En praktisk guide til manga-tegning. Lær proporsjoner, ansiktsuttrykk og hvordan du fanger dynamikk i stillinger – fra hodeform til store øyne.
Innhold i artikkelen (6)
Manga er ikke bare store øyne
Ifølge Store norske leksikon er manga det japanske ordet for tegneserier, og utenfor Japan brukes det også om en tegnestil. Typisk for mye populær manga er figurenes store øyne, strittende hår og enkel skyggelegging, men det finnes også mange serier med en mer realistisk strek.
Store øyne og små munner er altså bare en del av bildet. Mangastilen bygger på forenklede proporsjoner, tydelige ansiktsuttrykk og levende stillinger – og alt dette kan læres med system og jevnlig øving.
Målet med denne guiden er at du forstår hva som gjør en mangafigur uttrykksfull, og hvordan du kan bygge den opp selv, steg for steg.
Tall og trender
Japan har en meget stor tegneserieproduksjon. Ifølge Store norske leksikon publiseres mange japanske tegneserier som føljetonger i måneds- og ukeblader, og den klassiske samuraiserien Lone Wolf and Cub er rundt 8000 sider lang. Magasinet Shonen Jump ble på det meste solgt i seks millioner eksemplarer hver uke i Japan. Manga er ofte i svart-hvitt med enkelte innslag av farger, og tegningene er ofte overdrevne, med sterke uttrykk for følelser – nettopp det du skal øve på i stegene under.
Proporsjoner: Det usynlige rammeverket
Steg 1: Tegn en sirkel for hodet, og trekk en horisontal hjelpelinje gjennom den. Linjene hjelper deg å plassere øyne, nese og munn senere.
Steg 2: Tegn en smal hals under hodet, og bygg brystkassen som en enkel oval eller boks. Hold formene enkle – dette er bare et skjelett å tegne over.
Steg 3: Marker midje og hofter med enkle former, og koble dem til brystkassen med en buet midtlinje.
Steg 4: Tegn armer og bein som linjer med små sirkler for ledd (skuldre, albuer, knær). Sammenlign lengdene med hverandre underveis, slik at venstre og høyre side blir like.
Mange mangafigurer har et større hode i forhold til kroppen enn i virkeligheten, særlig i søte og komiske stiler. Vil du tegne mer realistisk, gjør du hodet mindre i forhold til kroppen.
Ansiktsstrukturer og uttrykk
Steg 1: Tegn to store øyne langs hjelpelinjen, med god avstand mellom dem. Fyll dem med pupiller og et lyst glanspunkt (refleks) for å gjøre dem levende.
Steg 2: Tegn nesen. I mye manga er nesen minimal – bare en liten linje eller et punkt.
Steg 3: Tegn munnen som en enkel linje. En bue oppover gir et smil, en bue nedover gir et trist uttrykk, og en liten O viser overraskelse. Uttrykket kommer fra munnen og øynene sammen.
Steg 4: Tegn øyenbrynene. De er viktige for uttrykket: sammentrukne øyenbryn viser sinne, løftede øyenbryn viser overraskelse, og bryn som heller nedover mot sidene viser tristhet.
Steg 5: Tegn håret. Det er her personligheten kommer inn. Langt, kort, krøllete eller rett hår forteller noe om figuren før den har sagt et ord.
Dynamiske poser: Slik gjør du karakteren levende
Stive figurer ser livløse ut. En god positur har en S-kurve eller en tydelig bevegelseslinje. Står hele kroppen helt rett, ser det militært ut. Bøyer du hofter og rygg, ser figuren naturlig og levende ut.
Tegn først en bevegelseslinje gjennom ryggraden fra hode til føtter. Linjen skal ikke være rett, men buet. Heller skuldrene én vei, heller hoftene gjerne motsatt vei. Det skaper balanse og dynamikk.
Armene skal ikke henge rett ned, men ha vinkler som passer handlingen. Det samme gjelder beina. En figur som løper, ser annerledes ut enn en som står, og en som sitter, ser annerledes ut enn en som ligger. Posituren forteller hva som skjer.
Øvelse: Tegn den samme figuren i ti forskjellige stillinger og stemninger – sittende, stående, løpende, hoppende, liggende, dansende, redd, glad, sint og lei seg. Når du kan holde ansiktet gjenkjennelig i alle ti, har du forstått dynamikk.
Slik starter du øving i dag
Skaff deg en skissebok og tegn litt hver dag. Start med enkle figurer – sirkel for hodet, oval for brystkassen og linjer for armer og bein. Ikke prøv å tegne detaljer ennå; de kommer senere.
Når grunnformene sitter, legger du til ansiktsdetaljer – øyne, munn og øyenbryn. Deretter hår, og så positurer: den samme figuren i ti stillinger.
Etter noen måneder med jevnlig øving har du et grunnlag. Det betyr ikke at du tegner manga på profesjonelt nivå, men at du forstår systemet – og det er et godt utgangspunkt.
Tegn av figurer fra favorittmangaene dine og analyser dem. Hvordan tegner de hår? Hender? Dynamiske positurer? Å kopiere for å øve er en vanlig måte å lære på, men publiserer du tegningene, bør du lage egne figurer.
Emner
