Borgerkriger: Slik endres hverdagen til en familie

Borgerkrig er en krig som utkjempes mellom ulike grupper i samme land, ofte fordi en gruppe ønsker å ta makten, føre en annen politikk eller danne sin egen stat borgerkrig – ordforklaring. I perioden etter andre verdenskrig til og med 2020 har det ifølge Store norske leksikon vært 95 væpnede konflikter som kvalifiserer som borgerkriger, med 1000 døde i et kalenderår som minimum.

Konfliktene splitter samfunn på det innerste nivå. Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) endte med at slaveriet ble avskaffet den amerikanske borgerkrigen, mens den spanske borgerkrigen (1936–1939) begynte med et nasjonalistisk opprør og etablerte senere et fascistisk militærdiktatur under general Francisco Franco, ifølge Store norske leksikon.

Denne artikkelen gir en oversikt over hvordan borgerkriger starter, hvordan de påvirker hverdagslivet, og hva som skjer når krigen tar slutt. Målet er å forstå mekanismene bak noen av historiens mest ødeleggende interne konflikter.

Hvordan borgerkrig starter – de små, ubehagelige tegnene

Ifølge Store norske leksikon var Spania i årene før borgerkrigen preget av store politiske og sosiale konflikter; landet hadde vært et diktatur (1923–1930), og en omfattende reformpolitikk etter at demokratiet ble innført i 1931 bidro til å ideologisk splitte befolkningen. En landsomfattende streik i 1934, der mellom 1500 og 2000 mennesker døde og så mange som 30 000 antas å ha blitt fengslet ifølge Store norske leksikon, bidro ytterligere til å svekke regjeringen.

I USA utgjorde uenigheten om slaveriet den grunnleggende årsaken til konflikten. Ifølge Store norske leksikon ble Abraham Lincoln valgt til president i 1860, og sju sørlige delstater meldte seg ut av unionen. Med krigsutbruddet i 1861 fulgte ytterligere fire stater etter. Sørstatene dannet Amerikas konfødererte stater, og krigen startet da konføderasjonen angrep et av unionens fort i Sør-Carolina.

I England førte kong Karl 1s konflikt med parlamentet om skatter, religion og militær makt til borgerkrig ifølge Store norske leksikon. I januar 1642 forsøkte han å få fem ledende parlamentarikere arrestert, og kort tid etter begynte både kongen og parlamentet å samle militære styrker.

Når det blir virkelighet – de kaotiske første ukene

Ifølge Lille norske leksikon markerte angrepet på Fort Sumter i Sør-Carolina den 12. april 1861 starten på en krig som skulle vare til 1865. Nordstatene hadde større befolkning og flere ressurser, men det tok flere år før de fikk overtaket; slaget ved Gettysburg i 1863 ble ifølge Lille norske leksikon en stor endring da nordstatene stoppet sørstatenes invasjon.

Ifølge Store norske leksikon begynte den spanske borgerkrigen med nasjonalistenes opprør i juli 1936. Madrid var et av de siste områdene som falt til fascistene borgerkrig, og bilder fra 16. september 1936 viser lojalistiske soldater som marsjerer i byen. Republikanerne fikk støtte fra Sovjetunionen og Mexico, mens nasjonalistene ble støttet militært av Italia, Portugal og Tyskland.

I begge tilfeller opplevde sivilbefolkningen at tilliten brøt sammen: naboer og kollegaer kunne havne på motsatt side, og det ble farlig å uttrykke politiske meninger. Infrastruktur og forsyningslinjer ble rammet, noe som gjorde det vanskelig å få tak i mat og andre nødvendigheter.

Tallene bak borgerkrigene

Ifølge Store norske leksikon var det i perioden etter andre verdenskrig til og med 2020 totalt 95 væpnede konflikter som kvalifiserte som borgerkriger, med 1000 døde i et kalenderår som minimum. Den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) alene krevde over 620 000 menneskeliv ifølge Store norske leksikon. I Spania døde mellom 1500 og 2000 mennesker under streiken i 1934 ifølge Store norske leksikon.

Når familie blir fiende

En av de mest smertefulle konsekvensene av borgerkrig er at det kan splitte familier og lokalsamfunn. Når landet er delt i to eller flere leirer, må mennesker ofte velge side. Politisk uenighet som før ble diskutert fredelig, kan bli en kilde til mistenksomhet og konflikt også i hjemmene.

Under den amerikanske borgerkrigen kjempet nord mot sør, og mange familier i grenseområder ble fanget mellom de to sidene. I Spania sto republikanere mot nasjonalister, og venner og familie kunne havne i væpnet konflikt med hverandre. Slike brudd etterlater dype sår som ikke alltid gror.

Barn er spesielt sårbare. De vokser opp i en virkelighet der tilliten til nære relasjoner er brutt, og der de må lære seg å leve med hemmeligheter og frykt. Dette kan sette spor i generasjoner etter at kampene er over.

Når kjærlighet holder familier sammen

Selv i splittede samfunn finnes det eksempler på at familier velger å stå sammen fremfor å la politikk ødelegge båndene. Det kan kreve mot å hjelpe eller opprettholde kontakt på tvers av frontlinjer. Slike valg viser at menneskelige bånd kan være sterkere enn ideologiske skillelinjer, selv om det medfører risiko.

Tidlige tanker om borgerkrig

Den engelske borgerkrigen (1642–1651) påvirket samtidens tenkere. Thomas Hobbes skrev verket Leviathan i 1651 som en respons på grusomhetene i konflikten ifølge Store norske leksikon.

Når butikkene tømmes – liv under mangel

Under borgerkrig bryter ofte forsyningslinjer sammen. Det kan bli vanskelig å få tak i mat, drivstoff og medisin. Når transport og handel stanser, rammes sivilbefolkningen hardt.

Familier tvinges til å ta vanskelige valg: skal man dele det lille man har, eller søke sikkerhet et annet sted? Mange opplever at prinsipper må vike for overlevelse når barna sulter.

Barn, eldre og syke er spesielt sårbare når helsetjenester og matforsyninger svikter. Mangel på medisinsk hjelp kan føre til at folk dør av sykdommer som ellers kunne vært behandlet.

Oppveksten i skyggen – påvirkning på barn og ungdom

Barn som vokser opp i borgerkrig, opplever ofte brudd på trygghet og hverdagsrutiner. Skoler kan stenge eller bli tatt i bruk til andre formål, og undervisningen blir avbrutt.

Mange barn bærer med seg frykt og usikkerhet livet ut, særlig hvis de har blitt skilt fra foreldrene eller har mistet familiemedlemmer. De lærer seg å være forsiktige med hva de sier, og hvem de stoler på.

Det er ikke uvanlig at barn sendes bort fra krigssoner for å finne trygghet. Selv om det kan redde liv, medfører separasjon fra foreldre og hjem ofte dype psykologiske sår.

De store og små kostnadene ved borgerkrig

Borgerkrig er ikke noe som slutter når våpenhvilen signeres. Kostnadene fortsetter å vises i samfunnets struktur og menneskenes psyke i lang tid etterpå:

• Økonomisk kollaps: Infrastruktur ødelegges, handel og arbeidsliv rammes, og det tar lang tid å bygge opp igjen.
• Psykologisk trauma: Frykt og tap preger befolkningen i lang tid etter konflikten.
• Politisk polarisering: Samfunnet kan forbli splittet lenge etter at kampene er over.
• Sosial fragmentering: Tilliten mellom naboer og lokalsamfunn svekkes, og noen bånd blir værende ødelagt.
• Ensidig vold: Vold mot sivile fortsetter ofte under eller i kjølvannet av borgerkrig. Ifølge Uppsala Conflict Data Program har det vært 295 slike konflikter siden 1989.
• Sannhetskommisjoner: Etter borgerkrig har flere land brukt sannhetskommisjoner for å granske urett, blant annet i Colombia og Liberia.

Frivillige i kampen

Under den spanske borgerkrigen reiste mange frivillige i internasjonale brigader til Spania for å kjempe på republikanernes side ifølge Store norske leksikon.

Mangel og sårbare grupper

Under borgerkrig er det ikke bare direkte kamphandlinger som utgjør en fare. Når forsyningslinjer bryter sammen, rammer mangelen av mat, vann og medisin sivile hardt. Barn, eldre og syke er spesielt utsatt når helsetjenester og matforsyninger svikter.

Når krigen slutter – det vanskelige arbeidet starter

Når borgerkrigen ender, begynner arbeidet med å bygge opp landet igjen. Ifølge Lille norske leksikon tok gjenreisningen etter den amerikanske borgerkrigen flere år, og mange tidligere slaver levde videre under vanskelige forhold. Samme år, den 18. desember 1865, kom det ifølge Lille norske leksikon en ny lov som forbød slaveri i USA.

Ifølge Store norske leksikon førte den spanske borgerkrigen til at Franco etablerte et fascistisk militærdiktatur. Republikanerne hadde tapt, og demokratiet var avløst av et autoritært styre.

Etter borgerkrig har flere land brukt sannhetskommisjoner for å granske urett begått under konflikten, blant annet i Colombia og Liberia. Samtidig viser data at ensidig vold mot sivile ofte fortsetter i kjølvannet av borgerkriger ifølge Store norske leksikon.

Slik kan du forstå – og hjelpe til å bygge fred

For å forstå borgerkrig bedre, kan man studiere historiske kilder og lære om konkrete konflikter som den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) ifølge Lille norske leksikon og den spanske borgerkrigen (1936–1939) ifølge Store norske leksikon. Det er også verdifullt å snakke med eldre familiemedlemmer om hvordan samfunnshistorie har formet deres liv.

I dag kan små handlinger bidra til å forebygge polarisering: å lytte til dem man er uenig med, unngå å spre hatefullt innhold, og lære barn at uenigheter kan løses gjennom dialog. Respekt for motparten og vilje til kompromiss er viktige verdier i et demokrati.