Kopping og cupping: historikk, teknikk og effekt

Historikk og opprinnelse

Kopping er en gammel behandlingsform. Den nøyaktige opprinnelsen er omstridt, men bruken er dokumentert i tidlig egyptisk og kinesisk medisin, ifølge en litteraturgjennomgang i Journal of Integrative Medicine (2017). Metoden mistet popularitet på 1600- og 1700-tallet, men fikk økt oppslutning igjen i moderne tid, ifølge samme gjennomgang.

I eldre europeisk medisin – også i Norge – ble koppsetting brukt sammen med årelating og bruk av igler, ut fra den gamle læren om at sykdom skyldtes for mye blod i kroppen (humoralpatologien). I dag regnes kopping som alternativ behandling, og virkningen er ikke dokumentert, ifølge Store norske leksikon.

Interessen for kopping har tatt seg opp de siste årene. Et kjent eksempel er den amerikanske svømmeren Michael Phelps, som ble fotografert med tydelige koppingmerker på ryggen og skuldrene under OL i Rio i 2016 – noe som fikk stor internasjonal medieoppmerksomhet, ifølge CBS News.

Teknikk: tørr og våt kopping

Kopping innebærer at kopper – gjerne av glass, silikon eller bambus – settes på huden for å skape et undertrykk. Undertrykket lages enten ved å holde en brennende gjenstand (bomull eller urter) i koppen et par sekunder før den settes mot huden, eller ved hjelp av en pumpe eller maskin, ifølge NAFKAM. Behandlere forklarer virkningen ulikt: noen mener det øker blodgjennomstrømningen i kroppen, andre bygger på teorier fra kinesisk medisin om å påvirke «livsenergien» qi gjennom energibaner (meridianer) i kroppen.

Det finnes to hovedvarianter: tørr kopping, der huden ikke brytes, og våt kopping (hijama), der behandleren lager et lite snitt i huden etter at koppen er satt på, slik at det trekkes ut blod, ifølge NAFKAM.

• Tørr kopping: kopper festes med undertrykk (via flamme eller pumpe) uten at huden brytes
• Våt kopping (hijama): behandleren lager et lite snitt i huden slik at blod trekkes ut (NAFKAM)
• Kopping-massasje: koppen flyttes over huden for å gi en massasjeeffekt
• Flash-kopping: koppen settes raskt på og av gjentatte ganger
• Vakuumterapi/silikon-kopper: fleksible kopper uten flamme, brukes blant annet til selvbehandling

Virkningsmekanisme

Undertrykket i koppen gir økt lokal blodgjennomstrømning der koppen står. Det er derimot uklart i hvilken grad denne økte blodgjennomstrømningen faktisk bedrer ulike helseplager, ifølge NAFKAM. Forklaringer om at kopping virker ved å påvirke en «livsenergi» gjennom energibaner i kroppen, slik det beskrives i tradisjonell kinesisk medisin, er ikke vitenskapelig påvist. Kroppen har derimot mekanismer som gjør at ny smerte kan dempe smerte som allerede finnes, noe NAFKAM peker på som en mulig delforklaring på smertelindring ved kopping.

De runde merkene som oppstår etter kopping, skyldes at undertrykket sprenger små blodkar (kapillærer) like under huden. Merkene ligner blåmerker, men skader ikke muskelvev, og de blekner vanligvis i løpet av en til to uker, ifølge Cleveland Clinic.

Dokumentert effekt

Forskningen på kopping er begrenset og gjennomgående av lav til middels metodisk kvalitet. En systematisk oversikt og metaanalyse av 21 studier fant at tørr kopping ga statistisk signifikant smertereduksjon ved kroniske nakkesmerter og uspesifikke korsryggsmerter, samt bedret funksjon ved nakkesmerter, men forfatterne understreker at dokumentasjonen samlet sett er av lav til middels kvalitet, ifølge Wood med flere (2020) i Journal of Bodywork and Movement Therapies.

En annen systematisk oversikt og metaanalyse av 16 studier konkluderte med at kopping er en lovende metode for kroniske ryggsmerter hos voksne, med signifikant reduksjon i smerteintensitet, men etterlyste standardiserte behandlingsprotokoller, ifølge Moura med flere (2018) i Revista Latino-Americana de Enfermagem.

For de fleste andre tilstander er dokumentasjonen svakere eller fraværende. NAFKAMs gjennomgang av forskningslitteraturen finner blant annet at kopping ikke har vist tilstrekkelig dokumentert nytte alene ved Bekhterevs sykdom, og at det ved psoriasis tvert imot kan forverre tilstanden. For migrene, høyt blodtrykk og slitasjegikt i kneet er det antydet en mulig effekt, men forskningen er for tynn og av for lav kvalitet til sikre konklusjoner. NAFKAM konkluderer med at de fleste påstandene om hvilke sykdommer kopping kan hjelpe mot, og hvordan behandlingen virker, mangler solid vitenskapelig grunnlag.

Hvem bør unngå kopping?

Kopping er ikke egnet for alle. Gravide og ammende bør vise varsomhet og helst unngå behandlingen, siden det ikke finnes god nok dokumentasjon på sikkerhet i disse gruppene, ifølge NAFKAM. Cleveland Clinic og WebMD lister i tillegg opp flere grupper som bør unngå kopping eller avklare det med lege først:

• Personer som bruker blodfortynnende medisiner, eller som har blødersykdom (hemofili)
• Personer med hjerte- og karsykdom
• Aktiv hudsykdom som eksem eller psoriasis, samt åpne sår, brannskader eller infeksjon i huden
• Svangerskap og amming
• Alvorlig organsvikt eller kreft
• Pacemaker eller epilepsi
• Mindreårige (under 18 år)

Kopping i Norge: regelverk og tilbydere

Kopping regnes som alternativ behandling etter alternativ behandlingsloven – det vil si helserelatert behandling som gis utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Dette gjelder ifølge NAFKAM uavhengig av om det faktisk er en autorisert helsearbeider, for eksempel en fysioterapeut, som setter koppene.

Loven § 7 slår fast at behandling av alvorlige sykdommer og lidelser ikke kan utøves av andre enn helsepersonell, med unntak for behandling som bare tar sikte på å lindre symptomer eller bivirkninger. Kopping mot for eksempel muskelsmerter faller dermed normalt utenfor denne begrensningen, men det gjør den ikke til en dokumentert eller offentlig godkjent behandling.

I Norge tilbys kopping av enkelte utøvere innen alternativ behandling, blant dem akupunktører. Akupunkturforeningen regner kopping som en behandlingsform det er naturlig å finne i en akupunkturpraksis, gjerne i tillegg til nålebehandling. Behandlingen dekkes ikke av det offentlige helsevesenet, siden alternativ behandling per definisjon gis utenfor denne tjenesten.

Silikon-kopper til hjemmebruk

Fleksible silikonkopper for selvbehandling finnes også for hjemmebruk, og brukes blant annet på stive muskler i rygg, skuldre og legger.

Ifølge Cleveland Clinic ser kopping ut til å være trygt for de fleste ved kortvarig bruk når det utføres av en erfaren behandler. Det tilsier varsomhet ved hjemmebruk uten opplæring, blant annet fordi for sterkt undertrykk kan gi kraftigere hudskader enn nødvendig.