Mens historiebøkene hyller menn, blir kvinnene som faktisk forandret verden ofte oversett. Fra kampen for stemmerett til nobelpriser – her er fjorten kvinner som endret alt.
Kort fortalt
- Kvinnelige Nobelprisvinnere
- Per 2025 har 67 kvinner til sammen fått 68 Nobelpriser (inkludert økonomiprisen) (Wikipedia)
- Marie Curie
- Første person som fikk Nobelprisen to ganger: fysikk 1903 og kjemi 1911 (snl.no)
- Stemmerett i Storbritannia
- Kvinner over 30 år med eiendom fikk stemmerett i 1918, full stemmerett kom i 1928 (snl.no)
Innhold i artikkelen (6)
De glemmete heltene som endret historien
Marie Curie, Eleanor Roosevelt, Frida Kahlo, Jane Austen og Florence Nightingale er navn mange kjenner, men påvirkningen deres er ikke alltid like godt forstått. Historien har lenge vært skrevet med mennenes bidrag i sentrum, noe som har gjort at kvinners innsats ofte er blitt nedvurdert eller glemt. Likevel finnes det en rekke kvinnelige historiske figurer som ikke bare forandret sin egen tid, men som fortsatt påvirker samfunnet i dag. Fra vitenskap og kunst til politikk og menneskerettigheter har disse kvinnene vært drivkrefter bak noen av de største endringene i historien.
Pionierer innen vitenskap og medisin
Marie Curie ble i 1903 den første kvinnen som vant Nobelprisen, for oppdagelsene innen radioaktivitet sammen med Pierre Curie og Henri Becquerel. I 1911 vant hun også Nobelprisen i kjemi alene, og ble dermed den første som fikk Nobelprisen to ganger, ifølge Store norske leksikon. Hun oppdaget grunnstoffene polonium og radium, og under første verdenskrig drev hun rundt 150 mobile røntgenenheter for å behandle sårede soldater. Rosalind Franklins røntgenbilde «Photo 51» fra 1952 var avgjørende for å avdekke DNA-molekylets spiralstruktur, men hun fikk liten anerkjennelse for arbeidet mens hun levde – James Watson og Francis Crick brukte funnene hennes til å bygge DNA-modellen som ble publisert i 1953, og Franklin døde av eggstokkreft i 1958, fire år før Nobelprisen ble tildelt Watson, Crick og Maurice Wilkins, en pris som ikke kan gis posthumt, ifølge Store norske leksikon. Florence Nightingale grunnla moderne sykepleie og ledet i 1854 38 sykepleiere til et britisk feltsykehus i Istanbul under Krimkrigen; hun oppdaget at flere soldater døde av infeksjoner som tyfus og kolera enn av krigsskader, innførte håndvask og bedre hygiene, og brukte statistiske diagrammer for å overbevise myndighetene – i 1858 ble hun det første kvinnelige medlemmet av Royal Statistical Society, ifølge Store norske leksikon. Hedy Lamarr, bedre kjent som filmskuespiller, patenterte i 1942 sammen med komponisten George Antheil en metode for frekvenshopping til radiostyring av torpedoer; prinsippet finnes igjen i senere teknologier som GSM og Bluetooth, selv om fagfolk er uenige om hvor mye av æren for disse teknologiene som bør tilskrives patentet, ifølge Store norske leksikon.
Ledere som omformet samfunn
Eleanor Roosevelt var mer enn USAs førstedame fra 1933 til 1945 – som leder av FNs menneskerettighetskommisjon fra 1947 hadde hun en sentral rolle i utformingen av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som ble vedtatt i 1948, ifølge Store norske leksikon. Golda Meir var Israels fjerde statsminister, fra 1969 til 1974, og landets første kvinnelige regjeringssjef; hun ledet landet gjennom utmattelseskrigen mot Egypt og oktoberkrigen i 1973, og gikk av i 1974 i kjølvannet av krigen, ifølge Store norske leksikon. Margaret Thatcher var Storbritannias første kvinnelige statsminister, fra 1979 til 1990, og preget ifølge Store norske leksikon britisk politikk mer enn noen annen politiker siden Winston Churchill, med en økonomisk politikk som kombinerte lavere inflasjon med rekordhøy arbeidsledighet. Emmeline Pankhurst grunnla kvinneorganisasjonen Women’s Social and Political Union i 1903 og ledet den mest radikale delen av den britiske stemmerettsbevegelsen for kvinner; kvinner over 30 år med eiendom fikk stemmerett i Storbritannia i 1918, og full stemmerett på lik linje med menn kom i 1928, samme år Pankhurst døde, ifølge Store norske leksikon. Indira Gandhi var Indias statsminister i to perioder, 1966–1977 og 1980–1984, og landets første kvinnelige regjeringssjef; hun nasjonaliserte banker, støttet den grønne revolusjonen i jordbruket og innførte 21 måneder med unntakstilstand i 1975–1977, og i 1984 ble hun myrdet av to sikhiske livvakter etter at hun hadde beordret et militært angrep på Det gylne tempel, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
Ifølge Nobelprisens egne tall, gjengitt i Wikipedias oversikt over kvinnelige Nobelprisvinnere, er 68 Nobelpriser og Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel tildelt 67 kvinner siden 1901 – Marie Curie er talt to ganger, som eneste kvinne med to priser. Andelen kvinner blant prisvinnerne er dermed liten, noe som illustrerer hvor uvanlige gjennombruddene til kvinnene i denne artikkelen var.
Kunstnere som definerte bevegelser
Frida Kahlo malte selvportretter som vevde sammen personlig lidelse, meksikansk kulturarv og politisk overbevisning; av et anslått samlet verk på 150–200 malerier er rundt 65 selvportretter, ifølge Store norske leksikon. Jane Austen skrev seks romaner, blant dem Pride and Prejudice, Sense and Sensibility og Emma, med et ironisk blikk på hvordan penger, makt og klassesamfunn satte grenser for enkeltmennesket; hun ga aldri ut bøkene under eget navn mens hun levde, men regnes i dag som en av verdenslitteraturens viktigste forfattere, ifølge Store norske leksikon. Emily Dickinson skrev rundt 1775 dikt, de fleste upubliserte i hennes levetid, med et knapt og bildemettet språk som brøt med samtidens versemål og tegnsetting; hun regnes i dag som en av amerikansk litteraturs viktigste skikkelser og en forløper for modernismen, ifølge Store norske leksikon. Virginia Woolf fornyet romanformen med indre monolog og bevissthetsstrøm i verker som Mrs. Dalloway (1925) og Fyret (1927), og essayet A Room of One’s Own (1928) argumenterer for at kvinner trenger økonomisk og intellektuell frihet for å skape kunst, ifølge Store norske leksikon. Simone de Beauvoir utga Det annet kjønn i to bind i 1949, et sentralt verk i eksistensialistisk filosofi med den kjente formuleringen «man fødes ikke som kvinne, man blir det»; boken ble et referanseverk for kvinnebevegelsen fra 1970-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Den fortsatte arven
Historien om disse kvinnene er ikke bare nostalgi. Den er en påminnelse om at forandring er mulig, og at den kommer fra mennesker som våger å utfordre status quo. Mange av dem møtte motstand og diskriminering, og fikk ikke alltid den anerkjennelsen de fortjente mens de levde. Bidragene deres lever likevel videre: dagens kvinnelige ledere, forskere, kunstnere og aktivister bygger videre på grunnlaget disse kvinnene la.
Emner
