Marihøner: hagenyttedyr nr. 1

Naturens beste bladlusjeger

Marihøner er små, runde insekter, men flere arter er effektive rovdyr mot bladlus. En voksen harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) kan spise opptil 65 bladlus per dag, ifølge NIBIOs plantevernleksikon, og en larve av sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) må spise minst 300–400 bladlus for å fullføre larvestadiene og bli voksen, ifølge NIBIO.

I stedet for å sprøyte med kjemikalier som skader både bladlus, planter og andre insekter, kan man legge til rette for at marihøner som allerede finnes i nærmiljøet etablerer seg i hagen.

Slik tiltrekker du marihøner

Marihøner tiltrekkes av arter med lett tilgjengelig nektar, som erteblomster og selje, mens skjermplanter som dill og fennikel, bokhvete og åpne blomster som kornblomst og solsikke tiltrekker et bredere spekter av nyttedyr, ifølge Norsk Landbruksrådgiving. Unngå å sprøyte med plantevernmidler der marihønene skal etablere seg, også de «milde» typene, siden de skader både bladlus og marihøner.

La noen områder av hagen gro vilt, og la visne planterester, bark og løv ligge om høsten som overvintringssted. Marihøner søker ly for vinteren i jorda, steinrøyser eller barksprekker, ifølge Store norske leksikon.

Fra egg til voksen marihøne

Etter paring om våren legger hunnen klumper med gule egg på blader i nærheten av bladluskolonier, som regel i mai–juni. Larvene klekkes og spiser bladlus gjennom fire larvestadier før de forpupper seg og blir til voksne marihøner utover sommeren, ifølge Plantevernleksikonet og NIBIO.

De fleste norske artene, deriblant sjuprikket og toprikket marihøne, trenger en kuldeperiode (diapause) før de parer seg, og har derfor vanligvis bare én generasjon i året, ifølge Naturfagsenteret. Jo tidligere hagen blir attraktiv for marihøner om våren, jo før kan de begynne å redusere bladluspopulasjonen.

Tall og fakta

Norge har rundt 55 naturlige marihønearter og fire innførte arter, av verdens over 6000 arter, ifølge Store norske leksikon. En voksen harlekinmarihøne kan spise opptil 65 bladlus per dag, og en larve av sjuprikket marihøne må spise minst 300–400 bladlus for å bli voksen, ifølge NIBIOs plantevernleksikon og NIBIO.

Å kjøpe marihøner — hva er faktisk lov?

Det finnes ingen norsk leverandør som lovlig selger marihøner for utsetting mot bladlus i hagen. Det eneste marihøne-nyttedyret som er godkjent for salg og bruk i Norge, er Cryptolaemus montrouzieri, som brukes mot mellskjoldlus i veksthus og innendørs — ikke mot bladlus utendørs, ifølge Mattilsynets register over godkjente nytteorganismer. Import og utsetting av andre fremmede organismer som ikke finnes naturlig på stedet, krever i utgangspunktet tillatelse fra Miljødirektoratet, ifølge forskrift om fremmede organismer.

Den anbefalte metoden er i stedet å samle marihøner som allerede finnes i nærmiljøet, og sette dem ut på planter som er angrepet av bladlus, ifølge insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO. Da blir de værende i hagen, og nye generasjoner etablerer seg uten kostnad.

Bygg et sunt hageøkosystem

Ved å legge til rette for marihøner og andre nyttedyr, bygger man et mer selvregulerende hagemiljø med mindre behov for kjemisk sprøyting. Det kommer både plantene, insektene og resten av økosystemet i hagen til gode.

Plant nektarrike blomster, unngå kjemisk sprøyting, og la marihønene som allerede finnes i nærmiljøet gjøre jobben.