Skilsmisser i Norge — tallet som stiger videre

Mindre ekteskap, flere brudd

Det norske ekteskapet er i endring. Færre mennesker velger å gifte seg i første omgang, og samtidig blir skilsmissene mer vanlige. I dag blir omtrent 42 prosent av alle nye ekteskap oppløst med skilsmisse, og tallet har vært stigende i over 30 år. Bare for 50-60 år siden var skilsmisseraten omkring 5-10 prosent. Samtidig har tallet på nye giftermål falt med rundt 30 prosent siden 2010. Dette er ikke bare en norsk trend, men noe som sees i hele Vesten. Men hva driver denne endringen? Og hva betyr det for samfunnet og familiene?

Fra skam til normalitet

For bare et par generasjoner siden var skilsmisse noe som var forbundet med skam og sosial stigma. Særlig for kvinner var skilsmisse ensbetydende med sosialt og økonomisk ruin. Loven var sånn at det bare var mulig å få skilsmisse hvis det var dokumentert utroskap eller mishandling. Siden 1960-tallet og fremover har det vært en dramatisk endring. Dagens lovgivning tillater skilsmisse på utflagging når begge parter er enige (eller etter noen år hvis en part vil det). Mindre sosial skam, bedre økonomisk uavhengighet for kvinner, og mindre religiøs påvirkning har alle bidratt til at skilsmisse nå er et normalt valg som mennesker kan ta uten å bli sosialt utestengt. Dette er en betydelig modernisering, men den har også hatt konsekvenser.

Tall og trender

Statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at det registreres omkring 9.000 skilsmisser per år i Norge. Det er betydelig. For å sette det i perspektiv: det betyr at rundt 27-30 mennesker får skilsmisse hver dag i Norge. Tallene for nye giftermål har falt fra omkring 13.000 per år i 2000 til omkring 8.500-9.000 per år i dag. Den gjennomsnittlige ekteskapslengden for de som blir skilt er omkring 14-15 år. Menn får oftere skilsmisse på grunn av «uenighet» eller «fra hverandre vekst», mens kvinner oftere rapporterer «utroskap» eller «dårlig kommunikasjon» som grunn. Barn er involvert i omtrent 60 prosent av skilsmissene.

Hvorfor skilsmisser det flere?

Sosiologen Dr. Anne Marie Slotvik peker på flere årsaker. Først og fremst, økonomisk uavhengighet. Tidligere måtte kvinner gifte seg for å ha økonomisk trygghet — i dag kan kvinner tjene sitt eget brød. Dette gir både menn og kvinner større frihet til å forlate forhold som ikke fungerer. For det andre, forandring av forventninger. Dagens ekteskap er basert på romantisk kjærlighet og personlig oppfyllelse, ikke på økonomisk eller sosial kontrakt. Når oppfyllelsen ikke kommer, eller oppfyllelsen endrer seg, opplever mennesker det som grunn til å forlate forholdet. For det tredje, sekularisering. Kirken har mindre makt over familievalg enn tidligere. Religiøs tro tvang tidligere mennesker til å holde sammen selv i ulykkelige forhold.

Konsekvenser for familier og barn

Skilsmisser påvirker selvfølgelig familiene og særlig barna. Forskning viser at barn i skilte familier i gjennomsnitt oppnår lavere skoleresultater, har høyere risiko for psykiske helseproblemer, og er oftere innblandet i konflikt med foreldrene. Det finnes imidlertid også forskning som viser at barn som vokser opp med krangel og ulykkelige foreldrer, oppnår dårligere resultater enn barn i harmonfull skilte familier. Det essensielle er altså ikke skilsmissen i seg selv, men kvaliteten på forholdet mellom foreldre og barn etter skilsmisse. Mange skilte foreldre lykkes godt med samordning og god samarbeid, noe som gjør det mulig for barn å ha gode forhold til både foreldre. Det krever imidlertid innsats, og det er ikke alltid lett.

"Skilsmisse er ikke lenger noe som er stigmatisert, og det gjør at mennesker kan være ærlige om når forhold ikke fungerer. Det er både positivt og utfordrende — positivt fordi det fjerner falske ekteskap, men utfordrende fordi det betyr at fler barn og familier må navigere komplekse situasjoner."

Hva ligger foran?

Statistikken som viser at skilsmissene øker og nye giftermål avtar, vil trolig fortsette. For neste generasjon som nå er unge voksne, er det ikke en selvfølge å gifte seg. Mange velger cohabitation (samboskap) uten å formalisere forholdet, og andre velger å være ensomme eller i løsere forhold. Dette er en betydelig kulturell endring som kommer til å påvirke hvordan vi tenker på familie, samlivsform og planer for fremtiden. Det er sannsynlig at samboskap vil bli mer vanlig enn giftermål innen noen år. For barn og familier, vil det bety at det trengs nye modeller for hvordan vi støtter og institusjonaliserer samlivsforhold som ikke er formelle ekteskap.