Menns mentale helse: Hvorfor taler så få ut?

Et skjult problem

I 2024 utgjorde menn 543 av 739 selvmord i Norge, med en rate på 19,6 per 100 000 innbyggere mot 7,1 for kvinner, ifølge Store norske leksikon.

Depresjon er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene, og mellom 7 og 10 prosent rammes i løpet av et år i Norge. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn, ifølge Store norske leksikon.

Maskulinitet omfatter tradisjonelt egenskaper som uavhengighet, påståelighet og dominans, og mange trekk formes av oppdragelse og rolleforventninger, ifølge Store norske leksikon.

Tall og trender

Globalt dør over 720 000 mennesker årlig av selvmord, ifølge Store norske leksikon. Historisk har selvmordsratene i Norge vært lavere, stort sett mellom 7 og 10 per 100 000 innbyggere frem til 1960-årene, før de økte til et toppunkt på 17,7 i 1988, ifølge Store norske leksikon.

Risiko og barrierer

Det er vanlig å ha negative tanker om seg selv, andre og framtiden ved depresjon, ifølge Store norske leksikon. Mange opplever uutholdelig psykisk smerte knyttet til isolasjon eller følelsen av å være en byrde for andre, ifølge Store norske leksikon.

Angst kan føre til at man bruker alkohol eller stoffmisbruk som uheldige reguleringsstrategier, ifølge Store norske leksikon. En rekke livshendelser, som arbeidsløshet og tap av sosial status, øker forekomsten av depressive lidelser, ifølge Store norske leksikon.

Personer som sliter med depresjon isolerer seg ofte hjemme, orker ikke å være sosiale og blir inaktive. Dette kan også innebære at de beveger seg langsommere eller får et forøket tempo, ifølge Store norske leksikon.

Tegn på depresjon og angst

Depresjon er kjennetegnet av senket stemningsleie, tap av interesse og glede, samt redusert energi, ifølge Store norske leksikon. Symptomene varierer fra lette plager som i liten grad påvirker daglig funksjon, til alvorlige symptomer som gjør det vanskelig å fungere hjemme eller på jobb, ifølge Store norske leksikon.

Ved angst er hovedsymptomene uro, kroppslig anspenthet og bekymring om at noe farlig kan hende, ifølge Store norske leksikon. Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene, og angst kan være relatert til depresjon, ifølge Store norske leksikon.

Det er viktig å legge merke til endringer hos andre og spørre hvordan de har det, samt å stille opp for dem som ber om hjelp eller ikke bør være alene, ifølge Lille norske leksikon.

Hva kan gjøres for å hjelpe?

Helsefremmende arbeid, forebygging og behandling av depresjon er sentrale tiltak, ifølge Store norske leksikon. Fastleger og helsepersonell bør ha en oppsøkende tilnærming, særlig overfor personer som ikke selv ber om hjelp, ifølge Store norske leksikon.

Ved depresjon kan fysisk aktivitet, kosthold etter nasjonale retningslinjer og god søvn bidra til å bedre symptomene, ifølge Store norske leksikon. Ved korrekt diagnose og behandling er prognosen god, og anslagsvis 80–90 prosent av pasientene blir bra, ifølge Store norske leksikon.

Å fortelle folk rundt seg hvordan man har det, kan hjelpe mye. De aller fleste blir friske, særlig hvis de tar imot hjelp, ifølge Lille norske leksikon.

Hvor kan du søke hjelp?

Fastlegen er et viktig kontaktpunkt for psykiske plager, ifølge Lille norske leksikon. Ved akutt fare kan du ringe nødnummeret 113, ifølge Lille norske leksikon. Helsenorge tilbyr informasjon om psykisk helse, veiledet digital behandling for depresjon, sosial angst og panikklidelse ved flere sykehus, og opplyser at Kors på halsen kan nås på telefon 800 333 21.