Hvilke kvinner vil bli historiens helter i 2027?

Historien skrives nå

Når historiebøkene i 2075 skriver om hvilke kvinner som forandret verden i årtenskilet mellom 2020 og 2030, hvilke navn vil stå igjen? Det vites ikke ennå. Men vi vet hvem som jobber på det nå.

I dag er det flere kvinnelige nobelpriser-vinnere enn noen gang før. Flere kvinner leder land. Flere kvinner er oppfinnere, vitenskapere, investorer, og gründere enn noen gang før. Men allikevel, når vi ser på historiebøkene, er kvinnenes bidrag fremdeles underrepresentert.

Spørsmålet er ikke «skal vi huske disse kvinnene?» Spørsmålet er «hvordan sikrer vi at vi gjør det?» Vi har snakket med historikere, akademikere, og samfunnledere om hvem som kommer til å bli moralen på århundredets klasseromdavslutninger.

Fra naturvitenskap: mRNA-pionerene

To kvinnelige vitenskapsfolk, Dr. Katalin Karikó og Dr. Drew Weissman, utviklet grunnlaget for mRNA-teknologien som reddet millioner av menneskeliv under COVID-19-pandemien. De fikk ikke nobelpris alene (det tok mannlige kolleger med), men uten deres arbeid ville mRNA-vaksiner ikke eksistert.

Karikó, hun som er ungarsk-født og jobbet i USA, var en av få kvinnelige professorer i sitt felt. Hun ble marginalisert i år, prøvde å ikke gi opp, og til slutt fikk hun gjennomlysing som endret verden. Hun vil bli husket.

Og så er det Katalin fra Romania som nå leder immunforskning ved et amerikansk universitet og som bruker tiden sin på å finne ut hvordan man kan bruke mRNA-teknologi til å kurere kreft og demens. Hvis hun lykkes – og tegn peker på at hun kan – vil hun være blant historiens største kvinnelige vitenskapere.

Fra politikk: Klimasakk-mobiliserende

Greta Thunberg skal oppklassifiseres. Hun er fremdeles ung, men hennes evne til å mobilisere generasjoner av mennesker rundt klimaendringer er noe som har sjelden parallell i moderne aktivisme.

Men det som virkelig endrer politikken er kvinnene som foreslår og vedtar lovene. Fra finnene som lovfeste obligatorisk barnepass til de chilenske kvinnene som skrev grunnloven – det er disse kvinnene som faktisk får ting til å skje.

I dag finnes det 22 kvinnelige statsministre. For 50 år siden var det nesten null. I 2027 forventer vi flere. Og historikere vil spør seg: hvilken av disse kvinnene vedtok lovene som reddet planeten? Eller som gjorde det enklere for alle mennesker å være mennesker? Dem som skal bli lagt inn i historiebøkene.

Fra business: Venture capital-kvinnene

En av de viktigste – men minst omtalte – endringene skjer i venture capital. Tradisjonelt har menn finansiert menn, og kvinneprenører har fått høre nei. Men nå stiger det opp en ny generasjon av kvinnelige investorer som er bevisst om at hennes jobb er å finne de beste ideene – uavhengig av kjønn.

Disse kvinnene – som sitter i toppstillinger hos de største venture-fondene – bestemmer hvilke oppfinnelser som får finansiering og dermed blir virkelighet. Det betyr at hun bestemmer – langt fra øyet på kameraer – hvilke kvinners oppfinnelser og idéer som kommer ut i verden.

Fremskritt kommer ikke fra lovene; det kommer fra økonomien. Og disse kvinnene kontroller økonomien. Dersom vi ser tilbake i 2075, vil mange av de kvinnene som forandret verden ha fått sine muligheter fordi en kvinnelig investor så potensialet og sa ja.

Tall og trender

Statistikken på kvinners lederskap og påvirkning beveger seg i en positiv retning, men veksten er altfor sakte.

Hva sier historikeren?

Vi spurte en ledende historiker på kvinners rolle i historie om hvem som vil bli husket.

"Historien blir skrevet av de som får oppmerksomhet. Så en av de viktigste oppgavene nå er å sikre at når disse kvinnene gjør sitt arbeid, får de samme oppmerksomhet som menn. Ellers risikerer vi at historien igjen blir skrevet uten dem."

Hva blir deres arv?

Hvis det er noen som blir størst i de neste årene, vil det sannsynlig være kvinner som jobber på grensen mellom teknologi og samfunn – de som bruker teknologi til å løse menneskelige problemer. En kvinnelig datavitenskap som oppfinner AI-system som kurerer sykdommer. En kvinne som lager lovverket som gjør at kunstig intelligens blir brukt etisk og ansvarlig.

Men det avhenger av at hun får muligheten. Det avhenger av at hennes idé får finansiering. At hennes arbeid får omtale. At når hun gjør sitt arbeid, blir det sett på som «hun gjør sitt arbeid» i stedet for «hun gjør sitt arbeid som kvinne».

I 2075 vil historiebøkene fortelle historier om kvinnene som forandret 2020-2030. Spørsmålet som gjenstår er bare: vil det være de samme kvinnene som gjorde jobben, eller vil det være nye kvinner fordi de originale aldri fikk muligheten? Historien skrives nå, og det er på oss å sikre at det blir den rette historien.