Kvinner som forandret historien: Fem som burde være berømt

Historien er skrevet av menn, om menn

Mange lærebøker fremstiller historien som en rekke av mennenes bragder. Kvinnelige forskere og oppdagere har ofte ikke fått samme oppmerksomhet.

Dette gjelder ikke minst innen naturvitenskap, der flere kvinner gjorde grunnleggende oppdagelser uten å bli tildelt æren i samme grad som sine mannlige kolleger.

Her er fem kvinners historier som burde være bedre kjent. Ikke som interessante tillegg, men som mennesker som endret verden.

Marie Curie: Den første kvinnelige nobelprisvinneren

Marie Curie var en polskfødt fysiker og kjemiker som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium sammen med sin mann, Pierre Curie, ifølge Store norske leksikon.

Hun var den første kvinnen som fikk Nobelprisen i et naturvitenskapelig fag, og den første som fikk prisen to ganger: Nobelprisen i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911, ifølge Store norske leksikon og Nobelprize.org.

I 1903 ble halvparten av Nobelprisen i fysikk tildelt Antoine Henri Becquerel, mens den andre halvparten ble delt mellom Pierre og Marie Curie for deres felles forskning på radioaktivitet, ifølge Nobelprize.org.

Hun etterfulgte Pierre som professor i fysikk ved Sorbonne. I 1911 fikk hun Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av polonium og radium, isolering av radium og studiet av grunnstoffets egenskaper, ifølge Nobelprize.org.

Det ble avslørt at hun hadde et forhold til den gifte fysikeren Paul Langevin. Dette ble en skandale, og hun ble ikke innvalgt i Det franske vitenskapsakademi, ifølge Store norske leksikon.

Rosalind Franklin: DNA-strukturen hun tegnet

Rosalind Franklin var en britisk kjemiker som er særlig kjent for sitt røntgenkrystallografiske fotografi av DNA-molekylet, det såkalte fotografi 51, ifølge Store norske leksikon.

Bildet ble tatt i 1952 og var et svært viktig bidrag til forståelsen av hvordan DNA er bygd opp, ifølge Store norske leksikon.

Det var Franklin og hennes student Raymond Gosling som i 1952 fremstilte det ikoniske fotografiet som antydet DNA-molekylets spiralstruktur, ifølge Store norske leksikon.

Forskerne James Watson og Francis Crick ved Cavendish-laboratoriet i Cambridge ferdigstilte en tredimensjonal modell av DNA-molekylet i 1953, etter at Watson hadde sett Franklins fotografi, vist fram av Maurice Wilkins uten å fortelle Franklin om det, ifølge Store norske leksikon.

Watson og Cricks artikkel i Nature 25. april 1953 refererte ikke til Franklins arbeid, men i samme nummer publiserte Franklin og Gosling egne funn, ifølge Store norske leksikon.

Franklin døde av eggstokkreft i 1958, 37 år gammel, ifølge Store norske leksikon. I 1962 ble Nobelprisen i fysiologi eller medisin tildelt Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins for oppdagelsen av DNA-molekylets struktur, ifølge Nobelprize.org.

Kvinner i historiefortellingen

Kvinnelige forskere og oppdagere har ofte fått mindre oppmerksomhet enn sine mannlige kolleger i historiefortellingen.

Tre flere som burde være bedre kjent

Hedy Lamarr var en østerriksk skuespiller som også er kjent for sammen med komponisten George Antheil å ha patentert et system for frekvenshopping for sikker fjernstyring av torpedoer i 1942, ifølge Store norske leksikon.

Lise Meitner var en østerriksk fysiker som drev kjernefysisk forskning på elitenivå og var med på å legge grunnlaget for forskning innen kjernekraft og atomvåpen, ifølge Store norske leksikon.

Hun samarbeidet i 30 år med kjemikeren Otto Hahn om forskning på radioaktivitet og kjernefysikk, ifølge Store norske leksikon.

Det var hun som i 1938 forklarte at urankjernen kunne deles og frigjøre store mengder energi, ifølge Store norske leksikon.

I 1944 fikk Hahn alene Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen av nukleær fisjon, ifølge Store norske leksikon.

Katherine Johnson var en afroamerikansk kvinne som ble født i West Virginia i 1918 og som arbeidet ved NACA og senere NASA, ifølge NASA.

I 1957 bidro hun med matematikk for dokumentet Notes on Space Technology, ifølge NASA.

Fortell deres historier videre

Når barn spør hvem som oppfant noe, skrev det eller forandret verden, er det viktig å nevne både menn og kvinner.

Representasjon i historiefortellingen påvirker hvordan barn ser på egne muligheter. Kjennskap til kvinnelige forbilder kan styrke troen på at også jenter kan drive forskning og teknologi.

Historie er ikke bare noe som skjedde, men noe man velger å huske. Disse kvinnenes bidrag fortjener å bli fortalt videre.