Marihøner spiser bladlus i store mengder. Se hvordan du lokker dem til hagen, hva de trenger gjennom året – og hva loven sier om å kjøpe og sette ut insekter selv.
Kort fortalt
- Marihønearter i Norge
- Rundt 55, av verdens over 6.000 (Store norske leksikon)
- Bladlus én larve spiser
- Minst 300–400 for å bli voksen (NIBIO)
- Å kjøpe og sette ut insekter
- Krever tillatelse for arter som ikke finnes naturlig på stedet, ifølge forskrift om fremmede organismer
Innhold i artikkelen (5)
Den røde heltinnen i hagen
Om sommeren og våren, når bladlus invaderer hagen, er det lett å bli motløs. Tusenvis av små insekter suger næringssaft fra plantene, og etter hvert blir bladene klebrige av honningdogg, den sukkerholdige avføringen som også tiltrekker sotsopp. Da kan marihønen være til hjelp: med sitt røde skall prikket med sorte flekker ser den søt og uskyldig ut, men både den voksne marihønen og larven er glupske rovdyr på bladlus.
Norge har rundt 55 marihønearter av verdens over 6.000, ifølge Store norske leksikon. Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er den best kjente og mest utbredte arten i landet, ifølge Artsdatabanken. Den røde fargen med sorte flekker er et klassisk advarselssignal i naturen, og både larve og voksen lever hovedsakelig av bladlus.
Bladlus vs. marihøne — kamp på mikroskala
Bladlus er små, myke insekter som suger næringssaft fra planter med sine stikkende og sugende munndeler. Angrepne planter svekkes, bladene kan krølle seg, og bladlusene skiller ut honningdogg, en klebrig, sukkerholdig væske som tiltrekker fuktighet og sotsopp. Ved kraftige angrep kan planten visne.
Her gjør marihønen, og særlig larven, størst nytte. Larven til sjuprikket marihøne må spise minst 300–400 bladlus for å fullføre sine fire larvestadier og bli til en voksen marihøne, ifølge NIBIO. Store norske leksikon bekrefter at hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. Larven er avlang og mørk med tornete rygg, og ser helt annerledes ut enn den kulerunde, voksne marihønen.
Tall og statistikk
De konkrete tallene kommer fra NIBIO: larven til sjuprikket marihøne må spise minst 300–400 bladlus for å fullføre de fire larvestadiene og bli voksen, og et enkelt marihønepar kan stå bak avkom på rundt 200 larver som til sammen spiser minst 80.000 bladlus i løpet av en sommer. Ifølge Store norske leksikon er både larver og voksne i hovedsak bladlusetere, men marihøner er generalister som også tar egg og larver av andre insekter, samt pollen, når bladlus er knapt.
Hvordan få marihøner til hagen din?
Marihøner tiltrekkes av lett tilgjengelig nektar. Norsk Landbruksrådgiving peker på erteblomster, som kløver og vikker, og selje som gode nektarkilder for marihøner spesielt, mens skjermplanter som dill og fennikel, bokhvete og åpne blomster som kornblomst og solsikke tiltrekker et bredere spekter av nyttedyr, blant dem blomsterfluer og nettvinger. En planteblanding som blomstrer fra april til september gir nyttedyrene tilgang på nektar og pollen også når bladlusa er knapp.
Unngå sprøyting med plantevernmidler der marihønene skal etablere seg — også «milde» midler kan skade både voksne og larver. Det er derimot ikke fritt fram å kjøpe og sette ut marihøner selv: etter forskrift om fremmede organismer kreves det tillatelse for å sette ut arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig på stedet, og unntaket for privatpersoner gjelder bare landlevende planter i hagen, ikke insekter. De marihønene som faktisk selges til norske hobbygartnere, som Ullus Marihøne (Cryptolaemus montrouzieri), er dessuten godkjent for bruk mot ullus i veksthus og innendørs beplantning, ikke for utsetting mot bladlus utendørs. NIBIO-forsker Nina Svae Johansen anbefaler i stedet å samle marihøner i nærmiljøet og sette dem ut på bladlusangrepne planter, siden larvene ikke kan fly bort slik de voksne kan, ifølge NIBIO.
Marihønenes livssyklus gjennom året
Om våren våkner de voksne marihønene fra vinterdvalen. Etter paring legger hunnen klumper med gule egg på blader i nærheten av bladluskolonier, som regel i mai–juni. Larvene klekkes og går gjennom fire larvestadier før de forpupper seg og blir til voksne marihøner utover sommeren, ifølge Plantevernleksikonet og NIBIO. De fleste norske artene, deriblant sjuprikket og toprikket marihøne, trenger en kuldeperiode (diapause) før de parer seg, og har derfor bare én generasjon i året, ifølge Naturfagsenteret.
Om høsten søker marihønene ly for vinteren, ofte i store kolonier i jorda, steinrøyser eller barksprekker, ifølge Store norske leksikon. Store samlinger av marihøner som overvintrer inne i husvegger er som regel den asiatiske harlekinmarihønen (Harmonia axyridis), en fremmed art som ble påvist i Norge i 2006 og siden har blitt svært vanlig i og rundt Oslo. Arten er vurdert til svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste fordi den fortrenger stedegne arter, blant annet ved å spise egg og larver av sjuprikket og toprikket marihøne, ifølge Naturfagsenteret. Verken den eller andre fremmede marihøner bør samles inn og spres videre. Vil du hjelpe de stedegne artene gjennom vinteren, holder det å la løv, kvist og steinrøyser ligge urørt i et hjørne av hagen.
Emner
