Borgerkriger og revolusjoner: Når samfunnet kollapser

Når borgere deler seg

Når borgere deler seg og mennesker står mot mennesker fra sitt eget land, oppstår destruktive konflikter. Borgerkriger og revolusjoner har formet nasjonenes skjebne — fra Amerikas borgerkrig til russisk revolusjon, fra den spanske borgerkrigen til konflikten i Syria. Disse er ikke konflikter mellom fremmede nasjoner, men kamper innenfor samme grenser. For å forstå slike konflikter, er det viktig å se på historiske eksempler og definisjoner.

Borgerkriger oppstår ikke fra dagen til annen. De bygger seg opp gjennom dype uenigheter og politisk undertrykkelse. Etter andre verdenskrig har borgerkriger stått for 60 prosent av dødsofrene i alle kriger i verden ifølge Store norske leksikon.

Å forstå disse konfliktene bidrar til å gjenkjenne mønstre i historien, og hvordan samfunn og nasjoner kan bygges opp igjen etter omfattende ødeleggelse. For familier og unge mennesker er denne kunnskapen mer enn skolehistorie — det er et vindu inn i menneskers natur, politikk, og hvordan staten fungerer når grunnleggende systemer bryter ned.

Hva er en borgerkrig?

En borgerkrig er en væpnet konflikt mellom ulike grupper i et land, ofte mellom de som har makten og opprørske grupper. Ifølge Store norske leksikon krever den vanlige vitenskapelige definisjonen minst 1000 døde i et kalenderår for at en konflikt skal regnes som borgerkrig. I perioden etter andre verdenskrig har det ifølge Store norske leksikon i alt vært 223 interne væpnede konflikter med mer enn 25 døde i et kalenderår, og 95 av disse teller som borgerkriger fram til og med 2020.

Borgerkriger skiller seg fra mellomstatlige kriger, hvor alle de stridende partene er stater, men skillet er ikke alltid skarpt. Noen kriger begynte som borgerkriger, men utviklet seg til mellomstatlige kriger, slik som Koreakrigen og Vietnamkrigen. Krigen i Syria siden 2011 har også blitt internasjonalisert, uten å defineres som mellomstatlig krig ifølge Store norske leksikon.

Eksempler på borgerkriger er den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865, da sørstatene kjempet for uavhengighet fra nord, og den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939, da general Francisco Francos armé nedkjempet den spanske republikken og etablerte et fascistisk militærdiktatur ifølge Store norske leksikon. Andre eksempler er konflikten på Sri Lanka fra 1983 til 2009 og borgerkrigene i Sudan mellom 1955 og 2005, som førte til at Sør-Sudan ble opprettet i 2011 ifølge Lille norske leksikon.

Revolusjoner: Når folk ønsker endring

En revolusjon er en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av meget kort tid, særlig om politiske, sosiale og økonomiske omveltninger ifølge Store norske leksikon. De viktigste politiske og sosiale revolusjonene i de siste hundreårene er den franske revolusjonen i 1789 og den russiske revolusjonen i 1917. Fra nyere tid er de viktigste den kommunistiske revolusjonen i Kina i 1949, den nasjonale og siden sosialistiske revolusjonen på Cuba i 1958–1959, og den islamske revolusjonen i Iran i 1978–1979 ifølge Store norske leksikon.

Den franske revolusjonen gjorde slutt på det franske stendersamfunnet, der adelen og de geistlige hadde hatt særrettigheter. En nasjonalforsamling ble dannet i 1789, og eneveldet ble avskaffet. Nasjonalforsamlingen vedtok en erklæring om menneskerettigheter som har inspirert demokratisk utvikling i Europa, blant annet den norske Grunnloven av 1814 ifølge Store norske leksikon.

Etter den franske revolusjonen fulgte en periode med ustabilitet, og med Napoleon Bonapartes statskupp i 1799 fikk Frankrike igjen et stabilt styre, men prisen var at den politiske friheten ble innskrenket ifølge Store norske leksikon.

Årsakene til konflikt

Borgerkriger og revolusjoner oppstår ikke tilfeldig. De er resultat av systemer som ikke fungerer, hvor mennesker føler seg glemte, undertrykt eller desperate.

Amerikas borgerkrig — et delende øyeblikk

Den amerikanske borgerkrigen varte fra 1861 til 1865 og ble vunnet av nordstatene ifølge Store norske leksikon. Over 620 000 mennesker døde, og enda flere ble såret. Etter krigen ble slaveriet fullstendig avskaffet i USA. Ifølge Lille norske leksikon var krigen den blodigste i USAs historie, og over 700 000 mennesker døde.

Ifølge Store norske leksikon meldte sju sørlige delstater seg ut av unionen i 1860 etter at Abraham Lincoln ble valgt til president, og fire fulgte etter da krigen brøt ut i 1861. Lincoln nektet å anerkjenne løsrivelsen. Unionen erklærte krig etter at konføderasjonen angrep et fort i Sør-Carolina.

Slaget ved Gettysburg i juli 1863 varte i tre dager og etterlot over 7000 døde og langt flere sårede ifølge Store norske leksikon. Nordstatene klarte å stoppe sørstatenes invasjon, noe som markerte en vending i krigen ifølge Lille norske leksikon.

Organiserte grupper i borgerkrig

Borgerkriger utkjempes mellom organiserte grupper i et land. Ifølge Store norske leksikon kan opprør rettes mot myndighetene eller mot andre grupper i befolkningen.

Ifølge Lille norske leksikon kan grunnene være at en gruppe ønsker å ta makten fra en annen, at de ønsker en annen politikk, eller at en folkegruppe vil lage sin egen stat.

Når sivile blir ofrene

I moderne kriger rammes sivilbefolkningen hardt, til tross for reglene i folkeretten. Dette er fordi krigføring i økende grad skjer i sivilbefolkede områder ifølge Store norske leksikon.

Sivilbefolkningen rammes direkte ved at sivile blir drept og skadet av kamphandlingene, og indirekte gjennom konsekvenser som sult, fattigdom, avbrutt utdanning og manglende beskyttelse mot vold og annen kriminalitet ifølge Store norske leksikon. Krig fører ofte til at deler av sivilbefolkningen flykter, enten internt i landet eller over landegrenser.

Omkring ti prosent av personer som er vitne til alvorlige krigs- eller terrorhandlinger, utvikler posttraumatisk stresslidelse ifølge Store norske leksikon. Ved alvorlige katastrofer øker antallet til 15–20 prosent. Ubehandlet tenderer lidelsen mot å bli kronisk.

Hvorfor bryter borgerkrig ut?

Borgerkriger har ulikt utgangspunkt. Opprør kan ha flere hovedmotiver:

• Opprør som tar sikte på å oppnå selvstendighet for en del av landet, for eksempel da sørstatene i USA forsøkte å etablere seg som selvstendig stat under den amerikanske borgerkrigen ifølge Store norske leksikon.
• Opprør som tar sikte på å overta statsmakten, som da falangistene gjorde opprør mot den spanske republikken, vant borgerkrigen (1936–1939) og etablerte et militærdiktatur under general Franco ifølge Store norske leksikon.
• At en gruppe ønsker å ta makten fra en annen, eller at grupper ønsker en annen politikk, eller at en folkegruppe vil lage sin egen stat ifølge Lille norske leksikon.

Spansk borgerkrig — ideologi møter virkelighet

Den spanske borgerkrigen varte fra juli 1936 til mars 1939. Republikanerne bestod av den demokratisk valgte, venstreorienterte regjeringen og støttespillere som kommunister og anarkister, mens nasjonalistene bestod av fascister, høyadel, jordeiere og deler av det spanske militæret ifølge Store norske leksikon.

Nasjonalistene, ledet av general Francisco Franco, gjorde opprør mot regjeringen. De fikk straks militær og politisk støtte fra Italia, Portugal og Tyskland, mens republikanerne fikk støtte fra Sovjetunionen og Mexico. Vestmaktene Frankrike, Storbritannia og USA gikk inn for en ikkeinnblandingspolitikk og våpenembargo. Den internasjonale arbeiderbevegelsen stilte seg på republikanernes side, og mange frivillige i internasjonale brigader reiste til Spania for å kjempe på republikkens side ifølge Store norske leksikon.

Nasjonalistene var militært overlegne, og Madrid var et av de siste områdene som falt til fascistene ifølge Store norske leksikon. Etter seieren etablerte Franco et fascistisk militærdiktatur ifølge Store norske leksikon.

Konsekvenser for samfunn og infrastruktur

Borgerkriger fører til omfattende direkte tap av menneskeliv og har en rekke andre konsekvenser for menneskelig sikkerhet. Bygninger og annen nødvendig infrastruktur blir ødelagt ifølge Store norske leksikon.

Sivilbefolkningen rammes direkte av kamphandlinger, og indirekte gjennom sult, fattigdom, avbrutt utdanning og manglende beskyttelse. Krig fører ofte til at deler av befolkningen flykter internt eller over landegrenser ifølge Store norske leksikon.

Borgerkrig i dag

Borgerkrig pågår fortsatt flere steder i verden. Konflikten i Syria siden 2011 er et eksempel på en borgerkrig som har blitt internasjonalisert, med krigshandlinger fra flere land, uten å defineres som mellomstatlig krig ifølge Store norske leksikon.

Kan man forutsi og forhindre borgerkrig?

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor og når en borgerkrig bryter ut. Kunnskap om historiske konflikter kan likevel hjelpe samfunn med å gjenkjenne risiko og bygge robuste institusjoner.

Langsiktig forebygging krever styrking av rettssystemet, politisk dialog og tiltak som reduserer sosiale spenninger. Internasjonale organisasjoner har et ansvar for å beskytte sivilbefolkningen og fremme fredelig løsning av tvister.

Hva kan du gjøre?

Selv om du ikke er statsminister eller diplomat, kan du bidra til et mer robust samfunn. Utdann deg selv og andre om historiske konflikter, og del kunnskap om hvordan borgerkriger og revolusjoner har formet samfunn.

Vær oppmerksom på retorikk som splitter grupper mot hverandre. Bygg fellesskap lokalt på tvers av etniske, religiøse og politiske skillelinjer. Respekt og dialog er motgift mot polarisering.

Støtt undervisning og organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter, demokrati og konfliktløsning. Unge mennesker som lærer at problemer kan løses gjennom dialog, er en viktig ressurs for fredelige samfunn.