnet utenlandsk statsborger, må du dokumentere oppholdstillatelse, og søker du etter EØS-reglene, må du blant annet legge ved arbeidsavtale, kopi av førstesiden i passet, barnets fødselsattest og et tilleggsskjema, skriver Nav. Nav kontrollerer opplysningene mot offentlige registre og mot opplysninger kommunen sender hver måned om hvilke barn som har barnehageplass. Forventet saksbehandlingstid er 2 måneder for vanlige søknader og 8 måneder for EØS-søknader.

Er barnet adoptert, legger du ved dokumentasjon på når du overtok omsorgen, og ønsker dere delt utbetaling, må begge foreldrene søke og underskrive og datere avtalen om delt bosted, skriver Nav. Du kan også kontakte Nav for veiledning eller hjelp til å fylle ut søknaden.

Utbetaling, skatt og omsorgsopptjening

Kontantstøtten utbetales én gang i måneden, og i 2026 er utbetalingsdatoene blant annet 30. oktober, 30. november og 16. desember, skriver Nav. Utbetalingsdatoen er dagen Nav garanterer at pengene står på kontoen, men når på dagen de kommer, varierer fordi det er banken som overfører dem, og du kan se den kommende utbetalingen i utbetalingsoversikten flere dager i forveien. Det blir ikke trukket skatt, og det er ikke feriepenger på kontantstøtte.

Tar du deg av små barn, kan du få omsorgsopptjening, en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist, opplyser Nav på siden om kontantstøtte. Omsorgsopptjeningen er en egen ordning, og Nav viser til siden om pensjonsopptjening ved omsorg for barn for hvordan du går fram.

Meldeplikt, barnehageplass og utenlandsopphold

Du plikter straks, og senest innen 14 dager, å melde fra til Nav om alle endringer som kan ha betydning for retten til kontantstøtte eller størrelsen på den, og det samme gjelder flytting, fastsetter kontantstøtteloven § 12.

Begynner barnet i barnehage, melder du fra om tildelt barnehageplass på eget skjema, og du må også si fra hvis familiesituasjonen endrer seg, hvis dere planlegger opphold i utlandet, eller hvis det er endring i arbeidsforhold i utlandet, skriver Nav.

Du beholder kontantstøtten hvis familien skal oppholde seg i utlandet i inntil 3 måneder og du ikke jobber under oppholdet, mens et opphold på mer enn 3 måneder som hovedregel gjør at støtten opphører fra og med måneden du reiser, opplyser Nav. For opphold i EØS-land gjelder egne regler, og du må gi beskjed om hvilket land du reiser til og hvor lenge.

Flytter barnet til utlandet, opphører kontantstøtten, men du kan likevel få støtte for et barn som oppholder seg i et annet EØS-land hvis en av foreldrene arbeider i Norge, på norsk kontinentalsokkel eller på norsk skip, hvis begge foreldrene bor med barnet og er medlemmer i folketrygden, eller hvis en av foreldrene får uføretrygd, pensjon, sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra Norge, opplyser Nav. Da må du søke spesielt om kontantstøtte etter EØS-reglene.

Gir du ikke opplysninger som blir krevd, eller gir du uriktige opplysninger, kan en søknad avslås og løpende kontantstøtte stanses, skriver Store norske leksikon. Har noen mottatt kontantstøtte i strid med redelighet og god tro, for eksempel fordi de visste eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, kan beløpet kreves tilbake, og den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, kan straffes med bøter.

Historikk og debatt

Kontantstøtten ble innført for ettåringer 1. august 1998 og for toåringer 1. januar 1999, og i 2006 ble den lengste stønadsperioden redusert fra 24 til 23 måneder, skriver Store norske leksikon. I 2012 ble støtten avskaffet for toåringer, i 2014 ble aldersdifferensierte satser fjernet, i 2017 kom kravet om fem års medlemskap i folketrygden, og fra 2024 ble perioden kortet ned til sju måneder, ifølge leksikonet.

Tilhengerne la vekt på valgfrihet og likebehandling av familier uansett omsorgsform, mens motstanderne mente ordningen motarbeidet likestilling og kunne gå ut over barn som trengte barnehagens pedagogiske tilbud, skriver Store norske leksikon. Femårskravet fra 2017 var ifølge leksikonet motivert av bekymring for at innvandrere brukte kontantstøtte i langt større grad enn norskfødte foreldre.

Antallet mottakere har gått jevnt ned siden 1998 som følge av barnehageutbyggingen, samtidig som andelen som utbetales til familier i andre land har økt, skriver Nav i analysen Økt eksport av kontantstøtte.

Klage på vedtak

Mener du at vedtaket er feil, klager du til Nav-enheten som skrev vedtaket, og de vurderer saken på nytt, skriver Nav. I vedtaket står det hvordan du går fram, hvem du skal klage til og hva klagefristen er. Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en annen som klager på dine vegne.

Er Nav-enheten ikke enig i klagen, sender den saken videre til Nav klageinstans, og forventet saksbehandlingstid er 10 uker hos Nav-enheten og 3 måneder hos Nav klageinstans, opplyser Nav. Har du spørsmål om vedtaket, kan du kontakte Nav før du klager.