Kvinnehelse i Norge

Norsk helsesystem og kvinnehelse

I Norge har alle rett til hjelp hvis de er syke, uansett hvem de er, hvor de bor eller hva de tjener. Helsevesenet organiseres av staten og kommunen, og den som er syk betaler bare en egenandel for behandlingen, ifølge Lille norske leksikon.

Alle i Norge skal ha en fastlege som de går til ved behov. Fastlegen kan hjelpe med det meste av fysiske og psykiske plager, og henvise videre til spesialist eller sykehus ved behov, ifølge Lille norske leksikon.

Tannlege er ikke gratis for voksne i Norge, mens barn får gratis behandling hos offentlige tannleger og unge voksne fra 19 til 26 år har rett på billigere tannpleie, ifølge Lille norske leksikon.

Samtidig manglet nærmere 118 000 nordmenn fastlege i 2025, ifølge SSB.

For å få spesialisthjelp trenger man som regel henvisning fra fastlegen.

Tall og trender

I 2024 ble det rapportert inn om lag 38 800 nye tilfeller av kreft i Norge, og det ble registrert omlag 11 450 kreftdødsfall, ifølge Store norske leksikon. Samlet sett er over 75 prosent av samtlige norske kreftpasienter i live fem år etter kreftdiagnosen (2022), ifølge Store norske leksikon. I 2025 fikk rundt 2,7 millioner personer behandling i somatisk spesialisthelsetjeneste, og rundt 200 000 i psykisk helsevern for voksne, ifølge SSB. Totalt antall konsultasjoner hos fastlege har økt fra 13,5 millioner i 2012 til 17,1 millioner i 2025, ifølge SSB.

Forskning på kvinnehelse

Det finnes forskning på psykisk helse i Norden, blant annet en doktorgrad fra 2012 som undersøkte meldinger om psykisk helse på internett i Norge og Sverige, ifølge Store norske leksikon.

Forebygging og screening

Screening eller rutinemessig mammografi i to plan anbefales i Norge for kvinner mellom 50 og 70 år hvert annet år (Helsedirektoratet, 2016), ifølge Store norske leksikon.

I Forskningsrådets rapport om mammografiscreening i Norge (2015) anslår man at de sikreste estimatene for overdiagnostikk ligger mellom 15 prosent og 20 prosent, ifølge Store norske leksikon.

Det betyr i praksis at for hver kvinne som reddes fra å dø av brystkreft, vil fem bli overdiagnostisert, ifølge Store norske leksikon.

Tidlig oppdagelse gjennom screening kan gi bedre prognose, men kan også medføre unødig bekymring ved falske alarmer eller overdiagnostikk.

Kvinner med mange slektninger som har hatt brystkreft kan ha behov for tettere oppfølging utover den ordinære screeningen.

Behandling og tilgjengelighet

Abortloven gir kvinner i Norge rett til selvbestemt abort inntil utgangen av svangerskapets 18. uke (17 uker og 6 dager), ifølge Store norske leksikon.

I 2024 ble det utført 12 811 svangerskapsavbrudd i Norge. Åtte av ti aborter ble utført før niende svangerskapsuke, og ni av ti ble utført med medikamenter, ifølge Store norske leksikon.

Etter 18. svangerskapsuke avgjøres søknaden av en abortnemnd. I 2024 ble det utført 631 nemndbehandlede svangerskapsavbrudd, hvorav 628 ble innvilget i primærnemnd og tre i klagenemnd, ifølge Store norske leksikon.

Kreftbehandling i Norge kan omfatte kirurgi, stråling, cellegiftbehandling og immunterapi.

I 2025 fikk rundt 2,7 millioner personer behandling i somatisk spesialisthelsetjeneste i Norge, ifølge SSB.

Psykisk helse blant kvinner

Fravær av psykiske lidelser er ikke ensbetydende med god psykisk helse, ifølge Store norske leksikon.

God psykisk helse kjennetegnes blant annet av evne til å være aktiv, ha realitetssans og skape relasjoner til andre, ifølge Store norske leksikon.

Psykologtilbudet i norske kommuner varierer betydelig med kommunestørrelse, ifølge SSB.

I 2025 fikk rundt 200 000 personer behandling i psykisk helsevern for voksne i Norge, ifølge SSB.

Fastlegen kan hjelpe med psykiske plager og henvise til spesialisthjelp ved behov, ifølge Lille norske leksikon.