Maglev-tog svever uten friksjon og kan nå over 500 km/t. Japan bygger og Kina har verdens eneste høyhastighets svevetog. Hva med Norge?
Innhold i artikkelen (7)
Toget som ikke berører skinnene
Japan bygger for tiden maglev-linjen Chūō Shinkansen mellom Tokyo og Nagoya, med en planlagt topphastighet på 505 kilometer i timen, ifølge Store norske leksikon om Shinkansen. Den foreløpige fartsrekorden for maglev-tog er 603 kilometer i timen, satt på en teststrekning i Japan i 2015, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. I Shanghai ble en 30 kilometer lang maglevlinje til flyplassen tatt i bruk i 2002 og er foreløpig verdens eneste høyhastighets svevetog, ifølge Store norske leksikon om magnetbane.
Hvordan magneter kan løfte og skyve et tog
Magnetbane, eller maglev, er et jernbanesystem basert på bruk av magnetisme og lineære induksjonsmotorer der togene beveger seg på et banelegeme med magnetfelt i bunnen og styres av magnetfelt langs sidene, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. Det har vært arbeidet ut fra to prinsipper: elektromagnetikk, der magnetenes tiltrekningskraft utnyttes, og elektrodynamikk, der superledende magneter løfter vognene og holder dem svevende, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. Begge systemer bruker lineær induksjonsmotor, noe som i praksis betyr at togene er det bevegelige elementet i motoren, ifølge Store norske leksikon om magnetbane.
Økonomi og virkelighet – lærdommer fra tidligere prosjekter
Historiske maglev-prosjekter viser at økonomi og teknisk modenhet avgjør om banene blir realisert. En maglevbane mellom Berlin og Hamburg ble vedtatt i 1994, men ble oppgitt i 2000 og erstattet med en ny ICE-linje, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. I Birmingham ble en 600 meter lang maglevlinje til flyplassen nedlagt på grunn av tekniske problemer etter 11 år, ifølge Store norske leksikon om magnetbane.
Norsk jernbanenett og maglev
Norges jernbanenett er på 4208 kilometer (2017), hvorav 2459 kilometer er elektrifisert, ifølge Store norske leksikon om jernbane. Hele 25 prosent av banenettet ligger i svinger med mindre enn 500 meters radius, og omkring 75 prosent ligger i stigning eller fall, ifølge Store norske leksikon om jernbane. I Norge legges det opp til hastigheter på 200–250 kilometer i timen på nye eller oppdaterte banestrekninger, ifølge Store norske leksikon om jernbane. De siste tiårene har fokuset vært på oppgradering og utvidelse av eksisterende banenettene, ifølge Store norske leksikon om jernbane.
Hvilken miljøgevinst er det virkelig?
Ifølge Store norske leksikon om magnetbane kan maglev-systemer oppnå høye hastigheter med lavere energiforbruk enn vanlig høyhastighetsjernbane. I Norge er miljøgevinster en del av vurderingen når jernbanenettet skal oppgraderes og utvides, ifølge Store norske leksikon om jernbane.
Utvikling i Asia, USA og Europa
Maglevteknologi er under kraftig utvikling i Asia, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. Den japanske Chūō-linjen er beregnet tatt i bruk i 2027 mellom Tokyo og Nagoya, og i 2045 skal den forlenges til Osaka, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. Også i USA driver man forsøk med magnetbaner, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. I Europa konkurrerer høyhastighetstog som TGV og ICE med fly på strekninger opptil 500 kilometer, ifølge Store norske leksikon om jernbane.
Tall og trender
Togene kan i dag oppnå en toppfart på over 600 kilometer i timen, og man regner normal kjørehastighet til 500 kilometer i timen, ifølge Store norske leksikon om magnetbane. Den planlagte japanske Chūō-linjen skal ha tog med 14 vogner og plass til rundt 1000 passasjerer, ifølge Store norske leksikon om magnetbane.
Emner
