En praktisk guide til hvordan du tiltrekker marihøner til hagen og hjelper dem gjennom vinteren, med kildebelagte tall om artsmangfold og bladluskonsum.
Kort fortalt
- Arter i Norge
- Ca. 54 (NIBIOs plantevernleksikon)
- Arter i verden
- Over 6 000 (Store norske leksikon)
- Bladlus per larve
- Minst 300–400 før den blir voksen (NIBIO)
Innhold i artikkelen (5)
Naturens beste insektdrepere
Marihøner er små, fargerike hjelpere som jobber uten lønn. Både larvene og de voksne marihønene er kjøttetere som lever av bladlus og andre myke skadedyr, og de regnes som noen av hagens mest nyttige insekter.
Fordi flere ønsker å unngå kjemiske sprøytemidler, brukes marihøner ofte som biologisk skadedyrkontroll i hager og på gårder. Det skal ikke mye til for å få dem til å trives hos deg.
Tall og trender
Norge har rundt 54 registrerte marihøne-arter, og på verdensbasis er det beskrevet over 6 000 arter, ifølge NIBIOs plantevernleksikon og Store norske leksikon. En larve av syvprikket marihøne må spise minst 300–400 bladlus for å bli voksen, og et marihønepar som får 200 larver kan sammen spise minst 80 000 bladlus i løpet av en sommer, ifølge NIBIO. Ikke alle marihøner er ønsket: harlekinmarihøne (Harmonia axyridis), en asiatisk art som har spredt seg i Europa, er vurdert til svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste og har vært etablert i Norge siden 2006, ifølge Artsdatabanken.
Hvorfor trenger hagen din marihøner?
Bladlus er en av de vanligste hageplagene. De formerer seg raskt, svekker planter ved å suge saft fra dem, og kan spre virus. Kjemiske sprøytemidler fungerer, men dreper også nyttige insekter.
Marihøner legger egg i klynger på blader nær bladluskolonier fra mai/juni. Larvene utvikler seg gjennom flere stadier utover sommeren, blir til puppe, og klekker som voksen marihøne i august/september, ifølge NIBIOs plantevernleksikon.
Slik tiltreker du marihøner til hagen
Unngå sprøytemidler i hagen — også «naturlige» sprøytemidler kan skade marihøner og andre nyttige insekter.
La noen deler av hagen være litt «vill». Marihøner overvintrer som voksne, gjerne i store samlinger i løv på bakken, i sprekker i trær, under steiner eller i husvegger, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. Tette bunter av tørre plantestengler og et lag med visne blader gir dem et sted å gjemme seg gjennom vinteren.
Marihøner — investeringen som løser seg selv
Å etablere en marihøne-populasjon i hagen er en investering som varer år etter år. Etter det første året vil marihønene gjerne returnere, særlig hvis du holder miljøet attraktivt for dem.
Resultatet er færre skadedyr, mindre bruk av kjemikalier, og en sunnere hage. Det finnes få bedre måter å kombinere nytte og naturvern på.
Emner
