Marihøner i hagen: biologisk kontroll av bladlus — og reglene for å kjøpe dem

Marihøner i hagen — effektivt og miljøvennlig

Bladlus er et av de vanligste skadedyrproblemene i norske hager, og marihøner (Coccinellidae) er blant naturens mest effektive rovdyr mot dem. I stedet for kjemisk sprøyting kan bladluskolonier reduseres av marihøner, som lever av å spise bladlus i både larve- og voksenstadiet.

Det er likevel en viktig forskjell mellom det mange tror og det som faktisk er lov: å kjøpe ferdigpakkede marihøner og slippe dem ut i hagen mot bladlus er ikke en godkjent praksis i Norge. Denne artikkelen går gjennom hvordan marihøner fungerer som nyttedyr, hva reglene faktisk sier om kjøp og utsetting, og hva som er en anbefalt fremgangsmåte for å få flere marihøner i hagen.

Hva er marihøner? Biologien bak insektet

Marihøner tilhører billefamilien Coccinellidae, som på verdensbasis omfatter over 6000 arter, ifølge Store norske leksikon. I Norge er det registrert rundt 55 naturlige arter i tillegg til fire innførte arter, og norske marihøner er mellom 1 og 9 millimeter lange. En av de vanligste norske artene er toprikket marihøne (Adalia bipunctata), som er 3,5–5,5 millimeter lang, utbredt i hele landet nord til Polarsirkelen, og har status som livskraftig (LC) på den norske rødlisten, ifølge Store norske leksikon.

Den fremmede harlekinmarihønen (Harmonia axyridis) er kjent for en stor appetitt: en voksen harlekinmarihøne kan spise opptil 65 bladlus per dag, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Marihønelarver er generelt enda mer rovlystne enn de voksne insektene, og kan spise flere hundre bladlus i løpet av larvestadiet før de forpupper seg, ifølge Store norske leksikon. De fleste marihøner lever mindre enn ett år som voksne.

Hvordan fungerer biologisk kontroll?

Biologisk kontroll betyr å bruke naturlige fiender for å regulere populasjonen av skadedyr. I stedet for å fjerne alle bladlusene med kjemikalier lar man naturen ta over jobben. Marihøner er spesialiserte bladlusrovdyr, og når de oppdager en koloni av bladlus på en plante, blir de værende så lenge det finnes mat der. Bladluspopulasjonen reduseres gradvis over noen uker, uten annet tiltak enn å la marihønene jobbe.

En fordel med denne metoden er at den ikke forgifter plantene eller jorden rundt dem. Kjemisk sprøyting dreper også andre nyttige insekter, som bier og rovinsekter som selv lever av skadedyr. Marihøner fungerer dermed ikke bare som bladluskontroll, men er også en del av et større økologisk system i hagen. Når bladlusene er borte, søker marihønene nye matkilder eller går i dvale for vinteren.

Hvilke skadedyr angriper marihøner?

Bladlus er det vanligste skadedyrproblemet marihøner brukes mot i norske hager. På roser er det ofte rosebladlus (Macrosiphum rosae) som angriper unge skudd og knopper, og som også kan finnes på bringebær og jordbær, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Marihøner jakter på de fleste bladlusarter de kommer over, samt på noen skjoldlus, men er ikke like effektive mot alle skadedyrgrupper.

På løk, purre og gressløk er det ofte løkbladlus som skaper problemer. Arten har svært mange vertplanter og kan gi sterk veksthemming og bladkrymping, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Riktig identifisering av bladlusarten er nyttig før man vurderer tiltak, siden ulike skadedyr kan kreve ulik oppfølging.

Tallene bak insektet

Marihøner har en imponerende appetitt på bladlus. Her er de viktigste tallene, med kilde for hver påstand.

• En voksen harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) spiser opptil 65 bladlus per dag, ifølge NIBIOs plantevernleksikon.
• En marihønelarve spiser flere hundre bladlus i løpet av larvestadiet før den forpupper seg, ifølge Store norske leksikon.
• Det finnes over 6000 marihønearter i verden, og rundt 55 naturlige arter i Norge i tillegg til fire innførte arter, ifølge Store norske leksikon.
• Norske marihøner er mellom 1 og 9 millimeter lange, og de fleste lever mindre enn ett år som voksne, ifølge Store norske leksikon.

Kjøp av marihøner — hva er faktisk lov?

Det finnes ingen leverandør i Norge som lovlig selger marihøner for utsetting mot bladlus i hagen. Det eneste marihøne-nyttedyret som er godkjent for salg og bruk i Norge, er Cryptolaemus montrouzieri, som brukes mot mellskjoldlus i veksthus og innendørs — ikke mot bladlus utendørs, ifølge Mattilsynets register over godkjente nytteorganismer. Godkjenningen gjelder til og med 2032.

Produktet selges under navn som Cryptoline, Cryptobug og Ullusmarihøne, blant annet hos leverandøren Nyttedyr.no, hvor en pakke på 25 eller 100 individer kostet fra 560 til 1270 kroner. Godkjenning av nyttedyr som plantevernmiddel forutsetter at både landbruksmessig effekt og økologisk risiko er vurdert av Mattilsynet, noe som forklarer hvorfor så få arter er godkjent.

Hvordan få flere marihøner i hagen, i praksis

Siden det ikke finnes et godkjent produkt for å kjøpe og slippe marihøner mot bladlus utendørs, er den anbefalte metoden å samle marihøner som allerede finnes i nærmiljøet og sette dem på planter som er angrepet av bladlus. Rådet kommer fra insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO, som peker på at kommersielle marihøner som selges i andre europeiske land er av utenlandsk opprinnelse, med usikker økologisk risiko ved utsetting i norsk natur.

Import og utsetting av fremmede organismer krever i utgangspunktet tillatelse fra Miljødirektoratet, med mindre organismen står på en av unntakslistene i forskrift om fremmede organismer. Regelen gjelder bevisst utsetting; den rammer ikke arter som etablerer seg på egen hånd. For å tiltrekke flere marihøner naturlig hjelper det å la noen bladluskolonier stå som matkilde, unngå kjemisk sprøyting, og la visne planterester og bark ligge om høsten som overvintringssted.

Hva sier forskningen om marihøner som nyttedyr

Insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO har forklart hvorfor kommersielle marihøner ikke er en løsning i Norge: syvprikket og toprikket marihøne selges som nyttedyrpreparater i flere europeiske land, men disse er ikke godkjent for salg og bruk i Norge fordi marihønene i preparatene er av utenlandsk opprinnelse, og man er usikker på den økologiske risikoen ved å slippe dem ut i norsk natur. I stedet anbefaler hun å samle marihøner i nærmiljøet og sette dem ut på bladlusangrepne planter, ifølge NIBIO.

Vanlige feil og misforståelser

En vanlig misforståelse er å forvente at marihøner skal fjerne en bladluskoloni umiddelbart. I praksis tar det tid før en bladluspopulasjon blir merkbart redusert, og resultatet kommer gradvis snarere enn over natten. En annen feil er å tro at marihøner spiser alle typer skadedyr — de er i hovedsak bladlusspesialister, og andre skadedyr som hvitfly eller trips krever egne tiltak.

Marihøner flyr fritt og blir ikke nødvendigvis på samme plante eller i samme hage over tid, særlig hvis en bladluskoloni blir liten eller flyttes av vinden. Det er en naturlig del av hvordan de oppfører seg, ikke et tegn på at noe gjøres feil.

Kostnader og hvem som har ansvar for godkjenning

De økonomiske og regulatoriske tallene som er verdt å kjenne til før man vurderer marihøner mot bladlus.

• Kun én marihønebasert art, Cryptolaemus montrouzieri, er godkjent som plantevernmiddel i Norge, med godkjenning til og med 2032, ifølge Mattilsynet.
• Godkjenningen gjelder bruk mot mellskjoldlus i veksthus og innendørs, ikke mot bladlus utendørs.
• En pakke med 25–100 individer av dette produktet kostet fra 560 til 1270 kroner hos Nyttedyr.no.
• Harlekinmarihønen er klassifisert med svært høy risiko (SE) på Artsdatabankens fremmedartsliste 2023, og har etablert seg i Norge på egen hånd, særlig i Oslo-området.

Marihøner på balkongen og i mindre hager

Også i mindre hager og på balkonger kan man tiltrekke marihøner naturlig, uten å kjøpe og slippe ut ferdigpakkede insekter. Blomstrende planter som gir nektar og pollen tidlig i sesongen kan trekke til seg marihøner som allerede finnes i nærområdet. Å la noen bladlus være i live som matkilde tidlig i sesongen, og å unngå bredspektret kjemisk sprøyting, er blant tiltakene NIBIO peker på som mer treffsikre enn å bestille insekter man ikke vet opprinnelsen til.

Sjekkliste før du bestiller

En sjekkliste for å få flere marihøner i hagen på lovlig og treffsikkert vis.

• Bekreft skadedyret: ta bilde av bladlusene og sammenlign med artsbeskrivelser, siden ulike bladlusarter kan kreve ulik oppfølging.
• Sjekk hva som faktisk er godkjent: ingen marihøneart er godkjent for salg og utsetting mot bladlus utendørs i Norge, ifølge Mattilsynets register.
• Samle lokale marihøner i nærmiljøet og sett dem på angrepne planter, som anbefalt av NIBIO, i stedet for å bestille fra utlandet.
• Tiltrekk marihøner naturlig med tidligblomstrende planter, og ved å la noen bladluskolonier stå som matkilde.
• Unngå kjemisk sprøyting i perioden marihønene er aktive på plantene.
• La visne planterester, bark og løv ligge om høsten som overvintringssted for marihøner.
• Følg med over tid: bladluspopulasjonen reduseres gradvis, ikke over natten.

Hvorfor kommersielle marihønepakker ikke er svaret i Norge

Selv om marihøner er dokumentert effektive bladlusrovdyr, finnes det ingen norsk leverandør som selger marihøner til utsetting mot bladlus i hagen, og det finnes heller ingen godkjenning for et slikt produkt. Det eneste godkjente marihøne-nyttedyret, Cryptolaemus montrouzieri, er godkjent for et helt annet bruksområde: mellskjoldlus i veksthus, ikke bladlus utendørs, ifølge Mattilsynet.

Årsaken er økologisk risiko: kommersielle marihønepreparater som selges i andre europeiske land er av utenlandsk opprinnelse, og myndighetene er usikre på konsekvensene av å slippe dem ut i norsk natur, ifølge insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO. Det samme forsiktighetsprinsippet gjelder harlekinmarihønen, som har etablert seg i Norge på egen hånd og er vurdert med svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste, blant annet fordi den kan utkonkurrere norske marihønearter.

Konkrete neste steg for deg

Har man bladlus i hagen eller på balkongen og ønsker en ikke-kjemisk løsning, er det ikke mulig å bestille og slippe ut marihøner lovlig i Norge i dag. Det som faktisk fungerer og er lovlig, er å samle marihøner som allerede finnes lokalt og flytte dem til de angrepne plantene, samt å legge til rette for at flere marihøner etablerer seg naturlig i hagen.

Ønsker man et godkjent nyttedyrprodukt mot et annet skadedyr, som mellskjoldlus i veksthus, er Cryptolaemus montrouzieri det eneste marihøne-alternativet som faktisk er godkjent og til salgs i Norge per i dag.