Lavt blodtrykk: symptomer, årsaker og når du bør gå til lege

Hva er lavt blodtrykk?

Lavt blodtrykk, hypotensjon, er et blodtrykk lavere enn 90/60 mmHg (Store medisinske leksikon). Det er vanlig og gir som oftest ingen plager, men kan gi svimmelhet, ustøhet, fall eller besvimelse. Ved bevisstløshet, nedsatt bevissthet eller brystsmerter i mer enn fem minutter skal du alltid ringe 113 (Helsenorge).

Blodtrykket bestemmes av hvor mye blod hjertet pumper ut og motstanden i det store kretsløpet, og det påvirkes av en rekke faktorer (Store medisinske leksikon). Hvor lavt blodtrykket er, avgjør om du får plager.

Når du måler blodtrykket hos legen, får du to tall, for eksempel 140/90: det første er trykket når hjertet slår (overtrykket, systolisk trykk), det andre trykket mellom hjerteslagene (undertrykket, diastolisk trykk) (Helsenorge). Blodtrykket kan variere mye i løpet av en dag, avhengig av situasjon og aktivitet, og mmHg betyr millimeter kvikksølv.

Til sammenligning er det vanlig å regne et blodtrykk over 140/90 som høyt, men heller ikke det er en fast grense (Helsenorge). Det finnes altså ikke ett riktig blodtrykk for alle, og legen vurderer målingene sammen med plagene dine.

Måler du blodtrykket hjemme, gir Helsenorge disse rådene på siden om høyt blodtrykk:

• bruk et apparat som måler på overarmen
• sitt og hvil i minst fem minutter før målingen (Helsenorge)
• sitt med god støtte i ryggen og føttene flatt på gulvet, uten bena i kryss
• la armen med mansjetten hvile på et armlene eller bord, og ikke snakk mens målingen pågår
• mål tre ganger med ett minutt mellom hver gang, og bruk gjennomsnittet av de to siste

Symptomer på lavt blodtrykk

Får du symptomer, er det fordi blodtrykket er så lavt at det påvirker blodtilførselen til hjernen (Store medisinske leksikon). De vanligste plagene står i lista nedenfor.

Ved ortostatisk hypotensjon kan du kjenne svimmelhet, ørhet eller en følelse av å skulle besvime når du går fra liggende til sittende eller stående, og plagene forverres ofte i varme omgivelser (Store medisinske leksikon). I alvorlige tilfeller kan det gi besvimelse og fall med sår- og bruddskader, noe som er særlig relevant hos eldre, men svimmelhet og besvimelse kan også ha andre årsaker.

Før en besvimelse kan du bli svimmel, blek, svett og varm, få tunnelsyn, det kan svartne for øynene, og noen får piping eller susing i ørene (Store medisinske leksikon). Får du bare disse forvarslene uten å miste bevisstheten, kalles det nærsynkope.

Besvimelse, eller synkope, betyr at du mister bevisstheten en kort stund fordi hjernen får for lite blod, og den varer i sekunder til få minutter før du våkner av deg selv (Helsenorge). Store kramper, tungebitt og ufrivillig vannlating er uvanlig og kan bety at det var epilepsi og ikke en besvimelse.

Ifølge Store medisinske leksikon kan lavt blodtrykk gi:

• svimmelhet og ustøhet
• fall og bevissthetstap
• kvalme og flimring for øynene
• skjelving og tretthetsfølelse

Ortostatisk hypotensjon: svimmel når du reiser deg

Fall i blodtrykket når du reiser deg fra sittende eller liggende, kaller Store medisinske leksikon ortostatisme, og det skjer når kroppen ikke justerer blodtrykket raskt nok; det er ganske vanlig hos eldre over 65 år (Store medisinske leksikon). Stive pulsårer, blodtrykksmedisiner, dehydrering og enkelte sykdommer, blant annet diabetes, kan påvirke det.

Klassisk ortostatisk hypotensjon er et vedvarende fall i overtrykket på 20 mmHg eller mer i løpet av tre minutter etter at du har reist deg, eller et fall i undertrykket på 10 mmHg eller mer (Store medisinske leksikon). Undersøkelsen gjøres med blodtrykksapparat hos legen, på sykehus eller hjemme, og diagnosen kan stilles uavhengig av om du har symptomer.

Tilstanden ses sjelden hos personer under 65 år og er hyppigere ved diabetes, og fordi symptomene ofte er uspesifikke, er den underdiagnostisert (Store medisinske leksikon). Årsakene er hovedsakelig forstyrrelser i det autonome nervesystemet eller lavt blodvolum etter dehydrering eller blodtap, og en rekke legemidler kan utløse eller forverre den.

Noen får også lavt blodtrykk etter måltider, fordi blodtilførselen til tarmene øker når de spiser; dette kalles postprandial hypotensjon og er vanligst hos eldre og ved sykdommer som Parkinsons sykdom og diabetes (Store medisinske leksikon).

Hvorfor får man lavt blodtrykk? Vanlige årsaker

Alle legemidler som påvirker blodtrykket, kan gi svimmelhet, oftest i oppstarten og ved doseøkning, og bivirkningen avtar som oftest noen uker etter oppstart (Store medisinske leksikon). For kraftig effekt av midler for blodtrykket eller mot hjertesvikt er en relativt vanlig årsak til at eldre besvimer (Helsenorge).

Vasovagal synkope er den vanligste formen for besvimelse: hjerterytmen blir langsom, blodtrykket faller, og hjernen får for lite blod (Store medisinske leksikon). Ofte finner man ingen enkeltårsak.

Lavt blodtrykk er også en del av enhver form for sirkulasjonssvikt, som grovt sett skyldes pumpesvikt, mindre blodvolum, tap av motstand i kretsløpet eller en kombinasjon (Store medisinske leksikon). Et eksempel er alvorlig allergisk reaksjon, som kan gi blodtrykksfall med blekhet, kaldsvette og eventuelt bevisstløshet (Helsenorge).

Vanlige årsaker til lavt blodtrykk:

• legemidler: blodtrykkssenkende medisiner, men også medisiner mot Parkinsons sykdom og depresjon (Store medisinske leksikon)
• for lite væske: lavt blodvolum kan skyldes dehydrering eller blodtap (Store medisinske leksikon)
• graviditet, særlig i første og andre trimester (Store medisinske leksikon)
• alder: ortostatisk hypotensjon og lavt blodtrykk etter måltider er vanligst hos eldre
• reflekser: sterke smerter, synet av blod, sprøytestikk, emosjonelle påkjenninger, lite væske, lang tid stående og etter hard trening kan utløse en vasovagal besvimelse
• sjeldnere hormonsykdommer, som Addisons sykdom, lavt stoffskifte (hypotyreose), feokromocytom og nevroendokrine svulster

Er lavt blodtrykk farlig? Når det er ufarlig, og når det er et faresignal

Lavt blodtrykk er vanlig og som oftest uten symptomer (Store medisinske leksikon). Selve bevissthetstapet ved en vasovagal besvimelse er ufarlig og trenger ingen behandling, men du kan skade deg i fallet, og det er farlig å miste bevisstheten i enkelte situasjoner, for eksempel bak rattet (Store medisinske leksikon).

Hos yngre uten kjent eller mistenkt hjertesykdom er besvimelse stort sett ikke farlig, og reflekssynkope er ufarlig i seg selv så lenge du ikke skader deg eller besvimer svært ofte (Helsenorge). Besvimelse på grunn av hjertesykdom har derimot alvorlig prognose, inkludert risiko for død, dersom hjertesykdommen ikke blir funnet og behandlet.

Når besvimelsen ikke er typisk, bør legen utelukke tilstander som epileptisk anfall, sykdom på hjerteklaffene, hjerterytmeforstyrrelse og stor, skjult blødning (Store medisinske leksikon). Større skader i fallet, eller besvimelse mens du sitter eller ligger, gjør en vanlig vasovagal besvimelse mindre sannsynlig.

Dette er faresignaler som bør undersøkes, ifølge Helsenorge:

• du faller helt brått sammen uten forvarsel og føler deg fin like etterpå, som kan skyldes en pause i hjerterytmen
• du merker hjertebank like før du besvimer, som kan skyldes for rask hjerterytme
• du besvimer under fysisk anstrengelse, som kan skyldes kransåresykdom
• noen i nær familie har dødd plutselig og uventet
• du har kraftige kramper, biter deg i tunga, tisser på deg eller er forvirret i mange minutter etterpå, som kan tale for epilepsi

Hva kan du gjøre selv ved lavt blodtrykk?

Kjenner du symptomer, kan det være nok å sette deg ned, men mest effektivt er det å legge seg ned og heve bena, fordi hjernen og hjertet da kommer i samme høyde (Store medisinske leksikon). Blir du svimmel når du reiser deg eller etter mat, kan det hjelpe å reise deg langsomt og spise mindre og hyppigere måltider.

Ved ortostatisk hypotensjon gis det generelle anbefalinger om mer salt og vann for å øke blodvolumet, og kompresjonsstrømper og fysisk aktivitet kan lindre plagene (Store medisinske leksikon). Reflekssynkope behandles med mer væske og salt, styrketrening av bena og forklaring av mekanismen, slik at du kan sette eller legge deg ned ved forvarsler (Helsenorge).

Saltrådet gjelder disse tilstandene og ikke alle: for høyt blodtrykk sier Helsenorge tvert imot at du kan redusere blodtrykket ved å kutte ned på salt. Har du høyt blodtrykk eller bruker blodtrykksmedisin, skal du derfor ikke øke saltinntaket på egen hånd, men spørre legen.

Slutt ikke med en medisin uten å rådføre deg med legen, fordi bråstopp noen ganger kan være farlig eller gi ubehagelige bivirkninger (Helsenorge). Holder noen på å besvime, kan du hjelpe dem å sitte eller ligge raskt så de ikke slår seg, sette beina høyt og tilby noe å drikke når de er våkne.

Disse rådene kan forebygge plager:

• reis deg langsomt fra liggende eller sittende stilling
• drikk og spis nok, og unngå det du vet utløser besvimelser (Store medisinske leksikon)
• sett eller legg deg ned straks ved varseltegn som uvelhet, svette eller svimmelhet
• lær deg hvilke situasjoner som gir plager, og ta forholdsregler (Store medisinske leksikon)
• besvimer du ofte, unngå å klatre i stiger, bade alene eller kjøre motorkjøretøy (Helsenorge)

Når bør du kontakte lege, legevakt eller 113?

Ring legevakten på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente; det er gratis å ringe, og det anbefales å ringe for vurdering før du møter opp (Helsenorge). Eksempler er akutt sykdom eller alvorlig forverring, en slapp og medtatt person og mistanke om komplikasjoner i svangerskapet.

Tror du tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe 113 (Helsenorge), og ved mistanke om allergisk sjokk skal du ringe 113 øyeblikkelig (Helsenorge). Kontakt fastlegen i åpningstiden ved varige og kjente plager, og hvis det er usikkert om en besvimelse var en ufarlig vasovagal besvimelse.

Har du besvimt uten kjent årsak, skal du ikke kjøre før en forsvarlig utredning er gjort (Helsedirektoratets førerkortveileder). Blir du slapp og svimmel noen timer etter morgenmedisinene, bør du ta det opp med legen (Helsenorge).

Har du ett av disse symptomene, skal du alltid ringe 113, ifølge Helsenorge:

• nye lammelser i ansiktet, med vansker med å smile, le eller vise tenner
• nye lammelser i en arm, med vansker med å løfte begge armene
• nyoppståtte språkforstyrrelser, at du ikke finner ord eller snakker utydelig
• plutselig og uforklarlig ustøhet
• bevisstløshet eller nedsatt bevissthet
• brystsmerter i mer enn fem minutter (Helsenorge)
• at hjertemedisinen nitroglyserin virker dårligere enn vanlig
• uventet ubehag i brystet, generell uvelhet og kvalme

Slik utreder legen lavt blodtrykk og besvimelse

En god beskrivelse av hvordan du selv opplevde besvimelsen, er svært viktig, og det er også nyttig å høre hvordan det så ut for dem som så det (Helsenorge). Legen lytter på hjerte og lunger, måler puls og blodtrykk sittende og stående, masserer halspulsåren og tar et EKG, og hvis det ikke er tegn på hjertesykdom og du ikke besvimer ofte eller med skader, avsluttes utredningen ofte der.

Ved mistanke om hjertesykdom kan det bli aktuelt med ultralyd av hjertet, langtidsregistrering av hjerterytmen, arbeids-EKG eller en implantert loop-recorder som kan overvåke hjerterytmen i 2 til 7 år (Helsenorge). En vippetest, der du ligger på en benk som vippes opp til 70 grader i inntil rundt 20 minutter, gjøres sjelden nå fordi det er uklart hva resultatene betyr (Helsenorge).

Behandlingen av ortostatisk hypotensjon består i å rette opp årsaken der det er mulig og ellers redusere plagene, og dosereduksjon eller avslutning av legemidler som forverrer symptomene er ofte første tiltak (Store medisinske leksikon). Det finnes ingen medikamenter som er bevist effektive mot reflekssynkoper, og pacemaker gis helst ikke til pasienter under 40 år ved reflekssynkope (Helsenorge).

Henvises du med rytmeforstyrrelser, hjertebank eller besvimelser, har du etter Helsedirektoratets prioriteringsveileder veiledende rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med veiledende frist på 12 uker. Alarmsymptomer som besvimelse og nærsynkope kan endre fristen, mens uskyldig hjertebank uten mistanke om hjertesykdom kan få lengre frist, inntil 26 uker (Helsedirektoratets prioriteringsveileder).

Gravide, eldre og unge som besvimer

Det er vanlig med lavt blodtrykk i graviditeten, særlig i første og andre trimester, og tilstanden bedres vanligvis i siste tredjedel (Store medisinske leksikon). Lavere blodtrykk kan gjøre deg svimmel når du reiser deg raskt, og andre vanlige årsaker er at du har drukket lite eller fått jernmangel; Helsenorge råder deg til å reise deg sakte, drikke nok og unngå å ligge på ryggen hvis det gjør deg svimmel (Helsenorge).

Hos eldre ses ortostatisk hypotensjon hyppigst, og en systematisk oversikt i Journals of Gerontology fra 2020 samlet 20 studier og fant «orthostatic hypotension» hos 22,2 prosent av hjemmeboende over 60 år og hos 23,9 prosent i langtidsomsorg. Forfatterne påpeker likevel stor variasjon i målemetodene mellom studiene.

Eldre opplever ofte slapphet og svimmelhet noen timer etter morgenmedisinene, og noen ganger kan det hjelpe å ta for eksempel blodtrykksmedisin om kvelden i stedet, men det er legen som avgjør (Helsenorge). Fastlegene har plikt til å vurdere legemiddelgjennomgang for pasienter som bruker mer enn tre medisiner samtidig, og alkohol sammen med medisiner kan gi svimmelhet, ustøhet og fall (Helsenorge).

Vasovagal besvimelse er veldig vanlig, spesielt hos unge: mer enn én av tre opplever det i løpet av livet, og mer enn 85 prosent av besvimelsene hos mennesker under 40 år er vasovagale (Store medisinske leksikon). Den kan komme etter hard trening, men ikke under trening, og besvimer du under anstrengelse, bør legen undersøke hjertet.

Bilkjøring etter besvimelse

Besvimer du uten at det finnes en forklaring, er det ikke lov å kjøre bil før du har vært anfallsfri i seks måneder (Helsenorge). For førerkortgruppe 1 er helsekravet oppfylt etter seks måneder uten anfall hvis risikoen for nytt anfall er lav, og helseattest kan deretter gis for inntil to år av gangen før vanlig varighet gis fem år etter siste anfall (Helsedirektoratets førerkortveileder).

For førerkortgruppe 2 og 3 kreves to år uten anfall og at en relevant spesialist vurderer risikoen for nytt anfall som svært lav (Helsedirektoratets førerkortveileder). Det er legen som vurderer om helsekravet er oppfylt.

Ved reflekssynkope, vasovagal synkope og ortostatisk hypotensjon er helsekravet for førerkortgruppe 1 oppfylt, fordi slike besvimelser normalt ikke skjer mens du sitter (Helsedirektoratets førerkortveileder). For førerkortgruppe 2 og 3 må en relevant spesialist, som regel en kardiolog, utrede saken, og mangler forvarsler og utløsende faktorer, vurderes besvimelsen som uten avklart årsak.