Når vi underviser historie, nevner vi menn. Når vi nevner kvinner, sier vi «også». Her er fem kvinner som burde være første setning — og hvorfor det betyr noe at du vet hvem de er.
Innhold i artikkelen (6)
Historien er skrevet av menn, om menn
Jeg leste læreboken min fra videregående skole på nytt, 25 år senere. Jeg la merke til noe merkelig: Nesten alle setningene begynner med «han». Han oppfant det. Han skrev det. Han forandret verden.
Jeg spurte en lærer hvorfor. Svaret: Fordi kvinnene som gjorde ting ofte ikke ble kreditert før mange år senere, eller ikke i det hele tatt. Dette er ikke en kontroversiell uttalelse. Det er faktum.
Her er fem kvinners historier som BURDE være i lærebøkene dine, helt fra starten. Ikke som interessante tillegg. Som mennesker som endret verden.
Marie Curie: Mannen hennes stjal glansen
Alle kjenner Marie Curie. Eller de tror de gjør. De vet at hun oppdaget radium. Men visste du at hun er den eneste personen som vant to Nobelpris i ULIKE fag? Fysikk og kjemi. Ingen andre har gjort det.
Hennes mann Pierre arbeidet med henne hele veien. Da han døde i en ulykke, tok hun over forskingen — og fortalte verden at hennes navn ble først på resultatene. Ingen protesterte. Vitenskapen bragte det.
Men da hun giftet seg med en annen mann som ikke var vitenskapsmann, ble hun kalt en kvinne som hadde gjort mannens jobb isteden for en vitenskapsmann som skjedde å være gift. Det viser hvordan språk former hvordan vi tenker.
Rosalind Franklin: DNA-strukturen hun tegnet
Rosalind Franklin var britisk kjemiker som brukte røntgenkrisstallografi for å fotografere DNA-molekylet. Bildet hennes — «Photo 51» — viste først gangen at DNA har helixform.
Watson, Crick og Wilkins vant Nobelprisen for DNA-modellen. Franklin gjorde halvparten av arbeidet. Hun var ikke inkludert. Grunnen: Hun var død før prisen ble gitt, og Nobelprisen gis ikke postumt. Men også: Hun var kvinne, og selv da hun var i live, fikk hennes navn liten oppmerksomhet.
Uten Rosalind Franklins bilder, ville vi ikke ha vite DNA-strukturen på tiåret, sier Prof. Thorsvik. Hun er halvt av grunnlaget for all moderne genetikk. Og de fleste vet ikke engang hennes navn.
Tall og trender
Hvis du åpner en historiebok fra 1950, finner du hovedsakelig menn. Hvis du åpner en fra 2020, finner du fortsatt hovedsakelig menn — bare med små fotnoter om kvinners bidrag. Antallet kvinner i lærebøker øker, men veldig sakte.
Tre flere som burde ha stadioner oppkalt etter seg
HEDY LAMARR: Hun var skuespiller — men hun oppfant frekvenshoppingsteknologi som senere ble grunnlaget for WiFi og Bluetooth. Mens hun gjorde skuespill, lagde hun et av de viktigste patentene i kommunikasjonshistorie. Hun trodde hennes eget patent var mindre verdt enn hennes kropp.
LISE MEITNER: Østerriksk fysiker som forsto kjernefisjon. Hennes mannlige kollega Otto Hahn fikk Nobelprisen — for sitt arbeid med hennes teori. Hun flyktet fra nazistisk Tyskland, ble jobless, og døde på ujevnheit. Hennes bidrag til atomenergi var fundamental. Hennes navn ble glemskere.
KATHERINE JOHNSON: Afroamerikansk matematiker som beregnet tidsbanen for Apollo 11. NASA kunne ikke ha landet mennesker på månen uten hennes kalkulasjoner. Hun arbeidet som forbudt av hvite kollega. Som svart kvinne. I 1960-tallet Amerika. Og hennes navn ble glemt til 2016.
Fortell deres historier videre
Når barn spør hvem som oppfant det, hvem som skrev det, hvem som endret verden — fortell ikke bare mennenes navnene. Fortell alle. Det endrer hvordan barn ser på hva de selv kan gjøre.
Hvis din datter eller datterson vokser opp å tenke at oppfinnere er menn, vil de tenke mindre på seg selv som oppfinner. Hvis de vet at menn og kvinner både har endret verden, vil de forvente det av seg selv.
Historie er ikke noe som skjedde. Det er noe vi velger å huske. Og jeg velger å huske disse kvinnene. Jeg håper du gjør det samme — og at du forteller deres barn og barnebarn.
Emner
